lørdag 14. juli 2018

Prosjekt pusekatt


Ett blikk sier mer enn 1000 ord.


Dem sier at hundefolk er rare, men jammen er nå kattefolk litt snåle også. At det er overflod av katter har jeg også litt vondt for å tro. Jeg har nå en stund fulgt med på Finn.no for å sjekke markedet på de firbeinte pelsdottene som er å oppdrive.


For det første så burde du verifisere brukeren din på Finn når du legger ut en annonse, særlig om du ikke kan skrive norsk tilnærmet bra. Kan ikke kreve depositum på konto da. Jeg hadde ikke betalt inn mye på noe sånt i alle fall. Jeg har sett både på rasekatter og mixkatter. Skjønner godt at de vil ha noen kroner for pusen sin jeg, men har skjønt at om en skal ha rasekatt så må den være inne og når den er ute må den være i innhegning med tak. Kan jo ikke slippe løs noe til femsifret beløp som potensiell revemat og bilblink. 


For det andre så kan dem jo ikke ta bilder heller. Første bud er at bildet er i fokus, en tåkedott lettere gjemt inne i et halvmørk rom, eller som ser en helt annen vei enn der kamera er, eller som rett og slett ser livredd ut fordi den befinner seg et sted den aldri har vært tidligere. 


For det tredje så må de jo oppdaterte annonsen sin. Bilder av en klump med pelsdotter som er et par uker, gjerne bare ett eller to bilder, mangelfull tekst i annonsen. Noen holder seg jo til kattunger gis bort, eller kattunger selges. Noen skriver noe mer som farge, kjønn og lang korthåret. Ja langhåret skriver dem, men du ser jo på bildene at de er korthåret. Eller så er de så små at de ikke kan se hva de blir.


Noen ytterst få skriver på etterhvert som kattungene er reservert eller ledige. Men toppen av kransekaka var en annonse her om dagen. Fin langhåret lodden jentepus som jeg hadde avtalt at jeg skulle komme for å se på på onsdag. Den var ikke leveringsklar før i slutten av august, så det var jo ingen hast sånn sett. Siden det var et stykke å kjøre så passet det dårlig med et besøk en ettermiddag. I helga var de på hytta så da passet det heller ikke. 


I dag tidlig fikk jeg melding om at katten var solgt og det var ikke til meg. Jeg sendte en melding tilbake om at jeg hadde regnet med at den var holdt av til meg siden jeg kom på onsdag. Nei, lød svaret det var så mange som hadde ringt som hun ikke hadde hørt noe mer fra, så hun praktiserte først til mølla prinsippet! Ærlig talt, jeg var da først til denne mølla hennes, for den var ledig da jeg først tok kontakt og avtalte besøk. 


Jeg synes det er litt i lengste laget å dra til Bergen og Trondheim, Lindesnes og Stavanger for å hente meg katt. Men jeg må kanskje det? Jeg hadde jo dratt dit for å hentet meg en hund jeg foretrakk, så hvorfor ikke en katt. 


For en tid tilbake har jeg sagt fra at jeg kan være forsterhjem for dyrebeskyttelsen for kattekull eller småsøsken, så jeg har handlet inn litt utstyr på nettet. Så det er ikke det det skal stå på. Jeg kan ta imot pus i dag jeg om det skulle være så. 


Jeg har tid til å følge med utover jeg så den ultimate pusekatten dukker opp som passer hos meg. Jeg skal ha to stykker så de har litt selskap i hverandre. De skal være langhåret og de får være som de er bare de er litt forskjellige... 


Det er ikke ofte en ser stjerner på sommerhimmelen, men jeg skal finne mine pusestjerner. Jeg knakk nemlig Finn.no's langhårete kattungekode. Følge med hele tiden og sende en melding med en eneste gang annonsen ble oppdaget.


På tirsdag var jeg og Patran en snartur til Tranby for å kikke på et kattekull. Og for noen flotte nøster som møtte oss i stua. En kjempetrivelig dame som fortalte villig om både mamma Zelda og alle avkommene.


