mandag 17. februar 2020

EFIT - en dag på jobb



Det går ut på at du skal ta et bilde i timen gjennom dagen. HER finner du andre som er med på det samme.


Når vekkeklokka ringer og klærne er på, da er det bare å gå ut på kjøkkenet for å lage seg frokost.


Klokka nærmet seg sju og jeg er klar på jobb. Bare å sette igang med dagens arbeide.


En ser at at våren nærmer seg når det lysner før klokka er åtte om morgenen.


Siden det er to jenter med løpetid hjemme tok jeg med meg Mounty på jobb. Etter å ha ligget i bilen et par timer så var det på tide å lufte han litt. Jeg hadde med bånd så han kunne stå bindt i gjerde og hoppe inn og ut av bilen som det passet seg resten av dagen...


En tur i banken for å betale regninger og hente filer for de som hadde betalt til oss i går.


Nærmer seg lunsj tid og det må ryddes ut av oppvaskmaskinen.


Mounty fikk en liten luftetur bortover gata når jeg hadde spist.


Det er utrolig hva en får se når en er på en liten luftetur. 


En bunke med fakturaer må inn i systemet til videre behandling.


Litt mer jobbing må til før vi skal hjem.


Etter jobb måtte jeg plukke opp Patran på skolen før vi kunne dra hjem for å lage middag.


Da glemte jeg å ta bilde, så det fikk bli bilde etter at vi var ferdige med å spise. Resten av kvelden blir det litt Netflix, for det er skikkelig vindvær ute. Da er det bare å kose seg inne. Takk for at du tittet inn på min dag...

søndag 16. februar 2020

Alla hjärtans vecka


Søndag var det skikkelig grisevær, regn og et fryktelig vindvær. Da dro jeg og Kjersti på oppdretterseminar i Oslo. Helt greit å sitte inne i slikt ufyselig vær, så vi koset oss. Da jeg kom hjem hadde nok hundene sittet og ventet litt, for de var rimelig våte. Men det er ikke synd på dem da de har oppvarmet hus å gå inn i om de vil. Jeg sneik meg bort til mamma og pappa for å se om de hadde noen middagsrester så jeg slapp å lage meg noe mat. Jeg hadde tenkt meg en tur i badekaret, men brått gikk strømmen. Siden vi har vannpumpe så er det ikke vann når det ikke er strøm. Når den hadde kommet igjen for fjerde gang tok jeg sjansen på å tappe i vann og ta med meg helgas bok inn til badekaret.


Kenneth stakk innom med morsdagsgave til meg. Det er gutten sin det. Merethe hadde ikke glemt meg hun heller, så jeg fikk melding. Hun og Marius kommer om to uker, så da blir det morsdagsklem.

Mandag plukket jeg opp Patran etter jobb, så dro vi for å handle litt mat til resten av uka. Laget middag og tok det egentlig ganske rolig resten av kvelden. To hunder med løpetid og et fryktelig vindvær, så da ble det kort lufting på hundene.

Tirsdag ble en skikkelig drit dag om jeg skal kommentere noe. Alt gikk på skeive og ikke mye virket. Bare holka og ikke mye fristende for langtur. Hjemme var det stekt ørret til middag med agurksalat. Det dumpet ned en bunke med bøker i postkassa så da er helgesysslen i boks.


Patran satte på en DVD film, Lake House. Hun sovnet på sofaen og jeg ble sittende å se på filmen som jeg synes er veldig fin. Romantisk film som handler om å vente på den store kjærligheten.

* *

 Onsdag ble jeg oppdatert av Iselin på hva som skjedde i Soknedalen, ÅstedNorge filmet både på Veme og i Brekkebygda. Litt utpå dagen endte de opp på Rustadkafe, trolig for å spise litt. Det gikk rykter om at de skulle dokumentere dette teltet som ble satt opp på Høyby for noen år siden. Det som ingen tok ned igjen, men var fult av fotoutstyr. Knall vær, men iskald vind, så det ble ingen langtur med hunder i dag heller. Men DVD filmer ble det på kvelden.



