Små ting du ikke ser

Nesten jubel over helgeværet som kommer. Det er jammen spådd regn både lørdag og søndag, kanskje litt på mandag også. Så i dag var jeg riktig så flink, jeg vasket begge golvteppene mine og alle hundeteppene. Siden vi har vann fra elva er det bare å fråtse og spyle til alt hundehår og såpe var borte. Nå har jeg hundegården full av tepper til tørk. Ulempen er at nå må jeg vaske hunderommet skikkelig før jeg flytter ting inn der igjen.

Kan godt ha noen dager med skikkelig regn jeg nå, så en kanskje kan få litt normal hverdag igjen. Jeg skal jobbe en og en halv uke til før jeg har ferie, så det kan regne hele uka for min del.

Når det er sprutet ut en god del av bassenget så er det litt høyt fra kanten og ned for Ronja. Så før hun har hoppet en gang eller to er det litt lovering på kanten for å komme seg uti og hente opp ballen. 

Da prøver hun å jukse, karre til seg ballen med labben så hun kan bøye seg over kanten og fiske den opp. 

Det er veldig spesielt i år, for alle blomstene mine i hagen er allerede avblomstret. Noen av dem har jeg pleid å kunne ta bilder av om høsten med rim på. Og nå er de over allerede og vi har ikke startet på august engang ennå. 

Hailey kan ikke skjønne hvorfor ting tar sånn tid. De får hver sin ball, men har en tendens til å fokusere på den andre sin ball. Den er mye mer spennende så klart.

I dag tenkte jeg å sjekke ut elva litt etter middagen. Pappa skulle ned i elva for å sjekke innsuget til pumpa som står der. Siden det begynner å bli så lite vann, må en følge med om den har noe vann å suge, ellers går det skeis. 

Dette gidder ikke Hailey å vente på, så hun tar saken i egne poter.

Vips så er prosjekt redde opp ball et faktum.

Så var det igang og da gir hun seg ikke med det første.

Vesle teita får plass til tennisballen inne i den vesle munnen sin.

Det er ikke samme farten på disse to som det er på flatene når en kaster ball. Så når jeg prøvde å få bilde av begge to i svevet så ble det ikke særlig vellykket.

Men kanskje jeg kan få det til før sommeren er over?

Med litt hjelp og en smule mer fart på denne frøkna så er det håp.

Hailey går etterhvert lei og går på oppdagelsesferd bak bassenget eller ruller seg på plenen. Men Ronja driver på lenge når hun først har kommet igang.

Du ser hvordan hun fryder seg for hvert hopp.

Det er ikke satsen det skal stå på i alle fall.

Med nedslag som en skihopper kan være misunnelig på.

Rein, nei det er ikke lenge om gangen.

I morgen er dagen kommet for Lady sin del... det blir veldig tomt og veldig fredelig etter henne. Hun har blitt ganske høylytt på sine gamle dager. Det ble mammaen hennes også på slutten. Ada bjeffet fra jeg kom hjem fra jobb og parkerte bilen i garasjen til hun hadde fått servert middagen sin. Greit nok på en måte, men de dagene jeg kom hjem som jeg ikke hadde vært på jobb, eller reist litt tidligere fra jobb. Da var det skikkelig styr for å få henne til å rett og slett holde kjeft.

Når jeg først hadde startet opp litt i kjelleren, så bar jeg like godt ut alle tomflaskene og fylte opp bilen. Det ble noen kroner i pant det der, så jeg tenkte jeg skulle ta helgehandelen allerede. Jeg kjøpte meg en vikinglotto med joker for de kommende fem ukene, så nå håper jeg på skikkelig hell i spill noen uker framover. Litt middag på verandaen i kveldinga, så nå skal jeg prøve å starte på ei ny bok som jeg kjøpte meg i dag.

