Vargas første bytur

 

Det er virkelig oppløftende å se sprekk i skyene når man kommer på jobb mandag morgen. Etter ei helg som ble borte i dårlig vær. Greit å ha besøk så helga forsvant i kos, men nå er det sol som gjelder utover. 

Etter jobb i går måtte jeg fylle bensin, så da fant jeg ut at jeg skulle ta en liten runde i byen med Varga. Nå er hun trygg hjemme og hun er trygg på jobb. Hun sover når vi kjører bil, så nå trenger hun å utvide trygghetszonen sin litt.

Jeg parkerte ved gamle meieriet, der er det gratis parkering og en liten snartur ned til sentrum. 

Det ble ikke så mange solglimtene, men bare det ikke regner er jeg glad. Da fungerer jeg på tur.

Hun fant mye å snuse på og mesteparten av fortauene var helt isfrie.

Gågata ned på torget og vi møtte på første dama som ville hilse. Jeg bor ikke så sentralt, så jeg lar alltid andre få hilse på mine hunder. Valper har godt av å bli trygg på fremmede folk om en har tenkt å holde på med utstilling. Utstilling handler stort sett om kontakt med fremmede som skal ta på dem, sitte centimeter unna andre folk og dyr gjennom en dag.

Det var en barnehage som holdt på ved lekeapparatene på torget. De var kjempespennende der de hoppet rundt i gule vester.

Nå er det snart på tide å starte treningen på stå. Ikke bare stå, men faktisk stå pent.

Det var mye biltrafikk gjennom byen, for det var mange som slutter på jobb i firetiden. Hun brydde seg ikke om bilene etter hvert, men i starten var det mye titting over skuldra.

Jeg har aldri hatt noen valp som har gått trapper opp og ned fra dag en. Jeg har grind på toppen av tappa hjemme så Sofie ikke skal rase ned. Men Varga bare smatt under om hun skulle opp eller ned.

I Hønefoss er det ei metalltrapp som går veldig høyt opp som jeg alltid tar med valper på når de har lært seg å gå vanlige trapper. Alt som valpen har vært jevnlig gjennom er ikke noe problem når de blir voksen. Sosialiseringen av valper handler opp at de skal bli trygge på det det kan hende de skal gjennom når de er voksne. Neste bytur skal vi parkere i parkeringshus, der kan vi kjøre heis.

Jeg bruker ikke godbiter på bytur, jeg bruker stemmen for å rose. Hun trenger ikke godbitmotivasjon for å komme gjennom nye ting. Hun har samme sterke hodet som det Bella har. 

Jeg veit om folk som ikke går denne trappa her.

Hun titter rundt seg på ting, snur seg mot lyder og er overivrig når noen ser på henne.

Det ble mye snusing, så om det var folk eller andre hunder som hadde gått der, er ikke godt å si. Men hun fulgte tydelig spor.

At vi gikk gjennom en kulvert enset hun knapt.

Jeg er vant til at hvite hunder blir skitne på bytur. Mørke hunder blir også det, men det synes ikke så godt.

I et bybilde er det mange store glassruter så speildivaen slår til.

Jeg laget en runde av det. Jeg liker runder på tur. Det er sjelden jeg går fram og tilbake på tur.

Det var litt mindre trafikk på vei tilbake, så da ble det litt mer snusing på veien tilbake.

Da vi passerte jernbanestasjonen kom det jammen grågås flygende. Så nå er våren kommet til Hønefoss.