Veien kulturminnepark - hringariki

Siden jeg var så heldig å bli trukket ut for å kunne bidra med et eksemplar av mine bilder til bildedutstillingen ved Veien kulturminnepark. Ja så må man jo nesten titte innom en tur. 

Jeg har aldri vært inne her tidligere, så jeg var litt spent. Åpenbart så hadde jeg litt høye forventninger. Dette stedet kunne en fått mye mer ut av spør du meg.

Mange flotte bilder var utstilt, men ingen wow følelse for noen av dem egentlig. 

Når jeg først var der så måtte jeg ta runden for å se hva stedet hadde å by på. 

Veien Kulturminnepark – bli med tilbake i tid og besøk det fantastiske langhuset på Hønefoss. Bli også med inn i museet for de mange skiftende utstillinger, eller den nydelige faste utstillingen fra tidlig jernalder. Veien Kulturminnepark - bli kjent med vikingenes forfedre.

På Buskeruds tusenårssted ligger et rekonstruert langhus fra romertiden - en hall - og fylkes flotte arkeologiske museum tett opp til et av Østlandets største gravfelt fra forhistorisk tid.

I 1500 år var Veien et hellig møtested hvor prestinner ofret til gudene, og konger rådde fra sine storslåtte haller. Over 60 generasjoner gravla sine døde i gravfeltet, mange i gravhauger, i et område som utgjør i dag over 100 dekar. Gjennom den nye faste utstillingen ved museet vil du gjennom arkeologiske funn fra hele Buskerud vandre fra istidens slutt til vikingtiden, få vite hvordan mennesker brukte og formet landskapet rundt seg, se hvordan samfunnene over tid ble gradvis mer komplekse gjennom revolusjonerende innovasjoner som jordbruket, og vid og langstrakte kontaktnettverk.

Museet huser også skiftende utstillinger gjennom året, og med audioguide kan du oppleve Veien i eget tempo. Det er aktiviteter for hele familien både i utstillingen og i langhuset, hvor en kan prøve alt fra å kutte med flintkniver til bueskyting og spydkast.Museumsbutikken har mye spennende å by på for både liten og stor, og i kafeen fås et varierende tilbud som kan nytes mens en tar inn den storslåtte panoramautsikten som strekker seg fra gravfeltet i nord til Tyrifjorden i sør. Vi organiserer gjerne gruppebesøk og omvisninger av museet og langhuset, så vel som catering.

I løpet av året har de faste aktiviteter som Eventyrspill, publikumsarrangement og konserter.

Gammelt langhus, her kunne du bruke kostymet og ta en selfi.

Vikingtiden, både voldelig og spennende.

Ned trappa så var det en kunstutstilling

Jeg fant hele utstillingen i overkant provoserende, men alt er vel lov å si bare man kaller det kunst og ytringsfrihet kanskje?

Spillefilmen UTØYA 22. JULI

Jeg tror med hånda på hjertet at alle vet hva de gjorde og hvor de var når 22. juli 2011 led mot ettermiddag og utover kvelden. Jeg tror alle fulgte med på TV, radio og i nettaviser. Vi gjorde oss alle opp våre tanker og følelser. Når noe slikt skjer i Norge, men ikke bare i samme landet du bor, men i nærmiljøet. Ja, for Utøya er ikke mange milene hjemmefra. I ukene som fulgte var ALLE bare gode venner og konkurrenter og fiender masjerte og kjørte konvoier og gud vet hva de ikke gjorde for å vise at ting ikke var greit. Det ble i alle fall en skikkelig opptur for blomsterforhandlerne og Norge gikk tom for roser. 

En stor mengde fakta fra AUFs sommerleir 22.juli 2011 er allerede gjengitt i rettsaker, bøker og media. Men de færreste av oss vet mye om den ufattelige panikken og forvirringen som oppstod, eller de umulige valgene ofrene ble stilt overfor. En terror som påførte så mange en frykt og sorg de må leve med resten av sitt liv.

UTØYA 22. JULI er skrevet på bakgrunn av vitneskildringer og kjente fakta, og skapt i tett dialog med flere overlevende. Av respekt for ofrene og deres pårørende, er karakterer og enkeltopplevelser oppdiktet. I filmen møter vi Kaja (18) og hennes venner på sommerleiren, og ser hendelsene slik de kunne ha sett ut for noen på øya. Filmen starter når ungdommene, sjokkerte over bombeangrepet i Oslo, betrygger sine pårørende med at de er langt unna. Den trygge atmosfæren brytes da skudd høres. Så følger vi Kaja i hennes kamp for å overleve - minutt for minutt.

