tirsdag 20. mars 2018

Nei jeg vil ikke det


Personangrep eller personstøtte, ja er det ene noe bedre enn det andre? Nå om dagen florerer blant annet facebook av grupper og sider som oppfordrer til støtte det ene eller mot stand mot det andre. Demonstrerer mot det ene eller for det andre.


Nei jeg vil ikke det. Hvorfor skulle jeg det? Det er veldig sjelden mediaversjonen av det som kommer fram er den riktige versjonen, eller hele versjonen. Plutselig kommer det fram nye fakta eller "fakta", så er det noen som tror noe og mener noe og vips så har en alternativ versjon dukket opp. 


Det som er felles for disse personene disse gruppene dreier seg om, er at de har havnet i en selvforskyldt situasjon fordi de rett og slett ikke har tenkt selv, stolt for mye på andre, eller bare vært litt dumme i gjerningsøyeblikket. Eller bare vært uheldige og blitt oppdaget av noen som er bitte litt misunnelige. Nei jeg vil ikke melde meg inn i noen gruppe på nettet i den ene eller andre retningen for å støtte en enkelt person. 


For i bunn og grunn så blir alt dette glemt etter forholdsvis kort tid. Hadde det vært facebook når "Brå Brakk Staven" så hadde han sikkert fått en støttegruppe med oppfordring til ett eller annet for å vise medfølelse og sympati. Kanskje de til og med hadde startet en innsamlingsaksjon for nye SOLIDE staver han kunne brukt i neste løp? Menneskets minne er kort, det varer omtrent like lenge som istappene i vårsola. Først er de små, så blir det lengre og lengre, tykkere og tykkere, men plutselig så er vårsola for sterk for lenge og istappen er borte. 


Livet består av oppoverbakker også, noen oppoverbakker er rimelig bratte og noen er lengre enn andre. Men legger en ned litt innsats, så kommer en til toppen. Det tar litt lenger tid noen ganger enn det en hadde regnet med, men om en ikke gir opp så kommer en til toppen. Og i 99% av tilfellene så er det en belønning på toppen.


Det er lov å ta seg en pust i bakken om det stormer som verst, en hvil er ikke å gi opp. 


Det er din egen oppgave å bestemme deg når du når toppen av bakken, skal du fortsette ned på den andre siden mot det ukjente, eller skal du snu deg og gå tilbake den veien du kom? Det er det ingen som kan fortelle deg, det er faktisk opp til deg å bestemme. 


Du må bare lære deg å se situasjoner fra flere sider, sette opp fordeler og ulemper, ikke minst finne ut hva DU vil. Det er helt uvesentlig hva andre tror du vil, mener du burde ville, eller andre synspunkter. Det andre kan hjelpe deg med er å se saken fra flere sider, stille de riktige spørsmålene... så er det opp til deg å finne svarene selv.


Det er ikke alltid det åpenbare er det riktige, noen ganger må man grave litt for å finne det som passer best for en selv. Om en har startet på en vei, så er det ingen skam å ta en annen retning i neste veiskille, eller gå tilbake den stien en kom fra.


Noen ganger så kan det lønne seg å finne ut hva man absolutt ikke vil og se på alternativene som en kan velge mellom som står igjen. 


Så er det bare å sette full fart mot målet, det er sikkert noen som blir med deg på ferden.... men går du aleine så er det en stor mulighet for at du møter noen på veien til målet.


mandag 19. mars 2018

Merkelig denne politikken


Blåmeisen kvitrer fra tidlig soloppgang.


I helga ble det flere skiturer i knallfint vær, så da skal en være fulladet til en ny uke. Men mandag morgen er nå engang mandag morgen.


Med værvarsel på både 5 og 7 varmegrader hele uka, så spadde jeg rein benken som står bak i solveggen på jobben i dag. Håper den er forholdsvis tørr i morgen så jeg kan nyte lunsjen utendørs igjen. Mange måneder siden jeg har spist ute på jobb nå. Jeg må ha litt frisk luft om dagen jeg.


Hvis politikernes popularitet skulle vurderes ut fra interaksjoner på Facebook er det ingen tvil hvem som er vinneren. Før Arbeiderpartiet satt i gang med å koble Listhaugs utspill til 22. juli, foregikk det en slags saklig debatt om det hun hadde sagt, og det saklige innholdet bak det usaklige utspillet. Støre utnytter Listhaugs Facebook-innlegg i forsøk på å tilrane seg regjeringsmakt han hverken fortjener eller vil klare å håndtere. 