Jeg er ikke en type som tjatrer i telefonene i tide og utide. Når jeg ringer så er det noe. Jeg ringer ikke for å høre hvordan noen har det, eller noe annet svada. Så når Merethe så at jeg hadde ringt i dag mens hun er på jobb så ble jeg oppringt rimelig raskt igjen. Lettere oppskjørtet lurte hun på hva som var gal ettersom jeg ringte. Jeg tenkte vel egentlig ikke over at jeg ringer så sjelden, men skulle bare være hyggelig i dag. Hun fikk et mønsterhefte til bursdagen sin og det garnet har de bare på Rema1000 der jeg kjøpte heftet. Så når jeg var der i dag da, så tenkte jeg at jeg skulle høre om jeg skulle kjøpe med noen nøster til henne når jeg var der av likevel. Da hun ikke svarte så snappet jeg en filmsnutt av utvalget og sendte henne, Men hun hadde ikke sjekket noe snap eller melding eller noe før hun ringte meg. Så nå har hun sikkert en mye roligere vakt og kan sjekke garnutvalget i ro og mak etter jobb.

God vakt jenta mi!

Late dager etter jobb

Det er stort sett sånn vi tilbringer dagene etter jobb, etter middag og etter alt som må gjøres. De få timene på verandaen før kveldssola kommer steikende, før den forsvinner bak bjørka igjen. Blir hett her den dagen vi må hogge den, for den nye som jeg har plantet er alt for langt til venstre til å ha noen misjon mot kveldssola på verandaen. 

Etter at jeg hadde lagt ut på snap chat at vi koset oss med bringebær fra egen hage og vaniljesaus, så kom Kenneth og Ingrid en tur opp. De fikk hvert sitt desiliter mål til å plukke i, så fant jeg fram skåler, vaniljesaus og litt brus. Det ble en hyggelig avslutning på helga. Nå har jeg bare 9 arbeidsdager igjen før jeg skal ta resten av ferien min. 

Sist jeg hadde ferie var de to ukene i juni som det var levelig temperaturer, så jeg har bestilt noen uker med levelige temperaturer i august, når jeg skal ha resterende av ferien min. Om jeg er bitte litt kravstor så har jeg også bestilt noen bøtter med vann i forkant, så det ikke er så knuskende tørt alle steder.

Når det er så tørt så slipper en å slå plenen. Men ennå har jeg en stripe fra huset mot garasjen som kunne trene en klipp. Der vokser det fremdeles og er frodig og grønt. Men jeg er redd om jeg klipper det så blir det som plenen under bjørka der Mounty liker å ligge etter at han har duppet seg i bassenget. Både han og Ronja liker å ligge i sola til tørk etter at de har badet. Ikke som de tre andre som helst vil beholde veta og kjøligheten lengst mulig. 

Når jeg fikk feriepengene så ble putene ute på verandaen byttet ut. De gamle var straks 16-17 år, men de har jo holdt seg så godt at det var for ille å kaste dem. Så ble det høst og vips så kom de fram igjen neste vår når hagemøblene skulle fram igjen. Fordelen med å kjøpe så seint på året som i midten av juli er at da er det stort sett mye rabatt på dem. Med 30% så ble de ikke fult så dyre, men dyrt nok når en trenger seks stykker.

Ved nærmere ettertanke så var ikke fargevalget noe sjakktrekk når en har hvit golden i hus. Men hvite puter er i alle fall ikke noe sjakktrekk her heller, så da får en heller børste noen hår før en setter seg. Synes det er litt kos med hund i fanget jeg da. Har en så stivt hjem at de firbeinte ikke kan bevege seg, nei da får en finne på noe annet enn å ha dem i hus.

Når det nærmer seg leggetid for små jenter så blir det gjerne en dubb \på magen min. Da er det litt kjøligere så det blir kos å ha henne der. Ikke uutholdelig varmt som det hadde blitt tidligere på dagen. Da sovner hun virkelig så hun snorker av full hals.