Mye av det som har vært skrevet og sagt i media har handlet om terroristens manifest, dom, soningsforhold og navnebytte. Med spillefilmen UTØYA 22. JULI har regissør Erik Poppe ønsket å beskrive ungdommens kamp for å overleve det ubegripelige, og bringe oppmerksomhet tilbake til ofrene; de drepte og de som overlevde, deres pårørende, familier og etterlatte:

"Deres opplevelse av denne politiske terroren kan vanskelig beskrives med ord. Jeg håper filmen kan bidra til vår medfølelse og omsorg for dem som er tilbake, og skape større forståelse for hvordan tilfeldighetene rådet over alles skjebner i det kaoset som oppstod da ondskapen slo ned." ERIK POPPE

Når jeg hørte at det skulle lages en film om hendelsen, det var jo bare et tidsspørsmål før den første filmen dukket opp, så var jeg veldig sikker på at det var en av de få filmene jeg skulle få med meg. Tror det var lurt å vinkle den fra ungdommenes side og ikke fra Anders sin side. De filmene dukker tidsnok opp, og de filmene kommer jeg trolig ikke til å se. 

Jeg regnet med at det hadde vært stor pågang for å få billetter til premieren i kveld, så jeg kikket stadig etter for å kjøpe på nettet. Det varte og det rakk, somregel så blir de lansert en ukes tid i forveien, men ikke denne gangen. Jeg sendte til slutt en mail til kinoen for å høre. Jo på tirsdag var dagen. Men jammen så varte og rakk det utover tirsdagen også før de ble tilgjengelige. Jeg og Helle var enige om at dette var en film en måtte se først, før andre begynte å snakke om den etter å ha sett den. Jeg tror det ville ødelagt mye av opplevelsen. Helt ubevisst så påvirker det andre sier om en ting som du ikke har sett selv. Dette var en film vi møtte opp til med helt blanke ark, da kun ett eneste bilde er sluppet som trailer i forkant.

"Utmattende, trist og dramatisk, men også verdig og respektfull. Filmen «Utøya 22. juli», som har premiere i dag, gjorde sterkt inntrykk på førpremierens publikum lørdag. I dagene etterpå er det likevel først og fremst en følelse som bygger seg opp hos meg: Sinne. Samfunnet sviktet ungdommene på Utøya. Tiden er filmens viktigste karakter. Angrepet på AUFs sommerleir varte i 72 minutter. I filmen varer det nøyaktig like lenge. Det oppleves som ulidelig lenge i kinosalen, det må ha føltes uendelig for dem som var der. 72 minutter er utilgivelig lang tid."

Uten å røpe for mye av filmen så kan jeg si at det var en veldig spesiell film. Den startet med originalbilder fra varebilen ble parkert i Regjeringskvartalet, bomba smalt og så forflytter vi oss til Utøya. I og med at alt er tatt i en tagning uten klipping så før en en merkelig følelse av å være der. Jeg er glad for at det ikke er noen trailer av filmen, det gjør at du går inn i kinosalen med åpent sinn. Mye av filmen er i det uvisse, i og med at en følger en persons ferd for å kanskje rekke friheten, samtidig med en desperat jakt etter søsteren. Det overrasket meg at det var såpass mye pauser i skytingen. Når rulleteksten startet var det fremdeles helt mørkt i salen og alle satt fortsatt helt rolige og tidde stille. Det var lang rulletekst og ingen gjorde en mine for å gå. Det er den stilleste og roligste kinoforestillingen jeg noen gang har vært på.  Og ja, de 72 minuttene var utrolig lange...

 Om du vil se en annerledes godt laget film så ta deg en tur på kino. Den er vel verdt å se og skaper ettertanke for hva som egentlig skjedde der. Det er ingen makabre scener du trenger å være redd for.

Mer belæring

Nei nei nei

Netflix belæring i dokumentarer fortsetter. Siden Patran har vært hjemme fra skolen i dag så ble det veldig stille og rolig etter jobb. Så når Patran sovnet på sofaen etter at vi hadde spist litt, så fortsatte jeg min ferd blant dokumentarseriene på Netflix.

Det snødde tilnærmet regn i ettermiddag, så noen skitur ble det ikke i dag. Helt greit for hundene også virket det som. Sånn sett så var det vel bare Hailey som stusset litt over at det ikke ble tur i ettermiddag. Innimellom er det greit at Lady begynner  å bli gammel. Det er ikke mange år siden hun ikke hadde slått seg til ro med det.

I helga er det spådd solskinn igjen, så da blir det utetid for nå trenger en sol og litt varme merker jeg.