Prestisjen alle involverte har i dette skitne spillet om makten gjør det sannsynlig at situasjonen bare eskalerer frem mot votering i Stortinget på tirsdag. I dette spillet er det ingen som ønsker å miste ansikt ved å vise svakhet. Hverken Støre, Solberg, regjeringspartiene, noen av opposisjonspartiene eller Listhaug selv ønsker å tusle unna med halen mellom beina. Ingen tvil om at sperregrensen burde vært på minst 8%. Ikke rart det er politikerforakt her i landet.


I helga var pappa fjøsvakt, så da ble jeg med for å se om det var en ny kalving på gang. Men nei da, ingen forøkelse i flokken før eieren var tilbake fra tur. Greit nok da temperaturen om natta lå på 23-24 kalde grader. Jeg var med på ettermiddagsturen, så sola var forsvunnet bak veggen. Må nok ta en formiddagstur til uka, så det kan bli noen solskinnsbilder.


Kalven har blitt så stor, snart passer ikke dekkenett lenger. Da er det forhåpentligvis blitt så varmt i været at det ikke trengs lenger. Tre arbeidsdager til nå så er det påskeferie og klokkestilling. Da er det vår da liksom.


Vi hadde med noen brødskiver til dem, det var noe de satte pris på. Men de måtte skikkelig snuses på før de kunne spises.


Så var det ikke flere brødskiver å hente.


Oksen ville helst ha kalven bak seg, så det ble ikke noe kos på den dennegangen.


søndag 18. mars 2018

20 spørsmål

1. Kan du beskrive deg selv med 5 ord? 

Ærlig, effektiv, kreativ, selvstendig, selvinnsikt


2. Hva har du alltid i vesken?

Hvilken veske? Jeg har alt i lommer. Nøkler, telefon og lommebok


3. Hvilke nettsider/apper besøker du daglig? 

Facebook, Blogger, VG, Dagbladet, Ringblad, Nettavisen, Aftenposten, NAV ledige jobber, Linkedin, instagram, mailen, oppdaterte blogger jeg følger


4. Hvem snakket du med sist på telefonen? 

Han som kjøpte Vectran


5. Hvor mange puter har du i senga? 



6. Hva bestiller du på cafe?

Der er jeg aldri


7. Har du en eller flere sanger du aldri går lei? 

Balader


8. Føler du deg ung eller gammel for alderen? 

Ung


9. Hvilken bok leste du sist? 

Fristelser


10. Hvordan er du som venn?

Lojal mot de som fortjener det



11. Hva var det siste du skriblet ned på papiret? 

Handleliste


12. Når står du opp i hverdagen?

Klokka 0555


13. Og helgene? 

Klokka 0830-0900


14. Stjernetegn? 

Væren


15. Hva var det siste du spiste? 

Stratos


16. Hva kan holde deg våken om natta? 

Fremmed seng


17. Hvor drar du når du er trist? 

Tur i skauen med hundene


18. Hva ønsker du deg akkurat nå? 

Jeg har det egentlig veldig bra, men en Lottogevinst kan en ikke takke nei til.


19. Hvilken TV-serie følger du med på nå?

NCIS, Gift ved første blikk, 71 grader nord av de som går nå.


20. Hva skal du gjøre når du er ferdig med dette innlegget? 

Legge meg til å sove kjennes det ut som.

Skyfri himmel


Nok en herlig iskald morgen å våkne opp til. Sola skinner fra skyfri himmel, så da skjønner en at det er håp om varmegrader litt lenger utpå dagen. Det var bare å smøre seg med tålmodighet og vente. I mellomtiden hadde jeg fått svar på innlegget om Vectran. 


Så nå er den solgt og slapp å komme til Vectrahimmelen innerst på Hensmoen. Jeg fikk det jeg forlangte for den og forhåpentligvis en lykkelig eier i andre enden. Et problem ute av verden, så nå er det bare å bli fortrolig med automatastraen. Det er ikke sikkert blir fult så enkelt egentlig.


Men biler er vel til for å byttes, er de ikke? Problemet med biler er at de en virkelig har lyst på de er jo så svindyre at en kan heller kjøpe seg en hel blokk enn bil.


