Når jeg kom på jobb i dag tidlig, etter å ha kjørt Patran til Gardermoen for siste økta i Nord, så var det en overraskelse på pulten min. Jeg hadde fått adventskalender av Evy. Et utrolig hyggelig kort med julehilsen fulgte med.
Det er ikke mye som skal til for å glede noen andre. Jeg hadde ikke julekort på adventskalenderne jeg kjøpte til jentene, men det er tanken som teller. Jeg holdt jo en tale til alle damene når vi hadde det utsatte julebordet i sommer.
Det har blitt litt pynting til jul i vinduskarmen min på jobb. Det har vært advent, men ikke blitt desember. Så hjemme er det ikke pyntet med hverken nisser eller stjerner i vinduet ennå.
Lurven hadde ganske avslappet holdning i regnværet i helga. Jeg skal innrømme at det ble bare noen runder i havna på hundene også. Jeg kan ikke fordra regnvær, men litt luft må man ha. Det ligger ennå snø på jordet her, men jammen flømmer vannet alle steder i skauen.
På lørdag ble det lammesteik. Siden Marius kunne sånn utbeining av steik, så fikk han den oppgava. Det ble langtidsstekt i steikepose, så den var ferdig når de kom igjen fra Ørjan Burøe show. Jeg skulle egentlig vært med, men det endte opp med at jeg tilbød meg å være barnepike, så Ingrid kom på show. Det var jo hennes ide å kjøpe de billettene opprinnelig.
Jeg hadde plenty hjelp på barnepikeoppdraget mitt. Merethe hadde strikket teppe til henne, så fryse skal hun ikke til vinteren i det minste.
Ingen sak å være barnepike for Dua mi. Hun sov godt mens jeg laget ferdig middagen.
Neida, hun sov ikke hele tiden. Hun er en skikkelig skøyer når hun er våken. Neste barnepike oppdrag er allerede booket. For som Ingrid sa når vi spiste middag. Det satt jo tre eksemplarer rundt bordet på at det kom til å gå bra. Takk for tillitten!
Mamma og pappa kom innom en halv times tid for å hilse på oldebarnet sitt. De liker ikke sau, som de sier. Så da ble det ikke noe lammesteik på dem.