Jeg, en jeger?

 

Hailey er bitte litt oppgitt over meg, for jeg er en skikkelig jakthund blitt. Jeg har funnet ut at kattene ikke alltid er like begeistret for meg. Jeg har fått meg et par dytter på snuta, men de bruker ikke klørne. Så da er det bare å lukke øynene for å sette inn støtet ved neste anledning.

Oliver løper aldri, så han er litt kjedelig å jakte på.

Når jeg ligger til lading, da er de riktig så freidige.

Da er Daisy riktig så modig og leiker med gutta.

Godt det er noen som holder Oliver i ørene også.

Jeg prøver etter beste evne og holde styr på disse kattepusene, men det er jammen meg lettere sagt enn gjort.

Oliver jukser, han hopper opp blant leikene til Sofie, der får ikke jeg lov å gå.

Jeg får egentlig ikke lov å jakte på noen av kattene. Men Daisy er den som er enklest å jakte på. Ja bortsett fra når hun sitter i stativet sitt. Da blir det dårlig med løping.

Jeg er både iherdig og tålmodig, så dette må det snart gjøres noe fornuftig med, hører jeg rykter om.

Noen kvelder har vi stirrekonkurranse, den vinner jeg. Daisy legger seg stort sett til å sove.

Mens jeg legger meg til å vente på neste pusekatt som kommer luskende forbi. 

Vargas første bytur

 

Det er virkelig oppløftende å se sprekk i skyene når man kommer på jobb mandag morgen. Etter ei helg som ble borte i dårlig vær. Greit å ha besøk så helga forsvant i kos, men nå er det sol som gjelder utover. 

Etter jobb i går måtte jeg fylle bensin, så da fant jeg ut at jeg skulle ta en liten runde i byen med Varga. Nå er hun trygg hjemme og hun er trygg på jobb. Hun sover når vi kjører bil, så nå trenger hun å utvide trygghetszonen sin litt.

Jeg parkerte ved gamle meieriet, der er det gratis parkering og en liten snartur ned til sentrum. 

Det ble ikke så mange solglimtene, men bare det ikke regner er jeg glad. Da fungerer jeg på tur.

Hun fant mye å snuse på og mesteparten av fortauene var helt isfrie.

Gågata ned på torget og vi møtte på første dama som ville hilse. Jeg bor ikke så sentralt, så jeg lar alltid andre få hilse på mine hunder. Valper har godt av å bli trygg på fremmede folk om en har tenkt å holde på med utstilling. Utstilling handler stort sett om kontakt med fremmede som skal ta på dem, sitte centimeter unna andre folk og dyr gjennom en dag.

Det var en barnehage som holdt på ved lekeapparatene på torget. De var kjempespennende der de hoppet rundt i gule vester.

Nå er det snart på tide å starte treningen på stå. Ikke bare stå, men faktisk stå pent.

Det var mye biltrafikk gjennom byen, for det var mange som slutter på jobb i firetiden. Hun brydde seg ikke om bilene etter hvert, men i starten var det mye titting over skuldra.

Jeg har aldri hatt noen valp som har gått trapper opp og ned fra dag en. Jeg har grind på toppen av tappa hjemme så Sofie ikke skal rase ned. Men Varga bare smatt under om hun skulle opp eller ned.

I Hønefoss er det ei metalltrapp som går veldig høyt opp som jeg alltid tar med valper på når de har lært seg å gå vanlige trapper. Alt som valpen har vært jevnlig gjennom er ikke noe problem når de blir voksen. Sosialiseringen av valper handler opp at de skal bli trygge på det det kan hende de skal gjennom når de er voksne. Neste bytur skal vi parkere i parkeringshus, der kan vi kjøre heis.

Jeg bruker ikke godbiter på bytur, jeg bruker stemmen for å rose. Hun trenger ikke godbitmotivasjon for å komme gjennom nye ting. Hun har samme sterke hodet som det Bella har. 

Jeg veit om folk som ikke går denne trappa her.

Hun titter rundt seg på ting, snur seg mot lyder og er overivrig når noen ser på henne.

Det ble mye snusing, så om det var folk eller andre hunder som hadde gått der, er ikke godt å si. Men hun fulgte tydelig spor.

At vi gikk gjennom en kulvert enset hun knapt.

Jeg er vant til at hvite hunder blir skitne på bytur. Mørke hunder blir også det, men det synes ikke så godt.

I et bybilde er det mange store glassruter så speildivaen slår til.

Jeg laget en runde av det. Jeg liker runder på tur. Det er sjelden jeg går fram og tilbake på tur.

Det var litt mindre trafikk på vei tilbake, så da ble det litt mer snusing på veien tilbake.