Torsdag fikk jeg gjort mye på jobb. Siden Mounty hadde tatt litt av på natta, med å skvette fire steder i stua, så var det bare å finne fram vaskebøtta når jeg kom hjem. Det er en stund siden han har drevet med sånt nå når jentene har løpetid. Men det ble kanskje litt i overkant når det er to samtidig og han må være oppe. Så natt til fredag lå de i bur nede alle tre. De roer seg godt når de ligger side om side og har full oversikt. Før vaskebøtta ble det tur på andre siden med Bella, Ronja og Mounty. Det var så godt å gå i sola etter jobb, nå går det virkelig rette veien.

Fredag selveste Valentinedagen



Jeg har jo pleid å lage noen Valentineinnlegg med hundene tidligere, men i år er det to med løpetid så da blir det ikke så enkelt å få tatt nye bilder til et slikt prsjekt. Men du kan jo ta en titt innom HER for å se tidligere år. Daten mellom Ronja og Mounty var vel det som hadde mest action.



Fredag har det jammen gått i ett. Først noen timer på jobb før jeg dro hjem for å gå en tur med Hailey, Tessy og Bella. Det ble runden om hengebrua i flott solskinn. Det var en skikkelig nytelse å kunne gå tur i solskinn. Jeg hadde en avtale med Ringerike kommune midt på dagen. Det gikk over all forventning, så nå skal jeg prøve meg som støttekontakt på torsdagene framover. Så får vi se hvordan dette går. 


Hjem for å fore hunder og spise litt selv også før jeg dro til Oslo for å se på teater med Anne Krigsvold på Nationalteateret. Jeg fikk mail på jobben i går om at det var halv pris på billettene, så tenkte jeg at da slår jeg jammen til. Ingen grunn til å sitte hjemme å kope i veggen på selveste kjærlighetsdagen. Men jeg oppnådde ingen ting på det punktet, så sånn sett så kunne jeg vært hjemme. De hadde lagt ut den røde løperen til jeg skulle komme, så der følte jeg meg velkommen.


Lørdag startet med knall sol og varmegrader, så da ble tur med Ronja og Mounty langs jernbanen. Solskinn tur retur og bare å nyte. Etter turen dro vi til Hønefoss for å prøve å få tatt noen bilder av svanene. Kjersti var på kino så vi møtte henne og Frida for en runde i byen for sosialisering. Bella fikk kos av flere fremmede så det var en vellykket runde i dag. Jeg fikk handlet litt og satte kursen hjemover for å se på siste sesong av Quantico som ligger på Viaplay. Det begynte å haste da den skulle ligge ute i to uker til bare.



Søndag regnet det, ikke i bøtter og spann, men en javn siling fra oven. Da skjer det ikke mye mer, så jeg får satse på å komme meg i alle fall halvveis i siste sesongen av Quantico så jeg rekker gjennom hele før den blir tatt av sendeplanen. Jeg slettet sognafarets hverdagsliv på Facebook. Jeg er nesten ikke på Facebook lenger, der er blitt så mye reklame, samt at det ga ikke flere treff på siden min. Ikke synes jeg fikk noe informasjon om hvem som hadde vært innom heller. Jeg så ikke hvem som hadde klikket liker om de ikke var venn med meg på Facebook, og da var jo vitsen litt borte. Da får det holde med Bloglovin, der blir linken publisert automatisk og jeg slipper å gå inn på bloggen for at den skal bli delt. 


Ukens selskrevne dikt
Jeg så det i øynene dine.
Jeg så gløden og varmen.
Jeg så savnet og smerten.
Men så jeg hva du mente, eller så jeg bare det jeg ville se?
Jeg hørte det på stemmen din.
Jeg hørte gløden og varmen.
Jeg hørte savnet og smerten.
Men hørte jeg hva du mente, eller hørte jeg bare det jeg selv ville høre?
Jeg kjente det på måten du holdt rundt meg på.
Jeg kjente gløden og varmen.
Jeg kjente savnet og smerten.
Men kjente jeg det du mente, eller kjente jeg bare det jeg ville kjenne?
Da jeg så deg neste gang visste jeg.
Jeg så, hørte og kjente gløden og varmen.
Jeg så, hørte og kjente savnet og smerten.
Jeg kjente det du mente.
Det var ikke innbilning.
Du ville ha meg!

