På søndag skulle Patran til tanta si, så jeg kjørte henne til bussen i Hønefoss. Da jeg var på vei hjem så jeg mange kuer på tunet på Hjelmerud. Det var det veldig merkelig tenkte jeg, for der pleier det da ikke å gå noen dyr.
Jeg har ikke nummeret til de som eier dyra, så jeg ringte til pappa som pleier å være der for å hjelpe til. Han visste at de ikke var hjemme, så han skulle komme en tur utover så vi fikk de innenfor et gjerde.
De hadde aller mest lyst til å ha fult party med grillen og i blomsterpottene på trappa og langs veggene. Så det var ikke det enkleste å få de dit de skulle med det første. Men inn i fjøset ville de.
Klokka viste litt i tidligste laget på melking, men om de ville dit så var det jo enklest å la dem gå dit.
Pappa gikk med mjølbøtte, men den var ikke det som var mest interessant for å si det sånn. Siden jeg ikke har vært der så mye, så passet det best at jeg dannet baktroppen. Etter noen runder i både åkeren og hagen så fikk vi alle gjennom grinda og inn i fjøset. De som fant plassen sin ble bundet og de andre fikk gå som de ville til vikarmelkeren kom etter en times tid. Så på ettermiddagen gjenstod det bare å finne ut hvor de hadde laget hull i gjerdet sitt.
Mandag var det klart for jobb igjen. Jeg skal jobbe i to uker før jeg skal ha en og en halv uke ferie til. Må få unna et månedsoppgjør i og med at sjefen er sykmeldt er vi bare to stykker. Men vi klarer det godt vi.
Nordea hadde store problemer med nettbanken sin, så jeg fikk ikke gjort alt det jeg hadde tenkt å gjøre i dag på jobb. Greit å begynne med bankavstemninger og slikt før en starter med ting som andre ikke er så avhengig av at er ferdig før de får gjort sin jobb. Tok med meg innloggingen hjem, men mesteparten av kvelden gikk uten at jeg kom inn for å få gjort noe. Jeg hadde jo tross alt bevilget meg tirsdagsfri denne uka.
Ronja og Hailey fikk en tur i havna etter mat, mens Tessy, Hailey og Mounty fikk en tur ned i elva for en svømmetur isteden. Det har blitt dårlig med turer på dem i det siste, for det er ingen som er fristet til å gå tur når det bikker 25 varme grader ute. Litt ferie må vi bevilge oss. Hailey trenger lang pause fra skikkelig turer, for nå halter hun endel på høyre frambein etter turer. Får se om litt rolighet hjemme bedrer det, ellers så må jeg vel kanskje røntge henne på albuen for å se om det er noe endring fra hun ble røntget i fjor. Det er så utrolig leit at en så flott hund ikke har alle beina i rett hold.
På tirsdag tok jeg en feriedag for å dra til Sverige sammen med Patran slik at vi kunne hente hjem vårt nye håp. Ögonglimtens Wake Me Up. Egentlig skulle hun hete Varga, men dette var ingen Varga da vi så henne. Hun er veldig feminin så Bonnie ble neste alternativ. Men det var liksom ikke helt rett det heller.
Sliten lita jente som sov så si hele veien hjem. Fanget til Patran var godt å ha. Det ble en liten stopp for å se om hun trengte å tisse, men det skulle hun ikke. Vel hjemme på gårdsplassen tisset hun.
En rolig introduksjon til flokken. Kattene møtte mannsterke opp da vi parkerte, tittet på nykomlingen og stilte opp ved døra for å få komme inn, Ronja overså valpen og lot som hun ikke fantes.
Mens retrieverene syntes det var stas med nytt flokkmedlem. Valpen ble snust på etter alle kunstens regler og godtatt uten noe om og men. Det var bare å slippe henne på bakken så hun kunne få snust litt hun også.
Første kvelden hjemme og ingen dam på golvet. Kveldsmaten spist og luftingen gikk rundt uthuset så hun fikk kommet seg på do. Hun ville nok vært lenger ute, men det blås forholdsvis kaldt, så det var greit å gå inn for å legge seg synes jeg. Vi skulle jo tross alt tidlig opp for å jobbe dagen etter.
Frokosten gikk ned på høykant onsdag morgen. Jeg husket å få med meg sekken med for til jobb, for sånne små frøkner trenger litt lunsj. Men jeg klarte å kjøre fra sekken på jobb, så når vi kom hjem fikk hun av sekken jeg har kjøpt før jeg hentet henne.
Hun slo seg raskt til ro på kontoret, men så fort jeg gikk ut for å på do eller til kopimaskinen så var hun hakkihæl.