I kveld ble jeg belært om narkotiske stoffer. En fulgte et par personer som som brukte forskjellige stoff. Hver episode tok for seg i hovedsak ett stoff. Hvordan det ble brukt, hvordan kroppen responderte på det og ikke minst hvordan denne personen opplevde rusen fra start til stopp. Avhengighets skapning og hvordan de forskjellige taklet hverdagen.

Slik funker dop er egentlig ganske fascinerende, hvordan alle blir veldig lykkelige og får masse empati for andre og har en nydelig opplevelse hvor alt blir utrolig vakkert. Hvor skremmende fort alt blir til noe helt annet for enkelte og den andre halvdelen som tror de kan hoppe av karusellen akkurat når de vil. Så kommer den medisinske delen av disse stoffene, vurderingen om hva som blir medisinsk lovlig bruk, om de kan bli medisinsk lovlig i framtiden. 

Ingen av brukerne lar seg skremme av ulempene eller nedturene som følger med. De lever kun for oppturene og det å kunne dele den samme opplevelsen med andre. Så utvikler det seg mer og mer til et enmannsshow. Du blir alene og bare må øke dosen for å oppnå samme virkning. Mikser inn sterkere stoffer og mister virkelighetsfølelsen mer og mer. Det jeg likte best egentlig var den vitenskapelig dokumentasjonen som var flettet inn. Hvordan stoffene påvirket hormoner i hjernen og antatt langtidsvirkning av slik påkjenning.

Dark Net

Ronja storkoste seg på skitur i dag, men jeg sleit med litt klabbing. Temperaturen lå på rundt 0 grader, så det ideelle skiføret var det vel ikke. Særlig siden det snødde i går og en blanding av snø og regn på morgenen av i dag. 

Ny oppdagelse en av de siste dagene var Netflix Dokumentarserier. Netflix er ikke noe verden jeg er bevandret i, men når en plutselig dumper innom noe når Patran finner fram for å se en episode eller to fra en serie hun følger med på. Stort sett svadaserier, med overnaturlige vesener eller annet som ikke henger helt på greip.

Først så jeg serien med Michelle Ward som intervjuer mordere som sitter på celle for å vente på dødsstraffen sin. Det var ikke så mye interessant som kom fram fram egentlig, for alle så var de involvert i både alkohol og narkotika i forkant. Det hadde vært bedre om hun faktisk hadde snakket med seriemordere, eller noen som ikke var ruspåvirket i gjerningsøyeblikket.

Den neste serien var Dark Net, som tok for seg ikke bare det mørke utilgjengelige nettet, men også hva internett og hva vi kan finne på internett. Hva det gjør med oss som mennesker og hvor vanskelig der er å komme seg ut av ting en kan bli involvert i på nettet. Her lærte jeg mye nytt og ble vel egentlig litt fascinert av hvor mye mer enn det jeg hadde forestilt meg som fantes på det mørke nettet. Det er en råere verden på alle måter enn de en vanlig surfer kan finne på vanlig internett. Ikke kan jeg helt skjønne at det er så mange som har tilgang til dette skjulte nettet som man må ha en egen browser for å kunne få tilgang til,  Det ble stipulert at innen to år hadde utviklingen vært så hurtig at lovens lange arm ikke hadde noen som helst mulighet til å kunne få tilgang eller mulighet til kunne følge med på noe der. Utviklingen går mye raskere på alle måter på den mørke siden, Dette er ingen serie å se om du er en "sart sjel". Her får du fakta rett i ansiktet helt usminket og rått.

Episode en handler om seksuelle fantasier over nettet, virtuell kjæreste som de til og med gifter seg med og til slutt ei som ble utsatt for hevnpornografi. Episode to tar for seg chipping av mennesker, Filming med kamera som er skjult i en øyeprotese. Rett og slett teknologiens muligheter som bare vil utvikle seg mer og mer i framtiden. Episode tre tar for seg barnepornografi og bekjempelsen av denne i lokalsamfunnet. De har intervjuet barn som gråter og forteller om hva de  gjør.

Episode fire handler om utviklingen i nettet, kamper som utkjempes og hvordan hackere utvikler seg både i og utenfor det mørke nettet.Episode fem viser hvordan kulter får helt vanlige unge til å forlate familiene sine for å fremme kultens livsstil. I episode seks vises det hvordan folk med autisme og andre diagnoser brukes kun for de evnene de har til å plukke opp detaljer som vanlige folk overser. Det er bygget opp en helt industri rundt disse. Episode sju tar opp kampen med nettTrollene. Hvordan teknikker og teknologien brukes for å få bukt med dem. Siste episoden følger en gruppe som dokumenterer politivold, samt en som selger 3D-printede våpen på det svarte markedet.