Ved halv ett tiden så lurket jeg meg ut for å ta noen runder på ski på jordet, det var silkeføre og det ble egentlig noen runder mer enn jeg hadde tenkt. Lady tok helt av og ville stadig en runde til, så da var det bare å følge med da. Hun har godt av å få ut litt energi når det er så bra skiføre. 


Når Lady var sånn nogenlunde fornøyd var det inn for å hente Ronja, hun trenger absolutt å strekke på beina hun også. I går sto jeg på sporsetteren etter traktoren for å forhåpentligvis få et jevnere spor. Når det ikke er noe tyngde på det så skal det bare en liten hump til for at den skal skeine litt. Så i dag var det flotte spor å gå i etter de iskalde gradene i natt.


Det beste med skitur er vel å komme inn igjen småsvett og ta en skikkelig varm dusj, dumpe ned i sofaen og vurdere hva en skal ha til middag i dag. Man trenger da ikke å ha så fryktelig mange planer en søndag ettermiddag egentlig.  Jeg trenger ikke det i alle fall. 


Etter en utrolig hyggelig kveld i går, så trenger ikke jeg å være sosial på noen helger jeg altså. Nå er det påske neste helg, jeg skal ingen steder bare nyte hjemmetilværelsen i over en uke. Merethe og Marius kommer i slutten av påsken. Kanskje det blir pølsegrilling på bålplassen og solskinnet holder seg. Spørs om jeg må ned med en spade og måke fram grillen, så sola har sjans til å tørke opp så det går ann å få fyr på den.


Nyt søndagskvelden, om du har planer eller ei...

lørdag 17. mars 2018

#Denfølelsen


Dagen startet med husvask og klesvask, før det ble skitur på de firbeinte. Lita var hjemme for å være hundepasser når jeg plukket opp ei venninne for å dra til Tigerstaden for å forhåpentligvis le litt i kveld. Det gjorde vi til gangs. Litt spesielt når 2/3 deler av salen var i veldig godt voksen alder og Sturla drar igang humor rundt døden og begravelser. Knallgøy og det er bare å vente på neste show... det kommer nok regner jeg med.


I Sturla Berg-Johansens show, #den følelsen, fikk vi bli med på en uforglemmelig reise rundt hele jorden, og i møte med alle menneskene han treffer på sin vei. Han stiller spørsmålstegn ved kulturen deres, undrer seg over det de mener og hvordan de tenker. Han misliker noen og beundrer flere, og han spiser mer enn gjerne opp maten deres. Dette showet er intenst og det er spennende. Det er til tider hysterisk morsomt, samtidig som det er balansert med musikalske godbiter fra pianist Torbjørn Kvamme, og humoristiske sanginnslag. Like elegant som Sturla har loset gjester og deltakere gjennom utallige TV-program – like elegant tar han sitt publikum med på en reise jeg ikke trodde var mulig.

Han begynner ofte en setning med: ”jeg vet ikke helt hvordan det skjedde…” og så befinner vi oss i Karibia, Sør-Øst Asia eller et sted i enorme Afrika. I en jungel eller fjelltopp. Kilimanjaro kanskje, eller på et jorde midt i Paraguay. Kan være vi blir med i rolig gange over Spania, eller i helikopter rundt på Finnmarksvidda. Sturla ble 50 år i september. Og i det spesielle møtet han har med alderen og alt den innebærer, gjør han seg noen tanker – om livet! Sturla Berg-Johansen er til tider befriende frekk, og når showet er over vil du kanskje sitte igjen med: Når du har ledd så tårene triller av ting du egentlig ikke burde le av #denfølelsen.

* *

fredag 16. mars 2018

Finnmarksløpet 2018


Gratulerer!

Hælj!


Helga? Nei den har vi ikke sett. Våren? Nei den har vi ikke sett. Kanskje kommer dem snart begge to?


Kommer helga i morgen sier du? Våren også da eller?


Vi kan jo ikke sitte rolig om både helga og våren kommer på en gang!


Hvis du hører en gitar i kveld ved huset der du bor 
Er det jeg som drar forbi og tar farvel 
Ikke tenk på hva du gjorde 
Hva du gav og hva du tok 
For du vet jeg måtte reise likevel

Kommer nå, våren kommer nå Kommer nå. Nå . våren kommer nå.