Jeg skal ikke stikke under en stol at det hender det blir en bitte liten dubb på meg også. Det er noe søvndyssende med skyggen på verandaen og en snorkende cocker på brystet. Blir bitte litt trøtt når en har spist middag da. Så våkner en til når sola runder bjørka og skinner for fult en times tid til før den går ned til kvelds.

Det er en bitte liten hake ved slike ettermiddagsdubber, man blir jo ikke trøtt når man burde funnet senga si og sovet til kvelds. Godt og drøye det litt til den kjølige kveldslufta kommer, men det får da være måte på også da hvor seint en skal drøye.  Det merkelige er at jeg er ikke spesielt trøtt når vekkeklokka ringer heller, men du verden som jeg merker det på slutten av arbeidsdagen. Godt det er både sommertid og fleksitid der, så en kan snike seg hjem litt tidligere enn klokka sier en kan gå. Har noen timer opparbeidet overtid så jeg har ganske mye å gå på ennå.

Skogens engel

Skyene kan gi håp om litt regn, men meteorologene sier ikke i dag, nei ikke i dag, men til helga kanskje...

Det hadde ikke gjort noe om det kom et par dråper tidligere enn helga. Det har vært merkverdig lite tordenvær i år til at det har vært så varmt så lenge. Tidligere år så hender det jo at det dundrer ganske jevnt, men ikke i år. Det blir gjerne litt friskere luft etterpå, for ikke å snakke om et riktig regnskyll eller to.

Aktiviteten på hundene strekker seg stort sett til bassenget og kanskje en liten runde oppe i havna på kveldstid eller tidlig formiddag. Der der er det skygge i skauen, men jammen er det varmt av likevel.

Det blir bare tusling så det hender jeg tar med meg fotoapparatet, så jeg skal ha noen bilder om jeg trenger det. Blir jo litt stusslig med bare bilder av hundene i bassenget hver eneste dag.

Nesten alle insektene er borte for tiden, det er bare en og annen sommerfugl som streifer forbi. 

I dag bestilte jeg time til Lady hos dyrlegen, hun er ikke særlig god i nedre del av ryggen og høyre bakbein. Har hun vært aktiv om dagen så er hun veldig stiv om kvelden. Men det er ikke der verste, hun har begynt å kave seg opp noe så innmari. Særlig når hun bader i bassenget med ball. Egentlig skulle hun ikke hatt ball i det heletatt. Hun tar helt av og når en sier at nå er det bra og skal legge vekk ballene så tar hun fart og sikter på hånda med ball og biter av all kraft om en ikke følger med å få nappet den til seg. I kveld når de hadde vært på lufting til kvelds var hun så oppkavet at hun skulle ta både Tessy og Mounty når de kom inn til kvelds. Stakkars Mounty ble jo helt satt ut, han er jo ikke vant til slikt. Tessy skjønte det kom og så vekk med bøyd nakke. Ennå så gøyv Lady på. Flaks for meg så så jeg også tegninga og fikk tak i nakkeskinnet hennes og fikk lempet henne inn i et bur. 

Jeg har vært i tvil om jeg skulle ta henne nå eller om jeg skulle vente til det ble kaldt. Da regner jeg med at hun kom til å være stiv det meste av tiden, men den glefsinga helt umotivert og av full kraft de siste ukene ga utslaget. Høyreunderarmen min har vært mer blå/grønn med innslag av sår den siste tiden enn uten, for å si det sånn. Det er ikke greit å ha en slik hund med ustabil framtreden. For stort sett er hun snill som et lam og skal ha kos for alt i verden. Men når hun stresser seg opp så tar det helt av, og det virker som en rullgardin bli trukket ned og kontakten uteblir.