En liten tissetur ble det i lunsjen, da gikk vi litt langs veien så hun ble passert av både personbiler og lastebiler. Litt mat også sov hun noen timer igjen. Biltur hjem og ny hilserunde på hunder og katter. Skikkelig surt og kaldt vær, så det meste av ettermiddagen ble tilbragt inne. Jammen ble det ikke noen vedtrær i ovnen også. Makan til kaldtjuli vær har jeg vel ikke hatt som jeg kan huske.
Så raskt som valper vokser så er det bare å knipse løs med bilder av henne. Vips så er hun voksen.
Når jeg la meg i går kveld så lå Bella i senga si i stua og sov. Gløttet så vidt opp når jeg gikk forbi for å legge meg. Så jeg lot henne ligge. Hun har jo selskap av Ronja og Hailey, så ensom er hun ikke. Når jeg våknet torsdag morgen så angret jeg litt på at jeg ikke hadde tatt henne med meg på soverommet. Hun hadde tydeligvis fått i seg ett eller annet på siste lufteturen på kvelden, for hun hadde vært bløt i magen i løpet av natta. Det er bare ett ord som dekker det jeg sto opp til... ÆSJ!
Hun var ikke fult så aktiv på jobb i dag, og hadde ikke særlig matlyst. Fortsatt bløt i magen, så vi får se det ann i løpet av morgendagen om det er oppgang eller nedgang på formen. Hun drikker bra, så jeg er ikke bekymret ennå. Hun kan ikke ha fått i seg noe på natta, for det er ikke noe som er spiselig her innen rekkevidde for henne. Men det er ikke noe hyggelig når sånne småpelser ikke er helt i hundre.
Jeg tenkte at siden det hadde gått så bra natta før, så satset jeg på å ha henne i stua i natt også. Da jeg hadde vasket så satte jeg opp valpebingen i stua. Da fikk hun vann og senga si, Fredag morgen var det ei som peip ved halv seks tiden, jeg opp og luftet henne. Ikke en dam og slett ikke noe løs mage utover golvet.
Siste innsats på månedsoppgjøret for min del og vi kunne dra fra jobb med bare litt overtid i dag. Jeg har avspasert noen timer jeg ikke hadde, så nå er jeg sånn noenlunde i null. Jeg dro innom butikken på vei hjem mens Bella ventet i bilen. Jeg har bil som kan stå å gå når jeg får låst den, så hun hadde det godt og kaldt imens. Tror nesten det er det eneste positive med den bilen jeg.
Etter middag dro vi en tur på Jomfruøya så Ronja og Bella kunne prøve badetemperaturen. De vasset begge to så jeg endte opp passe våt etter den turen. Det kommer en annen dag.
Så var det ikke mer å gjøre denne fredagen, annet enn å kose seg på verandaen til kvelds.
Vi ble sittende ute med vaniljeis og friske jordbær fra Røyse, til sola gikk ned. Bella var nok sliten av alle inntrykkene, for hun sovnet i bilen hjem og sov videre under verandabordet.
Formen er på topp igjen og maten går ned på høykant. Så nå er vi klar for en flott helg på Nesbyen, med Hallingmarken og grilling på campingplassen.
Bella ville starte lørdagen ved fire tiden første gangen og ved sekstiden andre gangen. Så da endte det opp med at jeg tok henne med inn i senga mi. Det hadde jeg ikke tenkt å venne henne til med, men etter å ha vært ute to ganger allerede så fant jeg ut at det hadde vært godt å kunne ha litt fred en lørdag morgen. Det endte med at vi sov til klokka ti faktisk! Det har jeg ikke gjort på mange år.
Så da rakk vi ikke akkurat veldig mye annet enn å pakke med oss litt grillmat og kjøre til Nesbyen til Ingrid og Kenneth i campingvogna for grilling føre Hallingmarken. Hallingmarken var litt av en opplevelse, skulle tro vi var kjendiser. For maken til oppmerksomhet en fikk når en hadde med Bella. Alle skulle stoppe og hilse, så vi endte opp med å bære henne slik at vi rakk konserten med Bonnie Tyler. Jeg og Bella dannet baktroppen så musikken skulle ha en normal styrke og være levelig for oss som ikke er så inne i dette karnevalet.
* *
Nå er det søndag formiddag, frokosten er inntatt i morgenkåpe på verandaen, sola skinner og Bella sover... Kanskje vi skal finne på noe etterpå?
«Vi trente hardt, men hver gang vi begynte å få fram grupper som fungerte, skulle vi omorganiseres. Jeg lærte senere i livet at vi har en tendens til å møte enhver ny situasjon med en omorganisering, og dessuten hvilken fantastisk metode dette er til å skape en illusjon av fremskritt, mens det som egentlig oppnås er kaos, ineffektivitet og demoralisering» Gaius Petronius