Snart står hestehov og blåveis Langs den veien jeg må gå 
Kommer nå, nå , våren kommer nå 
Det kan ofte være tungt å traske slik omkring som jeg 
Det er godt engang i blant å finne ly 
Men når sola tiner snøen langs en ensom landevei 
Er alt jeg vil å reise rundt fra by til by

Kommer nå, våren kommer nå Kommer nå. Nå . våren kommer nå.

Du ba meg om å være kanskje skulle jeg ha blitt 
Men jeg skjønte ikke den gang hva jeg fikk 
Nå først ser jeg hva jeg hadde 
Og hvor jeg skulle slått meg ned 
Og hvem det var som ble tilbake da jeg gikk.

Kommer nå, våren kommer nå Kommer nå. Nå . våren kommer nå.

Denne visa tar vel slutt om senn 
Som allting her på jord 
Snart skal siste tonen gli fra min gitar 
Kamerat, hvis du kan høre 
Bli hos jenta du har fått 
Og takk himmel'n for det huset som du har



torsdag 15. mars 2018

Så går det i ett


Noen dager er bare sånn at det går i ett fra en slår av vekkeklokka til en dumper ned i sofaen en svipptur før det er på tide å finne senga til kvelds. Innimellom så er jeg skikkelig gammel kjerring, for jeg har merket at jeg er ganske rutinepreget når det kommer til det som skjer i dagliglivet. Jeg blir ikke akkurat helt satt ut om det skulle slumpe til noe uforutsett, men om det er glede eller slit ... nja.


Patran har åpenskolekveld i dag, så jeg passet på å handle etter jobb. Da er helgehandelen unnagjort for denne uka. Litt lørdagssnop ble det med hjem også, til tross for at jeg hadde fått påskemarsipanegg på jobben i dag. Rune var litt slukøret for å ha vekket meg i går morres, så for at jeg ikke skulle hevne meg så fikk jeg påskegodt. Det var så knallgodt at jeg rakk ikke å ta bilde av det engang, jeg hadde nemlig intensjoner om det. Tomt papir er vel heller ikke det helt store å ta bilde av, kan fort forbindes med søppel. 


Den store vårfølelsen var ikke framme i dag, for nå kom det jammen meg noen snøfiller igjen. Men i morgen er det lovet solskinn. Tok opp slaktebein fra fryseren i ettermiddag, så har dem noe å kose seg med i sola i morgen når de venter på at jeg skal komme hjem. Lenge siden sist de fikk noe bein nå, tror jammen det var før snøen kom jeg. Tipper det blir stas for dem.


På jobben har jeg startet med å få mye som bare finnes på papir inscannet og lagret i mapper på serveren istedet. Jeg har to rolige uker når månedavslutningen er over, så da må jeg få unna alt annet som ikke har noe frist å bli ferdig med. I morgen skal jeg omettikere grønskekverk, og forhåpentligvis scannet en god bunke med salgsordre i tillegg til mine faste gjøremål. Utrolig hva man får unna om man går inn for å være litt i overkant effektiv serru.


Neste uke er det spådd mange varmegrader, så nå forsvinner nok skiføret ganske raskt. Det er litt synd, for vi har jo hatt en helt utrolig vinter i år. Tror nok det meste av vinteren er over når påsken er over jeg. Da er det april og den andre vårmåneden har startet. Herlig tid vi har i møte, bortsett fra søle og pollen.


I kveld er det gift ved første blikk igjen på tvNorge, det følger jeg med på. Undrer meg bitte litt over matchene de gjør, for de er ganske ulike disse parene. Men det som overrasker mest er hvor lite innstilt enkelte av deltakerene er på at de skal få ting til å fungere. Noen er jo så fikserte på alt som ikke stemmer. Nå har de kommet så langt at de skal flytte sammen og dagliglivet virkelig skal starte. Men noen kjente gnisninger allerede på bryllupsreisen. 


Jeg er nok litt tvslave blitt, for det blir veldig mye data på jobb, da er det greit å gjøre noe annet på kveldene. Noe bilderedigering blir det, litt ytring av hverdagslige sysler her. Noen andre små prosjekter har jeg også på gang, så en får se om det bringer resultater på sikt. Jeg håper jo det. 