Alt til sin tid, og når en ikke kan stole på dem da tørr ikke jeg å ha dem lenger. Tenk om det skulle skje noe stygt og alvorlig fordi jeg ikke hadde tatt henne i tide. Jeg skjønner ikke de som tviholder liv i dyr bare for sin egen del. Dyrene skal da ha et verdig liv å leve. Når de endrer personlighet så er det ofte noe galt et sted. Enten vondt, eller rett og slett noe som trykker på gal ting i hodet.

Det er litt synd, men alle har sin tilmålte tid. Man får tenke på de gode minnene og nyte de få dagene som er igjen. 

Sommerfugler ligner på engler, skogens engler...

Hele Sverige brenner

Når man leser nettaviser og ser på nyheter rundt om, ser hvordan flammene råder i nabolandet. Når man "kjenner" mange som bor der. Noen mer berørt av flammene enn andre. Når man ser konvoier av brannbiler som kommer fra land lenger ned i Europa for å slukke brannene. 

Da kan man være glad for at det bare er tørt og fryktelig varmt her. Man slipper å lukke dører og vinduer for røyk, slipper å være redd for at flammene skal sluke gård og grund. Slipper å legge seg med engstelse om en ikke har noe å våkne opp til igjen dagen etter. 

Så når en i tillegg har vann en kan kjøle seg ned med, da føler en seg bitte litt privilegert. Jeg klager ikke på sommeren, jeg ønsker bare å få justert bittelitt på temperaturen og fuktighetsnivået i nær framtid. 

Det er ikke alle som har så mye vann å fråtse i, men jeg blir ganske oppgitt når naboen går ut i avisa og forteller at brønnen er tom og de ikke har vann i det heletatt til dyra de har. Da er det mangel på fantasi, for eiendommen grenser et godt stykke til elva. Hva med å kjøpe en pumpe og pumpe opp vann til både jordet og drikke til sauer og hester. Nei de kjører vann fra brannstasjonen på Sokna og sutrer i avisa. Om en ikke vil bruke av godene i nærheten så får de nå gjøre ting tungvindt, men man sutrer de for F ikke i avisa. Om de tror dyra dør av elvevannet, så hadde det ikke vært mange levende sjeler på fire bein igjen i Buskerud.

Rart det der hvor kravstor en blir når en har det for godt. Da tar en ikke til takke med ting som funker, nei da må ting være helt tipp topp til enhver tid.

* *

Dyra som går på skauen får tilkjørt vann i store dunker som er tappet fra elva, så alle de skulle ligget strøkne som fluer om vannet ikke var bra nok.

Jeg setter nå pris på det vannet som er, skyggen på terrassen og den svale kveldslufta.  

Det har vært litt spesielt i år. Det ble liksom ingen vår. Vi gikk rett fra vinter til full sommer i mai. I 1947 var det også ekstremt. Det var ekstremt varmt og det var ekstrem tørke. Det var brunsvidd over alt og bondens korn tørket før det modnet. De aller fleste steder var det vannmangel og totalt vanningsforbud. Det gikk så langt at de som hadde vannklosett ble anmodet om å ikke skylle ned «det lille», men bare «det store». Det var den gang fortsatt de som hadde utedo og således ikke ble berørt av akkurat denne restriksjonen.

Først var det deilig, så ble det bekymringsfullt, og nå er varmen i ferd med å få fatale konsekvenser. En enkel forklaring er styrkeforholdet mellom lufttrykket ved Azorene og ved Grønland: Ved Azorene er det høyere enn vanlig, mens lufttrykket har vært mye lavere enn normalt over Grønland og Nord-Canada. Fra høytrykket strekker det seg en høytrykksrygg mot Storbritannia og Skandinavia.

Resultatet er at lufttrykket over oss er høyere enn normalt. Dette høytrykket har vært ganske standhaftig, og slipper ikke annet vær til. Så lenge vi har høytrykk, vil det varme været fortsette.

Så er det bare å nyte en ny arbeidsuke for dere som ikke har ferie ennå, eller er ferdig med ferien.

Min nisje verden...