Da vi passerte jernbanestasjonen kom det jammen grågås flygende. Så nå er våren kommet til Hønefoss.

Grågåsa er her

Når grågåsa dukker opp i Hønefoss, da er det vår! Våren er nok skikkelig på gang nå. Hr Yr melder varmegrader så langt han har anelse. Etter alt regnet i helga så er snøen mer enn halvert og gårdsplassen er full av is med noen bare flekker.

Det er lenge siden jeg så gåsunger i skaukanten, så når jeg så grågåsa etter jobb i dag når jeg var en liten runde i byen med Varga.

Grågås er overveiende en trekkfugl. De ankommer Norge i mars–april og trekker vanligvis sørover i perioden august–oktober. I enkelte områder hvor det utøves jakt på høsten kan dette fremskynde trekket. De fleste grågjess som hekker i Norge overvintrer i Danmark, Tyskland og Nederland. En mindre andel overvintrer i Spania, mens enkelte oppholder seg på kysten av Sør-Vestlandet gjennom vinteren.

Grågåsa kan spise opp mot én kilo gras hver dag. Dersom det er mange av dem kan grågåsa gjøre betydelige innhogg i grovfôrmengden som produseres. Et nytt forskningsprosjekt skal beregne kostnadene knyttet til grågåsas beiting og se på muligheter for nye måter å utnytte grågåsa på. Bestanden av grågås har økt jevnt siden 1970-tallet og teller i Norge nå omtrent 100 000 individer på høsten.

I tillegg til å spise mye gras etterlater grågåsa store mengder avføring på jordene, avføring som ender opp i graset som høstes. På denne måten reduseres også kvaliteten på grovfôret som bøndene produserer. I tillegg tråkker grågåsa ned graset, noe som i enkelte perioder, når det er mange gjess på besøk rett før slåtten, vil redusere avlingen.

Grågjess med mørke fjær i bukpartiet kan forveksles med tundragås og dverggås, men de mørke fjærene hos grågjessene er ikke samlet i striper eller mønster som hos de to mulige forvekslingsartene. Dverggås er også mye mindre, litt større enn ei stokkand. Det samme gjelder kortnebbgås som er mindre og har kortere hals, men har den samme lyse framvinge som grågås. Sædgås er en annen mulig forvekslingsart, men sædgjessene har en gjennomgående mørkere kroppsfarge, mørkere hals og et nebb som på avstand ser spinklere ut enn grågåsas. I flukt har sædgås en mørkere framvinge enn grågås.

I Sør-Norge legger grågåsa egg allerede fra månedsskiftet mars–april. Lenger nord i landet legges eggene gjerne i slutten av april eller tidlig i mai. De 4–6 eggene ruges av hunnen i 27–28 døgn. Etter 1–2 dager forlater ungene reiret og blir med foreldrene ut på vannet hvor de beiter på vannplanter. Ungene passes av begge foreldrene fram til de er flygedyktige etter 50–60 dager.

 

Gartnerjobb ønskes

 

I dag har jeg trenet veldig på gartnerjobbing. Jeg har jo hørt at det skal bli forskjellige planter i drivhuset når det blir varmere i været. Så når det har regnet hele helga, da må det jo være det de kaller "varmere i været"?

Jeg fikk beskjed om at jeg var litt i overkant tidlig ute. Regnvær og søndag med besøk i hus, nei det var ikke rett tidspunkt å starte hagesesongen i år.

Jeg mener, om de ikke setter pris på gartnerjobben min, ja da må jeg søke gartnerjobb ett annet sted i sommer.

Bare det blir varmegrader om natta også, så må vi skure rekkverket og male det igjen. Jeg håper virkelig ikke det hører med til gartneryrket!

Når man planter er det viktig å gjøre jorda porøs. Man må løse opp klumper så røttene klarer å sette seg så plantene kan vokse. Denne blomsten kommer aldri til å gro noe mer visstnok. Den ble kastet ut på verandaen før jul en gang, da den sa takk for seg i vinduskarmen.

Men man må jo ha trua da, det kan jo hende den spirer til sommeren?

Siden det trengs varme for at ting skal spire, ja så må jeg vel ta den med meg inn da?

Det fikk jeg avslag på gitt... kan ikke skjønne det.

Jeg knurret og prøvde å virke veldig barsk, men man kan visst ikke ta inn bare jordklumpen.

Man må sørge for at man har en potte som egner seg også.

Potta holdt på å unnslippe, så jeg måtte kaste meg rundt så den ikke skulle stikke av.

Nå har gjestene dratt hjem og jeg har fått hilse på hele familien. Nå er det bare å gjøre seg klar for ei ny uke på jobb. Kanskje jeg får hilse på noen firbeinte iløpet av uka...