lørdag 15. februar 2020

Lykkedager på Nationalteateret


Lykkedager heter stykket. Det foregår i en sandhaug. Oppi haugen sitter Winnie, begravd til livet i første akt og helt opp til halsen etter pause. Mannen hennes, Willie, kryper omkring på alle fire og har ikke stort å si. Winnie har ei veske med ting som hun tar opp etter tur: tannbørste, briller, hårbørste, neglfil og til og med en Browning revolver. Noe er skjedd med dagene, hele tida. Dagene gjentar seg. Ingenting nytt skjer fra den ene dagen til den neste. Alt som skjer må ha skjedd før. Likevel foregår det et og annet uventet. Dette låter ganske begredelig, men den som har sett Lykkedager vil ha vanskelig for å tolke tittelen ironisk.


Vi lever bare én gang. Vi dør hele tida. Vi har altfor mye å henge fingra i, altfor mye å være opptatt med, altfor mange avsporinger. Nå kan vi attpåtil rote oss inn i de mest innfløkte omveier på nettet bare med en liten telefon; avveier, utveier og omveier – men aldri blindveier, for alle nettsider leder alltid til andre nettsider. Livet derimot, det tar slutt, for hver og én av oss er det en blindvei, det fører ingen steder hen, en vakker dag er det slutt.


Mennesket har føtter, ikke røtter. Blir livet mer eller mindre meningsløst hvis vi forestiller oss et menneske fastgrodd i jorda? Spiller det overhodet noen rolle? Hvorfor ikke? Er livet mest meningsfullt på begynnelsen, midt i eller på slutten? Når gir det mening å si at livet var, er eller blir, et godt liv?


Selv til Beckett å være er settingen i Lykkedager trøstesløs. Ut av denne trøstesløsheten gror det en jordnær optimisme. Lykkedager er et av verdensdramatikkens mest renskårne verk, skrapt inn til beinet og skrelt for ytre handling, men samtidig kledt i et fargerikt språk, et språk preget av sitater og faste vendinger, floskler, talemåter, til og med et nedarvet religiøst rom som fyller Becketts gudløse verden med en nåde ingen umiddelbart kan avskrive som tomme ord.


Denne nesten lavkirkelige fromheten står fjernt fra de kunst- og tankeretningene Samuel Beckett ellers assosieres med, og som utspant seg fra femtitallet – da forfatteren allerede var middelaldrende: den kunstneriske minimalismen, den dramatiske absurdismen og den filosofiske eksistensialismen.


Winnies livsgnist er ofte rørende. Det rare med Lykkedager er at til tross for deprimerende omstendigheter og dystre framtidsutsikter, og til tross for at forfatteren er den kjente misantropen Samuel Beckett, så har stykket denne optimistiske grunntonen. Winnie er livsglad. Hun har flusst av gode minner og takker livet igjen og igjen under hele forestillingen. Noen vil ane en viss hulhet i disse takksigelsene. Kan det være en fattigmannstrøst? Derom strides de lærde.


Forøvrig er hennes begredelige situasjon uforklarlig. Det er umulig å si hvordan eller hvorfor Winnie kom i dette uføret. Hun bare sitter fast, rett og slett, det er omtrent som å bli født og noe hun avfinner seg med som den naturligste ting av verden, selv om hun også registrerer at andre ser det annerledes. Hun og hennes ektemann på alle fire aksepterer situasjonen som den er. Kan vi noe annet?


Stykket lå kanskje litt kulturelt for høyt for meg, for det var mange metaforer og illusjoner. Men fikk da taket på det etterhvert. Fikk med meg det meste fra balkongen og jeg trengte ikke kikkert. Siden det var premiere så var kjendisfaktoren høy der. Det eneste som skapte en Lykkedag for Winnie var om mannen hennes snakket til henne eller at hun fikk sett han iløpet av en dag. I bunn og grunn handlet stykket om å sitte fast i hverdagsjurpa og ikke ha tiltak til å komme seg løs. Hun sank dypere og dypere ned for hver dag. Den største lykkedagen var da mannen Willi kom fram fra baksiden av haugen så hun fikk se han. Han skulle gripe pistolen for å skyte henne, for hun hadde sittet å kaklet for seg selv som "gamlekoner" ofte gjør og han var lei. Men han skled ned fra haugen og døde av anstrengelsene. 

fredag 14. februar 2020

Fem en fredag #7


Det er Elisa Matilda som styrer hva fredagens fem punkter er. Ta deg en tur inn på siden for å se hva de andre har svart på de samme spørsmålene. "Hjärtedagen, Kärlekens dag är här. Kanske bara ett enda kommersiellt jippo? Butiker har i alla fall varit fyllda med rosor och chokladhjärtan ett bra tag nu."