Man blir vel både sær og rar jo eldre en blir, mer kravstor og har litt forventninger til hva vil vil oppnå med det vi begir oss ut på. Vi gjør ikke unødvendige ting, vi gjør ikke ekstra og dobbelt ting. Man blir litt rasjonell og praktisk så ting går glatt.

Jeg bryr meg mindre og mindre om hva andre synes og mener, for ikke å snakke om hva de synes og mener om meg. Jeg gjør som jeg vil og om andre ikke vil, nei da gjør jeg ting på egenhånd, helt aleine.

Det medfører stort sett at jeg gjør ting aleine. Skal jeg på tur så er det så greit å ta det etter innfallsmetoden. Om jeg har avtalt med noen at vi skal på tur dit, så nytter det jo ikke å finne ut at nei hvor går den veien der hen da? Kanskje det går ann å gå rundt her, men wups så har turen blitt dobbelt så lang som en hadde tenkt.

Jeg foretrekker ensomheten, ikke store mengder med folk å forholde seg til. Men en fredelig fjelltur, med bare meg, hunder og stillheten som råder. Ser mange poster på sosiale medier om dagen at ferien tilbringes på tur med gode venner og de koser seg SÅ veldig!

Jeg for min del kunne ikke tenkt tanken engang på å tilbringe ferien med gode venner. Nei så gode venner har jeg ikke at det frister å tilbringe dager med dem. For å være ærlig så har jeg vel ingen jeg kan kalle gode venner heller. Jeg har mange bekjentskaper, men når kvelden senker seg og roen kommer. Da foretrekker jeg ensomheten og egne sysler. Da koser jeg meg.

Kjekt nå som Patran er blitt såpass stor så kan hun troppe inn når jeg har impulshandlet noen billetter til ett eller annet. Noen ganger spør jeg om andre har lyst til å bli med, og stort sett så er det noen som synes slikt høres gøy ut og blir med. Men jeg blir aldri bedt med dem på noe i etterkant, så da gidder ikke jeg å spørre om vi skal finne på noe en gang til. Nei det må være gjensidig.

Jeg har noen billetter utover høsten så får vi se da om det blir jeg og Patran som drar eller om det er en annen.

Ikke er jeg så glad i at alle må spise. Det er også en ugjæl alle har, at skal de kose seg så må de spise. Om folk skal samles så må de spise. Jeg er så glad Patran er så stor at jeg er ferdig med foreldremøter. Bare vi skulle være der en time eller to så måtte de dra fram denne kaffen sin og kaker eller annet smuss. Skal folk på tur så må de ha med seg niste og sitte i timesvis.

Når jeg og Marius var på Norefjelltur så gikk vi i nesten firetimerstur, kun med drikkestopp. Vi skulle ett sted, men fortsatte en annen retning og halvveis så syklet han over fjellet og jeg gikk tilbake til parkeringen. Tipper kanskje jeg var mer fornøyd med turen enn han, han måtte tross alt bære sykkelen endel mer enn han hadde tenkt da vi dro hjemmefra.

Man blir sikkert litt mer vant til å gjøre ting på egenhånd når en er født og oppvokst på bygda. Man er ikke vant til store venneflokker rundt seg bare en stikker nesa utfor døra. Når en vokste opp uten mobil og data, flere kilometer fra andre på samme alder. Når en faktisk måtte gå hjem i mørket langs øde landeveier når en hadde vært på besøk hos noen. Når det noen dager ikke var noen å leike med, så en måtte finne på noe selv. Det var da aldri noe problem. Så hvorfor lage det til noe problem når en er passert 19 liksom?

Da er det jo bare å fortsette å snakke med seg selv, finne på noe selv, og ikke minst trives i sitt eget selskap helt aleine. Ingen å irritere seg over, ingen å vente på, ingen som protesterer, ingen som må tenke på ting til det nesten er for seint. Da kan en faktisk male kjøkkenet svart uten at noen spør, hvorfor det?