Jammen ble den borte gitt... kan jeg få flere?

Kan jo hende det er flere dokumentarer der som kan friste... så jeg får se hva jeg finner i morgen. Synes det er mest gøy å se på noe jeg kan lære av, det er det samme med bøker, liker best å lese noen jeg kan lære av.

Overrasket, igjen???

Når en tror at ingenting kan overraske en lenger, så popper det jammen meg opp igjen! Det er sjelden jeg lar meg forundre, men det er rart med det når småligheten råder for folk.

Når smålighet treffer deg har du noen muligheter, du kan heve deg over dem og gå videre, du kan la de påvirke deg, la det styre dine valg seinere. Du kan forholde deg rolig, eller du kan komme med et mottrekk. Mottrekket kan være godt gjennomtenkt og sårende, eller bare en konstatering av fakta. Eller du kan senke deg på motpartens nivå og respondere på samme måte tilbake.

Med alderen så lærer en etterhvert hva som er lurt. Men om en person blir provosert nok så blir det rasjonelle borte og det irrasjonelle slår inn. Er det det irrasjonelle som får fram hvordan en er innerst inne som person? Jeg tror det. Det er en oppførsel som ikke er kontrollert av tankene og det som sømmer seg.  

Til slutt må du ta ett oppgjør med slike personer og gjøre deg et standpunkt på hva du er villig til å godta av oppførsel. Du kan ikke bebreide andre for deres reaksjon eller din egen reaksjon, det er du som må ta tak i ditt liv og finne en grense for hva du vil godta. Hva som gir glede og positivitet inn i hverdagen din, eller hva som er destruktivt og negativt.

Det psykologiske verktøyet for å mestre følelsene kalles selvregulering og regnes blant fagfolk som nøkkelen til å få kontroll på følelseslivet og leve et balansert liv. Vi kan trene oss opp til å bruke kritiske følelser strategisk for å nå våre mål. Spontane følelsesutbrudd kjenner vi alle. Noen er positive, som latter og forelskelse, mens andre kan ha uheldige følger både personlig og for omgivelsene. Ja, man kan til og med snakke om samfunnsmessige konsekvenser, idet personer med mye makt tar impulsive beslutninger fremfor overveide. Evnen til å regulere følelsene sine kan læres. Vi kan dempe følelser vi ikke liker, forsterke følelsene vi liker og bruke følelser for å skaffe informasjon om situasjonen vi er i. Det psykologiske verktøyet for å mestre følelsene kalles selvregulering og regnes blant fagfolk som nøkkelen til å få kontroll på følelseslivet og leve et balansert liv.

Sterke følelser vekker fysiske reaksjoner, hormonene løper løpsk. Derfor er de så vanskelige å styre. For å ta styring over følelseslivet vårt må vi anerkjenne følelsene våre, ta dem på alvor. Bak enhver tanke ligger følelser. Tradisjonelt sett har tenkning blitt verdsatt høyere enn følelser. I Vesten derimot har tenkning blitt forbundet med rasjonalitet, mens følelser har blitt knyttet til irrasjonalitet. Men hvis vi utnytter alle våre egenskaper, også følelsene, er det gode sjanser for at vi kan leve bedre liv.

Depresjon er en grusom sykdom som kan fjerne all livslykke, paralysere deg og sette livet ditt på vent. Den kan frata deg søvn, energi, venner, håp og muligheter. Noe av det beste du som er deprimert, eller langvarig nedstemt, kan gjøre er å identifisere og prioritere de aktivitetene som vil hjelpe akkurat deg med å komme i bedre humør. 

Det sitter bare i hodet og du må selv ville gjøre noe med det!

Teknikk: En øvelse med et hvitt ark

Finn et blankt A4-ark.

Brett arket i to på tvers eller del det ved hjelp av en strek tvers over midten.

På øverste halvdel av arket skriver du ned alt du kommer på som får deg i bedre humør, eller som øker energinivået ditt. Skriv også ned alle de menneskene som løfter deg, som gjør deg glad, og som du har lyst til å være sammen med.

På nederste halvdel skriver du det motsatte: aktiviteter og utløsere som drar deg ned, gjør deg mer nedstemt, sint eller frustrert, og mennesker som drar deg ned. Sørg for enten å anonymisere navnene på listen (bruk kodeord som bare du forstår), eller sørg for at ingen finner og leser den. Det kan være sårende å finne navnet sitt på nederste del av arket.