När fick du din första bästa vän?
Hmm når en sier bestevenn så tenker vel de fleste på to beinte saker, men jeg har aldri hatt en skikkelig god bestevenn. En som en deler alt med og som er der uansett, en som aldri svikter, og en som gjensidig forteller deg alt. En som er der år etter år etter år, uansett. En som du veit alltid er der om du skulle trenge det. En som anser deg på samme måten, der hvor du er førstevalget. Jeg har mange venner og bekjentskaper, men ingen tobeint bestevenn. De jeg har trodd var bestevenn har aldri vart, noen har vært der lengre enn andre, men etterhvert så har en skjønt at det kommer nye og gamle forsvinner. 



Vad gör en vän bra?
En som alltid er der om du skulle trenge noen å snakke med, noen som støtter deg og er enig med deg. En som protesterer om du er urimelig, gir gode råd og hjelper litt til i resonnement. En du kan ringe til uansett og som forstår deg. Og noe som er vel så viktig, at du kan være en sånn person for denne vennen. To som kan dele alt og som vet det meste om hverandre. En som ikke svikter, særlig ikke når en trenger det som mest.


Vad fyller ditt hjärta med mest kärlek?
Mine dyr gjør det. De svikter ikke, de er der bestandig og er utrolige følgesvenner både på tur og i sofaen. De er utrolige tilhørere og blir aldri lei litt småtjatring i tide og utide. Om de bidrar mye til problemløsing er jeg litt usikker på, men de hører etter når jeg legger fram saken. 


När gjorde det senast ont i hjärtat?
Når noen ikke er som jeg trodde de var. Men etter hvert lærer en å beskytte seg selv, ikke forvente ting og ikke ta ting for gitt. I bunn og grunn er det bare en selv en kan stole 100% på. Da slipper en å bli såret og få vondt. 


Vem skickar du kärlek till idag?
Mine barn og mine dyr. Det er de som er nærmest meg i livet mitt. 

torsdag 13. februar 2020

Romantikkens dag i morgen


Valentinsdag, på engelsk St. Valentine’s Day, 14. februar, er en dag som markeres både i verdslig og kirkelig sammenheng. Denne såkalte Alle hjerters dag eller Kjærlighetens dag feires med gaver eller oppmerksomhet i form av blomster, konfekt eller kort til den utvalgte. Feiringen i Norge har ikke røtter tilbake til kirkens katolske periode. I likhet med halloween, morsdag og farsdag er valentinsdag en spesiell feiring som har kommet til Norge ved påvirkning fra USA. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble St. Valentins dag fjernet fra den katolske kirkes universelle kalender, da det knyttet seg så mye usikkerhet til helgenene som ble feiret på denne dagen. Valentinsdagen kan likevel feires lokalt.


Det florerer ulike historier, men alle bygger på det samme, nemlig at Valentine Day ble oppkalt etter en som het Valentine. Hans eksistens er blitt bekreftet av arkeologer og han døde 14. februar år 270. Det sies at den opprinnelige feiringen er Lupercalia, Romernes feiring for å ære tvillingene Romulus og Remus, som bodde i en grotte og det sies at de var oppfostret av en ulvemor. Dette var en feiring for å beskytte saueflokker, innebar dyreofring og var opprinnelig den 15. februar. 


Denne feiringen utbredte seg til å bli en stor festival, og hva man gjorde på festivalen forandret seg også. En periode senere ble det feiring for kvinner som mente denne dagen ga dem fertilitet (god evne til å kunne få barn). Senere ble det en festival hvor man la lapper i en boks med pikenavn, hvor guttene trakk lapp, og den heldige eller uheldige måtte være sammen med mannen i ett år. Det hendte jo at det ble giftermål og par ut av dette, men sikkert en del uvenner også.