Jeg har aldri hatt stor sans for hverken tradisjoner eller familiesammenkomster. Hvorfor samles kun når det er jul og bursdag om en ikke ser noe til hverandre ellers i året? Hvorfor skal man liksom trives sammen bare fordi man tilfeldigvis er i slekt? Hvorfor skal man tilbringe tid sammen på fritiden bare fordi man tilfeldigvis jobber på samme sted?

Argumentet de kommer med for sosialetilstelninger med jobben er at en skal bli kjent med hvordan folk er som privatpersoner i en løsere setting. Man skal skape relasjoner. Om man ikke foretrekker å snakke mer med personer på egenhånd når en blir kjent på jobben, så er det minimal sjanse for at en skaffer seg "bestevenner" etter en jobbtur. Jeg gjør meg rimelig raskt opp en mening når jeg møter nye folk, og det er ikke veldig ofte det har vært totalt bom. Noen som virker rimelig greie kan vise seg etterhvert å være ganske tragiske når en blir litt kjent. Og de som en har inntrykket av er tragiske, de blir aldri bedre enn tragiske.

Kan da ikke være så galt at en veit hva en vil uten at andre har fortalt hva en skal mene om ting? Kan da ikke være så galt å ta en tur på egenhånd uten å ha med seg hverken folk eller mat? Hadde vært mye rarere å dra på tur uten hund for min del. 

Mamma Mia 2

Etter jobb og middag i går ble det kinotur på meg, Patran og Anders. Har fått litt sansen for slike premierer, så det har blitt noen i det siste. I dag var det premiere på Mamma Mia 2 - Here we go again! Vi ble møtt av en velkomstdrink i lobbyen med en jordbærbit i. Skaper litt stemning det her.

Stæsj i inngangen til kinosalen og når vi fant stolen vår så sto det en beautybag der, eller goodybag om du vil. Litt skuffende at det var en flaske ublandet Zerosaft der, uten hverken kopp eller blandevann. Så den måtte en vente med å smake på til en kom hjem.

Men ellers var det mye godt der. Publikum var i overtall av middelaldrende+ kvinner, noen unge og et lite knippe påtvungene menn i voksen alder.

Så var det bare å finne plassene sine og nyte den nesten to timer lange filmen. Den hoppet fram og tilbake i tid, med unge og gamle skuespillere. Bare synd de ikke hadde funnet unge skuespillere med stemmer som hadde litt kraft. De var sikkert teknisk gode, men de manglet trykket. Summa sumarium så likte jeg filmen godt. De hadde jo brukt opp de mest kjente sangene i første filmen, så det var et lite knippe ikke fult så kjente sanger også.

Ikke helt denne stilen, men det er ikke så enkelt å komme fra at de gamle fortsatt er best. Men det har vel noe med forventninger og hva en har som preferanser i ungdomstiden. Og ungdomstiden strekker seg jo laaaaangt! Nesten helt til i går egentlig...

Har blitt en god del tankevirksomhet de siste dagene, og siden jeg er dårlig til å ta hint så er det vel best med klar tale. Om man vrir det den veien så har vel skjebnen hintet i noen år om at jeg kan skrinlegge valpeprosjekter. Hunder som ikke tar seg og nå en som har både dårlige hofter og albuer. Jeg synes det er merkelig at hun skal være så elendig i beina, men klart en kan først merke noe når hun er eldre. Så mer rett ut kan jeg vel ikke få det. Nei jeg skal ikke ha flere hunder på en stund, nå skal jeg rett og slett gjøre det jeg har mest lyst til med de jeg har. Så får vi se på lysta da det tusler igjen en eller to her om det blir ny valp. Tenkte en god stund i går på om jeg skulle starte å leite etter en ny kombinasjon som jeg kunne tenke meg valp etter... Men det får vurderes om det skulle dukke opp et tilbud som er fryktelig fristende.