Knipset litt i hytt og pine, for det var jo pusekos som sto i sentrum. Når de etter en stund ble litt småtrøtte så la de seg ned og malte en etter en. Det er vel ikke noe som er mer hyggelig enn å høre en katt som virkelig koser seg?


Ikke alle var lite poseringsvillige, men regner med at litt øvelse gjør mester...


Noen var veldig nysgjerrige, og sa ikke neitakk til litt leiking.


Det skal ikke mer enn ei klesklype til å more kattunger


Klypa ble brått til en mus og behandlet deretter.


Ikke like mettende, men smakes på skal den,


Skal ikke mye til å aktivisere sånne små.


Blir kos å få pus i hus etter mange år uten.


Skipskatt som ser ut som den går med votter.


Godt med søsken en kan måle krefter med


Hellig overbevist om at en trenger litt selskap i hverdagen når jeg er på jobb.



fredag 13. juli 2018

Nattevåk


Har ikke politiet i Hønefoss lært noe siden Utøya? Nå har det vært løsnet 3 skudd (trolig rifle) fra verandaen på huset rett over elva for meg. De er bare noen meter fra riksveien og sikter over taket på bilene som passerer. Først ett skudd nærmere halv elleve i kveld, så ett skudd kvart på elleve. Da ringte jeg politiet første gang. Mange andre av naboene ringte også og de skulle sende en patrulje. For en halv time siden kom skudd nummer tre.


 Da ringte jeg nødnummert og etterlyste denne patruljebilen. Jo hun skulle sjekke opp nærmeste bil og dirigere den hit. Nå er klokka snart midnatt og politiet har ennå ikke dukket opp. Når du vet at personen som bor der er ustabilalkoholiker, og han skyter med rifle... Nei hele nabolaget må vel utryddes før politiet tenker på å finne fram bilnøklene. Burde ikke skyting i tettbebygd bygdestrøk prioriteres? Eller skal vi som bor her utryddes, så de får sentralisert boligene? Kan jo ikke gå å legge seg, for en vet jo ikke hva det neste blir som han finner på. Dette er rett og slett oppsiktsvekkende svak fra politiets side. 


I dag tidlig kunne du lese i lokalavisa:

Fyrte av fenghetter - politiet sjekker om det også er dynamitt i huset. To menn ble sent torsdag kveld pågrepet i et bolighus på Sokna, etter at de hadde fyrt av det som skulle vise seg å være fenghetter. Politiet rykket ut, og fant også dynamittlignende gjenstander. Disse skal undersøkes nærmere.


  Politiets bombegruppe drar til boligen i dag, og sikrer, sier politiets operasjonsleder Kjell Reidar Johansen. Ifølge politiet var de to alene i huset, og de var beruset. De ble tatt med til politiet for avhør. - Det ligge ringen dramatikk i at bombegruppa rykker ut. Det er ingen fare for at noe skal gå av, men dette gjøres for at vi skal være helt sikre, sier Johansen. De to mennene er i henholdsvis 50- og 60-årene. Etter det Ringerikes Blad kjenner til, ble "skuddene" registrert av flere naboer, som valgte å kontakte politiet.


Huset er visst fremdeles avstengt. De fant mye snacks der. fenghetter, sprengstoff, våpen, ammunisjon, narkotika og hjemmebrent. Kunne nok blitt en riktig så trivelig sommer det der.


Politiet ringte meg på jobben i dag for å skrive ned forklaringen min som vitne i saken i og med at jeg meldte til politiet. De skulle ringe alle som hadde ringt inn, så de hadde nok sitt å drive med i dag da, for det var mange som ringte i går kveld. I natt vil jeg ha det stille og rolig! 

Ha en flott helg!

torsdag 12. juli 2018

Tørke i Sogna


Hvem skulle tro dette var samme fossen?


Det er ikke mye igjen av den flomstore elva nå om dagen. Det er ikke spådd vesentlige mengder med nedbør i all overskuelig framtid, så det er ikke store forutsetninger på at den skal vokse noe vesentlig på en stund.