Det er uenighet om Valentine var en prest, en doktor eller om han var en martyr. Den ene historien går på at han trosset Keiser Claudius som nektet soldater å gifte seg, den andre går på at han var en prest som nektet å oppgi sin kristne tro. Han ble uansett, satt i fengsel. Videre går den ene historien på at han forelsket seg i fengselsvokterens blinde datter, og skrev et farvel-brev til henne dagen han ble henrettet med "Din Valentine".


Den andre historien går på at han, før han ble satt i fengsel, var en kristen doktor som laget "mirakel medisin" og at han laget gode smaker på medisinen. En prest kom med sin unge blinde datter til ham for å få henne helbredet. Noe han ikke klarte. Da han satt i fengsel fikk ikke piken lov å besøke ham, men dagen han ble henrettet, sendte han et brev til henne med en gul krokus inne i brevet. Da piken fikk dette, fikk hun for første gang se farger. 


I år 496, markerte pave Gelasius den 14. februar som en feiring og ære for hans martyrdom. Dikt / vers og romantikk var populært langt tilbake i middelalderen. Beilere sang eller sa deres valentines. Skriftlige valentines startet ca i år 1400. Det eldste valentine kortet som er funnet er fra begynnelsen av 1400 og befinner seg på British Museum. I 1537, erklærte Kong Henry den åttende at 14. februar skulle være en offentlig feiring av Saint Valentines Day.


Dagen skal først ha blitt assosiert med romantisk kjærlighet i kretsen omkring den engelske dikteren Geoffrey Chaucer, som døde i 1400. Det kan ha sammenheng med en forestilling om at fuglenes paringssesong startet 14. februar. I diktet The Parliament of Fowles skriver Chaucer at fuglene søkte make på St. Valentins dag.


Noen vil trekke skikken med å velge en partner på denne tiden helt tilbake til den romerske Juno-festen til ære for gudinnen som var ekteskapets beskytter. I midten av februar ble det i Roma feiret en årlig Lupercalia-festival for å holde onde ånder på avstand, rense byen og fremme helse og fruktbarhet. Når pave Gelasius i 496 bestemte at 14. februar skulle feires til ære for helgenen Valentin, kan det ha vært et forsøk på å avskaffe de hedenske tradisjoner.


Utviklingen gikk så videre til man på 1700-tallet begynte å uttrykke sin kjærlighet med blomster, konfekt eller kort som ble kalt valentiner. Flere steder i Europa ble det en skikk å gi en St. Valentins nøkkel som mottakeren kunne låse opp giverens hjerte med. På 1800-tallet fikk man masseproduserte valentinkort der motivet gjerne var hjerter, duer eller guder fra antikken med vinger.


Overtro i forbindelse med Valentine Day
Det betyr stor lykke for de forelskede å møtte feieren på Valentine dagen.
Ser du et ekorn på denne dagen, så blir du gift med en gjerrigknark som tar alle pengene dine.
Ser du en gullfisk på Valentine Day, blir du gift med en millionær.
Ser du en spurv, blir du gift med en fattig mann men blir veldig lykkelig.
Ser du en flokk duer, vil ditt ekteskap bli fredfullt, og lykkelig.
Finner du en hanske på veien, vil din fremtids kjærlighet ha den andre hansken.
Det første navnet du hører på radio eller ser på TV på Valentine Day, vil være navnet på den du skal gifte deg med.
Om du kutter et eple i to, og teller frøene, vil du se hvor mange barn du får.
Dette er dagen for unge elskende. Mange kvinner mente at de ville bli gift med den første mann de fikk se den dagen. Dersom de festet et blad til hvert hjørne av hodeputen, ville de drømme om sin tilkommende.