Da er det bare å nyte kvelden og våren videre...

onsdag 14. mars 2018

På leit etter overskrift


Dagen startet litt tidligere enn jeg hadde tenkt i dag, men sånn går det når en har kolleger som sørger for at en ikke trenger vekkeklokke på fridagen sin. Jeg gikk å la meg igjen, men en halvtime er ikke mye å sovne på igjen. 


Vel avlevert Patran på skolen i forholdsvis mange kuldegrader, så var det bare å vente på at sola skulle finne fram og varme opp temperaturen litt. Pappa skulle ut og kikke til kalven, så da ble jeg like godt med. Glemte helt fotoapparatet da det ble bråbestemt, så jeg får slå følge til helga og ta noen bilder tenker jeg. For gjett om den hadde vokst!


Det gjør ikke akkurat noe med slikt vær når en har fri fra jobb. Jeg puslet litt ute og tømte Vectran for det jeg skulle ha i den, flyttet inn i Astran for det er så kipt å plutselig skulle ha noe som er i den andre bilen. Vectran skal vrakes, så er det noen deler du har lyst på er det bare å si ifra.


Kan jo ikke annet enn å knipse litt bilder i dag når det er så flott vær, da er det greit å lage et lite lager for mindre fotogene  dager. Men først må jeg bruke opp noen av bildene jeg tok i helga, for Merethe klippet hundene. Så da kan en ikke blande klippede og uklippede hundebilder. For at ikke Ronja skulle være den eneste som var uklippet så fikk hun en runde med maskinen i dag. Så nå er de bra alle sammen.


Egentlig skulle jeg på Vikefjelløpet på lørdag, men så sov jeg helt til halv ti! Det har ikke skjedd på flere år at jeg ikke er våken i åttetiden, så det var sikkert en mening med det. Om jeg skulle dratt dit da, så hadde vel de fleste kommet i mål før jeg var der i og med at mange av løperne hadde startet allerede kvelden før. Bedre lykke neste år.


Om planene ikke står i kø framover, så skjer det da bitte litt innimellom, men det får jeg ta når de dukker opp. Blir ikke så spennende om jeg har lagt ut hele kalenderen i forkant. Noen ganger er jeg litt på etterskudd med bilder, så da kommer det ikke den dagen det skjer heller, men noen dager etter.


Litt utpå dagen ble det nesten varmegrader og skiene kunne finnes fram. Mars er en herlig tid, før det blir klinete og før pollenet kommer rekende med vinden. Skiføret holder seg og det er egentlig bare å nyte solveggen når en kan. Det er store snøskavler på gårdsplassen, men med bare en ukes tid til påske så minker det nok på dem tenker jeg. 


Etter påske kan jeg reise innom og plukke ned bildet mitt fra utstillingen i Veienkulturminnespark, så får jeg se hva jeg gjør med det. Om det ender her eller i Hønefoss kirke som det er bilde av. Må si jeg er litt fornøyd med å bli plukket ut til å delta der.


Lady er blitt skikkelig gammel og grå nå i vinter. Synes hun har blitt tynnere også, så det er nok ikke veldig lenge til jeg får ha henne tror jeg. Men når jeg finner fram skiene så er det full fart fortsatt, men ikke "til evig tid" som det var tidligere, men hun holder bra følge på rundene på jordet. 


Mounty har fått sin dose med grå hår rundt snuta han også, bikker snart mot veteran han også. Kanskje jeg skal tørke litt støv av han og stille han til høsten når jeg avlikevel skal avgårde med Hailey? 


Nå som Leif er på guttetur igjen så har jeg Hailey i senga, det er noe hun stortrives med. Ronja synes jeg har det for kaldt på rommet, da jeg sover med vinduet åpent. Hun ligger under dyna med hele seg, til og med snuta. Noen kvelder nekter hun å være med inn på soverommet til og med. Hailey starter under dyna, men trekker seg litt og litt utenfor iløpet av natta. 


To som virkelig har funnet hverandre er Tessy og Hailey. Der er det mye leiking iløpet av dagen. I alle fall når jeg er hjemme. Tror nok de leiker endel i hundegården også, iallefall nå som det stadig blir varmere om dagene. Resten av dagen nå tror jeg at jeg bruker på tv'n, så får en gjøre en innsats på jobb i morgen. 


Om en ukes tid er det både klokkestilling og påskeferie, så da er det bare å nyte late dager og skiturer før snøen forsvinner.