Elva er aldri stor om sommeren, men så ekstremt lita som den er i sommer har den ikke vært på veldig mange år.


Kan være greit en ikke har kraftverk her nå, da kunne det blitt veldig lite strøm i ledningene mine.


Det eneste som er fint med så lite vann i elva er at det er fint å gå nedover på steinene, nå er det så lite vann at en kan nesten gå tørrskodd over til den ene øya litt lenger ned. Ulempen er at hundene stort sett har fått på seg en flott eller to etter slike utflukter. De liker seg i den fuktige elvekanten med noe gras og trøss.


Jeg hadde med meg kamera på jobb en dag og stoppet på Veme for å ta bilde av fossen der også. Nå ser hele elva mer ut som en bekk eller en elv.


Dette var i slutten av april, og etter det har det knapt kommet en regnskur.


Mente jeg hadde tatt et lignende bilde i vår da det var forholdsvis mye vann, så jeg stupte ned i arkivet for å se om jeg kunne finne igjen det bildet. Ble litt å leite i, for en husker jo ikke akkurat når det var så mye vann.


Noen liter forskjell på de der. Litt annen vinkel, men samme fossen.


Tipper dette er Sognas smaleste punkt for øyeblikket. En god halvmeter.


onsdag 11. juli 2018

Pust i bakken


Trodde vel egentlig ikke jeg kom til å si det, men i år har jeg savnet regn mer enn en gang. Alt er brunt og tørt og trykkende varmt. Jeg som hadde planer om så mange turer i sommer, men i denne varmen så er det greit å pendle mellom bassenget og skyggen på verandaen. Hvem orker vel å sole seg når det steiker som verst?


Potetene blomstrer, så kanskje det blir noe under bakken også. De har jo fått litt vann fra elva, så det er håp.


Vet om mange som blir så fristet av markjordbær, trer dem på strå og stapper dem inn. Det er ikke ofte jeg spiser det, de er så lave at om noen dyr tisser så blir de tisset på.


Ikke som blåbærene som har litt høyere ris å henge på.


Nei da er det nok bedre å spise bringebærene som henger i passelig spisehøyde.


De røsslyngene som ikke har tørket ut har begynt blomstringen. Men jeg har sett mange som aldri kommer til å blomstre i år i alle fall. Jeg vet ikke om de spretter fra bunnen av om våren om de har hatt et litt røft år. 


Til høsten skal jeg kjøpe meg et slikt tre til så jeg kan lage meg en portal inn til hagen. Jeg hadde egentlig tenkt å bøye denne her så jeg fikk en portal, men pappa skjærte jo stadig vekk ned greinene. Tjukke greiner bare knekker om en bøyer dem, så etter andre året han kuttet greiner så ga jeg opp det prosjektet.


Ronja trenger en klipp igjen. Pelsen vokser raskere enn ugress på den der. Så litt shampoonering og klipping av alle hundene blir vel en helgesyssel tenker jeg. Merethe og Marius stikker innom i helga også. Neste uke skal jeg få en liten tilleggsjobb i produksjonen, som jeg har hatt opplæring på siden slutten av mai. Akkurat det gleder jeg meg litt til. Tre uker skal jeg vikariere for produksjonssjefen.


Tidlig ettermiddag i dag ble det overskyet og en levelig temperatur, så jeg tok med hundene på en tur på andre siden. Tenkte å sjekke ut om det kunne gå ann å passere jernbanen når de tok brua om noen uker. Men det så ikke sånn ut egentlig. Jeg gikk langs med jernbanen oppover et godt stykke før jeg snudde. Men når jeg snudde så kom jammen sola fram igjen og det ble en riktig så varm hjemtur. Den ble avsluttet i bassenget for å få tilbake normal temperatur hos de firbeinte. Utrolig hvor raskt været skifter, skulle nesten tro vi var på fjellet.


Jeg er så glad jeg bor på landet!