Utstilling Letohallen

Bella er 9 måneder i dag og Letohallen har utstilling. Da meldte jeg henne på, for hun trenger trening. Merket sist vi var på bytur at hun er litt skeptisk blitt, så spøkelsesalderen må bekjempes. 

Vi hadde ikke oppmøte før klokka elleve så vi kunne sove forholdsvis lenge og slo oss ned ved ringen i god tid, Det var 8 leonbergere påmeld og hele tre stykker i Bella sin klasse. Men jenta gjorde reint bord.

Stakkars i gå så skremte jeg vel vettet av henne. Jeg hadde laget matskålene klare til alle hundene og skulle starte fordelingen. Bella spiser alltid på kjøkkenet så jeg kan lukke grinda så hun får fred. Jeg synes metallskåler er praktiske i forbindelse med reinhold og de går ikke å tygges synd heller, Når Bella skulle få sin skål dunket den i benkekanten og jeg glapp den. Den smalt i golvet og hundeforet trillet over hele kjøkkengolvet. Ja ja sa jeg, du får spise fra golvet da. Men Bella var som sunket i jorden. Etterhvert lokalisert ved verandadøra for å ut. Nei mat skulle hun ikke ha og ikke skulle hun inn på kjøkkenet heller! Jeg tok henne i nakkeskinnet og geleidet henne ut på kjøkkenet, stengte grinda og gikk. Etter en stund hørte jeg hun begynte å spise, så det gikk seg til, All maten fra golvet ble borte og Bella trives på kjøkkenet igjen.

Siden det var skikkelig solskinn så tok vi en stopp i Hønefoss på vei hjem. Hun har godt av en runde i byen innimellom. Alltids noen ender å titte på og folk som en kan hilse på.

Siden jeg er med på 365+1 fotografering så tok vi en runde for å prøve å krysse av noen punkter på lista. Jeg hadde lagt igjen lista hjemme, men noen av de åpne punktene husket jeg i det minste. Knipsett litt i hytt og pine for kanskje å kunne bruke noen av de bildene også, men det var ikke så mange jeg hadde til overs egentlig.

Kjenner at det kan bli hardt å fullføre dette greiene, for det er så mange dumme saker også. Sånn som "mat som gjør meg lykkelig", jeg blir ikke glad av mat for å si det sånn. Hadde det vært så enkelt at mat gjorde en lykkelig, så hadde det ikke vært deprimerte folk i verden. 

Ellers så er det en ny arbeidsuke som kommer, kunne tenkt meg at denne helga hadde vært en dag eller to til egentlig. Men ny uke og nye muligheter. Uka byr på bursdagsfeiring på onsdag og oppdretterseminar i Oslo med Kjersti på søndag. Da er det bare å lade opp resten av kvelden med litt tv titting og forhåpentligvis slutten av boka jeg holder på med nå. Den siste Erica Spindler boka jeg har lånt til nå.