Sjekker strandlivet

Nå går det mot sommer og da må vi prøve å få sommerkroppen intakt. På tirsdag startet vi med det som var enklest av sommerens forberedelser. Nemlig sjekke stranda. 

Baktanken med turen på ettermiddagen var at Varga skulle få en annen opplevelse av å kjøre bil, enn bare til og fra jobb. Jeg dro hjem fra jobb, spiste litt og plukket opp Hailey og Bella før vi dro på standa.

Skøytelivet er nok over for i vinter, og jeg rakk ikke å snøre de på meg i vinter. Det var mye snø på isen som hadde begynt å gå opp rimelig nære stranda.

Der snøen hadde smeltet var det noe vann oppå isen. Det går nok ikke veldig lang tid før all isen er borte også.

Varga brydde seg døyten om de andre hundene, hun vaset på for seg selv. Både foran og bak oss mens vi gikk bortover stranda.

Det var plenty av kvister og kongler som hun bar rundt på. Hun gravde hull og løp fram og tilbake. Blir spennende å dra for å bade med henne når det blir badetemperatur. På tirsdag var hun ikke særlig begeistret over vann. Vi måtte krysse noen bekker og de ville hun ikke tråkke i.

Der det var snø var det rimelig vått under og snøen var det ikke hold i, så det var best å holde seg i skaukanten.

Det begynte å nærme seg solnedgang, men de flammende skyene ville vi ikke få oppleve. Det var det for bra vær til.

Det var litt sur sno der, så noe lettkledd testing av strandlivet ble det ikke.

Varga imponerer like mye som det Bella gjorde når hun var valp. De er så sterke i hodet og bryr seg ikke med de andre. Hun har ikke interesse av å holde meg i øyekroken, men hun var flink til å komme når jeg ropte på henne.

Innimellom så gikk hun i beina våre, men stort sett så speidet hun videre.

Denne furua har vokst mer bortover bakken enn oppover

Etter flommen i fjor så var det mange busker og trøss som lå igjen langt inne på land.

For et par år siden hadde jeg og Kjersti planer om en overnatting i hengekøye der, men det spørs om det blir i år isteden. Det bør isåfall skje før myggen gjør sitt inntog.

Sitt og bli er ikke Vargas sterke side ennå.

Da ble det stein på langlina så hun skulle være i nærheten av de andre i det minste.

Det blir noen uker før jeg skal tilbake til Røsholmstranda. Det var forholdsvis bløtt der.

Håper på mange flotte solnedganger framover.

Nydelig tid framover nå, når man faktisk rekker ganske mye etter jobb. Noen uker nå så er det sommertid og da rekker man enda mer etter jobb før det blir mørkt.