Jeg stakk innom Ingrid på vei hjem fra jobb, slik at vi rakk en tur i skauen mens det ennå var lyst. Hun ventet i bilen til jeg hadde tatt inn mine hunder fra hundegården og gitt de mat. Så ventet de inne mens jeg og Pink la i vei opp i havna. Tok ikke sjansen på å ta med noen av mine når jeg var aleine på tur.
Dagen før hadde jeg vært en runde oppover mot Holleia med mine, der har de kjørt med lastbærer og hogget mye tømmer. Så med alt dette regnet og dype spor, ja så var det mye kline. Derfor valgte jeg å gå andre veien med Pink på onsdag.
Jeg hadde med meg fotoapparatet, for jeg regnet ikke med å få særlig med bra bilder med mobilen når det var såpass tåkete. Pink er rask også, så det hadde sikkert endt med utydelige gråaktig tålesuppe på alle bildene.
Pink poserer, men stort sett så kommer hun helt til meg om jeg sier navnet hennes. Derfor har jeg funnet ut at jeg bare kan stoppe og bøye meg litt, da lurer hun på hva jeg driver med og står helt rolig. Så kan jeg ta bilder.
Det er mye å sjekke ut når man er på tur et sted man ikke har gått tidligere, samt at det er stor sannsynlighet for at det har gått både rådyr, hjort og elg den siste tiden.
Ennå er det noe blåbær å finne om man leter litt i blåbærlyngen. Nå har jo alle bladene falt av, så de synes godt.
Mange flotte motiver om man skal ta litt makrobilder.
Pink løp fram og tilbake gjennom hele turen, så hun fikk mye lenger tur enn meg.
Hun syntes jeg var litt treg å gå på tur med, hun lurte stadig på hva jeg holdt på med.
I gammel granskog er det mye sopp, og etterhvert så dukket det jammen opp kantareller også sammen med alle andre spislige og giftige varianter.
Før jeg fikk tatt bilde av kantarellen så klarte Pink å tråkke på den. Det er vel en ting som aldri slår feil, så er det at hundene tråkker på sopp om man har dem med på sopptur.
Gammel stubbe er god grobunn for organismer i skauen.
Det var forholdsvis vått i skauen, men Pink brød seg ikke nevneverdig om det til tross for at hun ikke liker vann.
Når jeg først hadde funnet noen kantareller, som jeg ikke har sett snurten av tidligere i høst. Ja så måtte jeg gå runden på stedene jeg visste at det var kantareller tidligere om årene. Problemet var at jeg måtte krysse sporet til lastbæreren. Jeg trodde jeg valgte en forholdsvis trygg rute, men plutselig så var det helt bunnløst og jeg fikk gjørme opp til midt på leggen.
Pink klarte å holde seg rein, men ble ganske våt innen vi kom hjem igjen.
Så med genseren full av kantareller, ja for det ble riktig mange kantareller etterhvert. Så leverte jeg dem på verandadøra til mamma og pappa før jeg tok med meg Pink og gikk ned til Kenneth og Ingrid for å levere henne tilbake. Rapporten på kvelden gikk ut på at Pink hadde slått seg ned på teppet foran ovnen og der sov hun i mange timer.