Romantikkens dag i morgen

Valentinsdag, på engelsk St. Valentine’s Day, 14. februar, er en dag som markeres både i verdslig og kirkelig sammenheng. Denne såkalte Alle hjerters dag eller Kjærlighetens dag feires med gaver eller oppmerksomhet i form av blomster, konfekt eller kort til den utvalgte. Feiringen i Norge har ikke røtter tilbake til kirkens katolske periode. I likhet med halloween, morsdag og farsdag er valentinsdag en spesiell feiring som har kommet til Norge ved påvirkning fra USA. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble St. Valentins dag fjernet fra den katolske kirkes universelle kalender, da det knyttet seg så mye usikkerhet til helgenene som ble feiret på denne dagen. Valentinsdagen kan likevel feires lokalt.

Det florerer ulike historier, men alle bygger på det samme, nemlig at Valentine Day ble oppkalt etter en som het Valentine. Hans eksistens er blitt bekreftet av arkeologer og han døde 14. februar år 270. Det sies at den opprinnelige feiringen er Lupercalia, Romernes feiring for å ære tvillingene Romulus og Remus, som bodde i en grotte og det sies at de var oppfostret av en ulvemor. Dette var en feiring for å beskytte saueflokker, innebar dyreofring og var opprinnelig den 15. februar. 

Denne feiringen utbredte seg til å bli en stor festival, og hva man gjorde på festivalen forandret seg også. En periode senere ble det feiring for kvinner som mente denne dagen ga dem fertilitet (god evne til å kunne få barn). Senere ble det en festival hvor man la lapper i en boks med pikenavn, hvor guttene trakk lapp, og den heldige eller uheldige måtte være sammen med mannen i ett år. Det hendte jo at det ble giftermål og par ut av dette, men sikkert en del uvenner også.

Det er uenighet om Valentine var en prest, en doktor eller om han var en martyr. Den ene historien går på at han trosset Keiser Claudius som nektet soldater å gifte seg, den andre går på at han var en prest som nektet å oppgi sin kristne tro. Han ble uansett, satt i fengsel. Videre går den ene historien på at han forelsket seg i fengselsvokterens blinde datter, og skrev et farvel-brev til henne dagen han ble henrettet med "Din Valentine".

Den andre historien går på at han, før han ble satt i fengsel, var en kristen doktor som laget "mirakel medisin" og at han laget gode smaker på medisinen. En prest kom med sin unge blinde datter til ham for å få henne helbredet. Noe han ikke klarte. Da han satt i fengsel fikk ikke piken lov å besøke ham, men dagen han ble henrettet, sendte han et brev til henne med en gul krokus inne i brevet. Da piken fikk dette, fikk hun for første gang se farger. 

I år 496, markerte pave Gelasius den 14. februar som en feiring og ære for hans martyrdom. Dikt / vers og romantikk var populært langt tilbake i middelalderen. Beilere sang eller sa deres valentines. Skriftlige valentines startet ca i år 1400. Det eldste valentine kortet som er funnet er fra begynnelsen av 1400 og befinner seg på British Museum. I 1537, erklærte Kong Henry den åttende at 14. februar skulle være en offentlig feiring av Saint Valentines Day.

Dagen skal først ha blitt assosiert med romantisk kjærlighet i kretsen omkring den engelske dikteren Geoffrey Chaucer, som døde i 1400. Det kan ha sammenheng med en forestilling om at fuglenes paringssesong startet 14. februar. I diktet The Parliament of Fowles skriver Chaucer at fuglene søkte make på St. Valentins dag.

Noen vil trekke skikken med å velge en partner på denne tiden helt tilbake til den romerske Juno-festen til ære for gudinnen som var ekteskapets beskytter. I midten av februar ble det i Roma feiret en årlig Lupercalia-festival for å holde onde ånder på avstand, rense byen og fremme helse og fruktbarhet. Når pave Gelasius i 496 bestemte at 14. februar skulle feires til ære for helgenen Valentin, kan det ha vært et forsøk på å avskaffe de hedenske tradisjoner.

Utviklingen gikk så videre til man på 1700-tallet begynte å uttrykke sin kjærlighet med blomster, konfekt eller kort som ble kalt valentiner. Flere steder i Europa ble det en skikk å gi en St. Valentins nøkkel som mottakeren kunne låse opp giverens hjerte med. På 1800-tallet fikk man masseproduserte valentinkort der motivet gjerne var hjerter, duer eller guder fra antikken med vinger.

Overtro i forbindelse med Valentine Day

Det betyr stor lykke for de forelskede å møtte feieren på Valentine dagen.
Ser du et ekorn på denne dagen, så blir du gift med en gjerrigknark som tar alle pengene dine.
Ser du en gullfisk på Valentine Day, blir du gift med en millionær.
Ser du en spurv, blir du gift med en fattig mann men blir veldig lykkelig.
Ser du en flokk duer, vil ditt ekteskap bli fredfullt, og lykkelig.
Finner du en hanske på veien, vil din fremtids kjærlighet ha den andre hansken.
Det første navnet du hører på radio eller ser på TV på Valentine Day, vil være navnet på den du skal gifte deg med.
Om du kutter et eple i to, og teller frøene, vil du se hvor mange barn du får.
Dette er dagen for unge elskende. Mange kvinner mente at de ville bli gift med den første mann de fikk se den dagen. Dersom de festet et blad til hvert hjørne av hodeputen, ville de drømme om sin tilkommende.

Opprinnelsen til dagen er trolig den romerske vårfesten - der de unge mennene trakk lodd om hvilken kvinne de skulle feire dagen sammen med. Fremdeles finnes det steder der de skriver unge menn og kvinners navn på papirlapper, blander dem i en bolle og lar skjebnen avgjøre hvem som skal få hverandre den dagen. Hvis en kvinne ga en gave til den første mann hun møtte denne dagen - da var det vanlig at de holdt sammen resten av året. Han var hennes "Valentin" og hun var hans "Valentine".

Det engelske ordet valentine har i dag fått betydningen kjæreste eller kjærlighetsbrev/-kort og et hjerte er dagens symbol. Det ble også sagt at fuglene skaffet seg make på Valentines day.