Grågåsa er her

Når grågåsa dukker opp i Hønefoss, da er det vår! Våren er nok skikkelig på gang nå. Hr Yr melder varmegrader så langt han har anelse. Etter alt regnet i helga så er snøen mer enn halvert og gårdsplassen er full av is med noen bare flekker.

Det er lenge siden jeg så gåsunger i skaukanten, så når jeg så grågåsa etter jobb i dag når jeg var en liten runde i byen med Varga.

Grågås er overveiende en trekkfugl. De ankommer Norge i mars–april og trekker vanligvis sørover i perioden august–oktober. I enkelte områder hvor det utøves jakt på høsten kan dette fremskynde trekket. De fleste grågjess som hekker i Norge overvintrer i Danmark, Tyskland og Nederland. En mindre andel overvintrer i Spania, mens enkelte oppholder seg på kysten av Sør-Vestlandet gjennom vinteren.

Grågåsa kan spise opp mot én kilo gras hver dag. Dersom det er mange av dem kan grågåsa gjøre betydelige innhogg i grovfôrmengden som produseres. Et nytt forskningsprosjekt skal beregne kostnadene knyttet til grågåsas beiting og se på muligheter for nye måter å utnytte grågåsa på. Bestanden av grågås har økt jevnt siden 1970-tallet og teller i Norge nå omtrent 100 000 individer på høsten.

I tillegg til å spise mye gras etterlater grågåsa store mengder avføring på jordene, avføring som ender opp i graset som høstes. På denne måten reduseres også kvaliteten på grovfôret som bøndene produserer. I tillegg tråkker grågåsa ned graset, noe som i enkelte perioder, når det er mange gjess på besøk rett før slåtten, vil redusere avlingen.

Grågjess med mørke fjær i bukpartiet kan forveksles med tundragås og dverggås, men de mørke fjærene hos grågjessene er ikke samlet i striper eller mønster som hos de to mulige forvekslingsartene. Dverggås er også mye mindre, litt større enn ei stokkand. Det samme gjelder kortnebbgås som er mindre og har kortere hals, men har den samme lyse framvinge som grågås. Sædgås er en annen mulig forvekslingsart, men sædgjessene har en gjennomgående mørkere kroppsfarge, mørkere hals og et nebb som på avstand ser spinklere ut enn grågåsas. I flukt har sædgås en mørkere framvinge enn grågås.

I Sør-Norge legger grågåsa egg allerede fra månedsskiftet mars–april. Lenger nord i landet legges eggene gjerne i slutten av april eller tidlig i mai. De 4–6 eggene ruges av hunnen i 27–28 døgn. Etter 1–2 dager forlater ungene reiret og blir med foreldrene ut på vannet hvor de beiter på vannplanter. Ungene passes av begge foreldrene fram til de er flygedyktige etter 50–60 dager.