Fast onsdags program

 

 Når man har fått seg valp så må man justere litt på faste ting i hverdagen. Jeg er ikke sørlig fan av å måtte noe den dagen til det klokkeslettet. Jeg liker litt mer impulsivitet nå som jeg bare har meg å bry meg med. Men det blir henting av Sofie i barnehagen hver onsdag, nesten siden hun startet i barnehagen tror jeg. 

Varga måtte vente i buret i bilen mens vi var inne hos kuene. Hun har blitt veldig flink til å roe seg i bur. Vi har endel tisseturer ut iløpet av en arbeidsdag, men vi får da jobbet litt også. 

Hun storkoser seg i fjøset. Da er det skravling og peking både for meg og kuene. Kalvene liker Sofie, det er nesten så de hører etter hva hun har å fortelle.

Samspillet mellom unger og dyr er helt unikt. Livslangt vennskap, bare synd de har litt forskjellig lengde på livsløpet sitt.

Disse to hadde mye å snakke om på onsdag.

Det ble mye kos også. Hun er så flink når hun er i nærheten av dyr. Sånn er hun når hun er inærheten av Varga også. Hun er rolig og strekker hånda sakte fram. Venter på at dyrene skal ta neste steget.

Mamma'n står og følger med og håper på å få litt kos selv etterpå.

Vi kom når Øystein gjorde siste innsats, så vi ble tildelt oppgaven med å slukke og lukke før vi dro hjem. Så de oppgavene ble utført etter beste evne.

Vi var en liten tur bort til sauebingen også, men det er liksom kuer som er saken for Sofie.

De aller fleste hadde samlet seg rundt matfatet, som akkurat hadde blitt fylt opp.

Det har blitt våren på kuene, de har fått utvidet utebingen sin.

Sofie var ikke særlig enig i at vi måtte valse oss mot bilen. Denne onsdagen skulle hun ikke være med meg hjem for å spise middag, kose oss og ta et bad før jeg kjører henne hjem før leggetid. Jeg fant ut at Sofie kom til å bli litt mye aleine inne når jeg må ut med Varga så hun ikke tisser inne. Så jeg får drøye vanlig onsdagsrutine når Varga kan gå ut for å tisse på egenhånd.

Når Sofie er avlevert hos Kenneth, da var det på tide å få ut litt energi på Varga. Først en rolig arbeidsdag, så bilkjøring til barnehagen og fjøset. Venting i fjøset og kjøring til Kenneth før vi var hjemme igjen. Den valpen imponerer meg. Det er ikke mye hun låter, men litt er det jo. Stort sett når hun er litt lei på jobb. Men gir hun seg ikke i buret på jobb, så må hun stort sett på do når vi kommer ut.

Pappa holder på med ved, så sagflishaugen var veldig spennende.

Vi holder på en times tid ute på gårdsplassen, litt nedover mot postkassa og bortover jordet, før vi går inn igjen for å fikse middag. Det er så godt når det bar blitt litt lyst på ettermiddagen igjen. Da rekker man utrolig mye etter jobb også.

Den største ulempen når man har flere hunder er at man må ta de med litt hver for seg. Særlig viktig med valper for å gjøre de selvstendige og ikke avhengig av flokken. Når jeg har valp så tar jeg med valpen aleine flere ganger i uka, Varga har et veldig sterkt hode. Veldig søkende mot alle situasjoner og fremmede folk. Setter de seg ned på golvet til henne så velter hun seg overende og stuper formelig kråke . Kos blir det over hele kroppen og hun er ikke skeptisk til å blottlegge magen fra første stund.

Oliver er aldri mer enn to meter unna når vi er på tur. Noe mer nysgjerrig katt enn han veit jeg ikke om.

Jeg er veldig fornøyd med flokken min, og tror Varga blir et veldig godt bidrag til den. Når man har valp pleier jeg å ha den med på alt som jeg kan tenke meg at den skal være med på når den blir voksen. Alt er så mye enklere å trene med valp enn å skulle få en voksen hund til å gjøre om det er helt ukjent for den. Er hunden vant til at det stadig er ukjente ting den må, så er det aldri noe problem. Er hunden født med et sterkt hode er mye av jobben gjort, men da trenger også hunden andre utfordringer enn om du skal lage en sterk hund.

Helt utrolig nesearbeid på Varga, så jeg må utvilsomt utnytte og bygge videre på snuseevnen hennes. Jeg har en mistanke om at snusingen kan få henne opp i noen utfordringer og overraskelser også.

Jeg er glad jeg har hatt hunder siden 1988 så jeg har lang erfaring av forskjellige raser. Jeg har en ganske stor verktøykasse å plukke verktøy fra. Så jeg tror ikke Varga blir noen utfordring som hun kanskje kunne blitt om jeg aldri hadde hatt hund tidligere. 

God hælj alle sammen!