I tiden som kommer, skal du systematisk velge flere aktiviteter og mennesker fra toppen av arket, samtidig som du unngår det og de som står nederst.

Jobb med arket ditt over tid. Slett eller legg til elementer etter hvert som du blir flinkere til å granske livet ditt, deg selv og situasjonen du står i. Du kan lagre listen på mobilen, slik at du alltid har tilgang til den, eller du kan ha med deg det fysiske arket i jakkelommen eller vesken.

Real styrkeøkt

Til tross for månedsavslutning på jobben i dag var det ikke all verden å gjøre. Jeg ventet på få få ting tilbake fra de andre så jeg kan få sluttført det i regnskapet slik at det kan avsluttes av regnskapssjefen. Isteden for å tvinne tommeltotter så ble det litt jobbing i produksjonen.

Trives godt med litt fysisk jobbing, men i dag ble det litt dobbeltjobbing. Dobbeltjobbing er det verste jeg veit. Mye bedre å gjøre ting riktig med en gang isteden for å måtte gjøre det to ganger. Det kan fort bli tungt også.

Først tappet jeg opp tusen liter med energibalanse til storfe over på 2,5 liters kanner, stablet 8 kanner i en eske for å stable de på en pall. Første pallen ble stablet feil, da jeg stablet de oppå hverandre isteden for som legobygging. Det gikk for såvidt greit, men den andre pallen brukte jeg feil esker som var litt høyere enn kannene, så innen pallen var høy nok, så knelte de nederste eskene i stabelen. Så de måtte jeg sette på nye esker, da kunne jeg jo like godt stable om den pallen som var feilstablet så alt ble bra. Liker at ting er ordentlig når jeg først skal gjøre noe. Så i løpet av dagen har jeg løftet nærmere fem tonn! Godt en er litt trent fra tidligere så en ikke blir støl i det minste.

Det endte opp med en time overtid i ettermiddag, så jeg var ikke hjemme fra jobb før nærmere halv seks. Elleve timer etter at jeg dro i dag tidlig. Jammen godt ta mamma passer på så hundene får luftet seg både en og to ganger om dagen. Fyr i vedovnen når jeg kommer hjem og tilbud om middag siden jeg var den eneste som var hjemme. Jeg hadde imidlertid rester igjen fra i går som trengtes å bli spist opp, så det ble med det. Dusjen fristet sterkt etter å ha stått i støvet i produksjonen i dag, så noen lengre tur på hundene blir et ikke i kveld. Tror de er godt fornøyd av likevel, for snøen laver ned igjen. Litt vind og det er ingen fornøyelse å være ute, kan klare meg med å hente Patran i kveld.

Merker på ankelen min at det har blitt litt i overkant belastning i dag, så håper den har roet seg til i morgen så det kan bli en skitur med hundene. Merethe og Marius kommer vel en tur i helga, så da skjer det vel ikke så veldig mye annet regner jeg med. Tessy har begynt å vente allerede, for jeg setter opp døra til rommet hennes. slik at det skal bli varmt der når de kommer.

Ellers så lover yr.no overskyet vær framover med mulighet for varmegrader mot slutten av langtidsvarslet, kanskje våren kommer for fult da? Hadde vært deilig med litt snøsmelting nå. Men det blir vel ikke bare litt smelting når det først setter igang. Blir ratt flom i vår. Godt en bor høyt.

Da er det best å nyte skiturene når man kan, poff så er snøen borte. Den er jo mest luft, så med varmegrader blir den brått halvert regner jeg med. Hver årstid sin sjarm, nå er jeg klar for den neste.

Det sies at varmluft stiger. Hvordan forklarer man da at snøen legger seg først på toppene, og ikke i bunnen, der det skal være kaldest? All luft som stiger kjøles ned gjennom noe som kalles adiabatisk avkjøling. Det gjør at selv om den varme luften går oppover, så er det ikke nødvendigvis varmere høyere oppe. Når en stigende boble med varmluft er kjølt ned så mye at den er like kald som omgivelsene, så slutter den å stige. Bare en liten del av solvarmen tas opp direkte i atmosfæren. Det meste fanges av bakken, som i sin tur varmer opp luften nedenfra. Jo lenger opp fra overflaten du kommer, desto svakere blir effekten. Dette skjer så lenge overflaten er varmere enn luften, og det kan den bli selv om ikke solen skinner. For eksempel tar havstrømmene med seg varmt vann fra områder med mye sol til områder med mindre sol, og over land kan bakken holde på varmen en stund etter at solen forsvinner.