Opprinnelsen til dagen er trolig den romerske vårfesten - der de unge mennene trakk lodd om hvilken kvinne de skulle feire dagen sammen med. Fremdeles finnes det steder der de skriver unge menn og kvinners navn på papirlapper, blander dem i en bolle og lar skjebnen avgjøre hvem som skal få hverandre den dagen. Hvis en kvinne ga en gave til den første mann hun møtte denne dagen - da var det vanlig at de holdt sammen resten av året. Han var hennes "Valentin" og hun var hans "Valentine".
Det engelske ordet valentine har i dag fått betydningen kjæreste eller kjærlighetsbrev/-kort og et hjerte er dagens symbol. Det ble også sagt at fuglene skaffet seg make på Valentines day.


onsdag 12. februar 2020

Svaneflukt


En staselig knoppsvane svømte rundt og bruset med fjærene. Resten av bildene fra turen til Averøya på søndag. Svaner er veldig pene fugler, litt sånn majestetisk over dem.


Knoppsvanen er en stor og hvit vannfugl. Stjerten er lang og kileformet, noe som skiller knoppsvanen fra andre hvite svaner i Finland. Voksne knoppsvaner har karakteristiske knortede nebb i oransje og svart. Markeringene på nebbet til sangsvanen og dvergsvanen er gule og svarte. Knoppsvaner svømmer med den tykke halsen og vingene lett hevet. Hannene og hunnene er forholdsvis like, men hannene har en større knøl på nebbet. Ungene er brunere eller gråere enn unger av andre svanearter. Nebbene er rosaaktige og svarte i stedet for oransje. De mister gradvis de gråbrune fjærene i løpet av sommeren, og utvikler den hvite fjærdrakten til de voksne. Knoppsvanene er relativt stille, men hissende lyder kan av og til høres. Når de flyr, høres vingeslagene tydelig, og dette er også et typisk trekk ved denne arten, ettersom sangsvanens vingeslag er langt mindre hørbare.



En ting som er litt interessant er at når knoppsvane og sangsvane etablerer seg i samme område, er det sangsvanene som jager bort knoppsvanene. 


Svaneungene er grå og får ikke den ferdige hvite fjærdrakta før de er et par år gamle.


Svanen er et bilde på klokskap og verdighet. Lysets symbol på grunn av den hvite drakten. Apollons hellige fugl gitt som kan se inn i fremtiden. Svanen som alkymist symbol står for finhet og renhet. Svaneunger er grå stort sett, og blir kritthvit den andre vinteren. Svanene starter rugingen når eggene er lagt og ungene klekker innenfor samme døgn. I gamle dager kunne svaner bli omtalt som jordiske engler. En påminnelse om noe himmelsk i en plaget verden. H. C. Andersen forestilte seg tydeligvis at det å være svane var ensbetydende med lykken selv.


Litt rart at så store tunge fugler klarer å lette fra vannflaten såpass raskt som de gjør. Når jeg og Kjersti dro hjem fra Oslo på søndag var det veldig mange som var samlet ved råket der Steinsfjorden og Tyrifjorden møtes ved Sundvolden. I morgen er det spådd solskinn, så jeg kunne tenke meg å ta med fotoapparatet etter jobb for å se om jeg får noen solskinnsbilder av dem. Håper de fortsatt henger ved brua der.


Sola går ikke ned før femtiden, så jeg rekker en tur hjem for å hente Bella også tenker jeg. Solnedgang ved fjorden er alltid stemningsfylt. Men det kommer vel skyer, for det er sjelden det blir som jeg har tenkt.


Den som manipulerer, ønsker å oppnå en egoistisk fordel på bekostning av andre. De kan være vanskelige å oppdage, og de bruker helt spesifikke metoder for å få deg på defensiven slik at de kan oppnå det de vil. Da gjelder det å unngå å bli fanget i deres ubehagelige nett av løgner og bedrag.


Ikke vet jeg om disse blir manipulert til å stikke av da jeg kommer med kamera, men de kom ikke tilbake akkurat. Men den ene svanen leet ikke på et øyelokk engang. Den seig sakte rundt og til slutt satte den kursen mot storskarven og måkene som var litt lenger ute på en odde.


Det er et flott syn når de seilte over overflaten med en meter eller så.


Denne blasket videre uten å bry seg om at de andre tre stakk av. Ikke sikkert de er så avhengig av hverandre når de holder seg i sakke området. Kanskje de har mer flokkfølelse når de skal fly til et annet område.