Nysgjerrige kalver

 

Det ble bestemorkos denne onsdagen også. Sommerferien ble også booket denne uka. Tre netter i Telemark med Dua mi. Har allerede funnet ut noe vi skal, det var vel egentlig derfor det ble overnattingssted i Telemark som utgangspunkt for den ferieuka. 

Kalvene er blitt skikkelig tamme etterhvert. De stiller opp og Sofie er helt klart den som de setter størst pris på.

Noen av de voksne lå i halmen og koset seg, mens resten sto ute i sola og gomlet i seg mat.

Det var litt gromt med sauene nå, så det ble litt trasking fram og tilbake på henne. Det var mye tjatring og peking også. 

Jeg fikk lov å klappe litt jeg også, men ingen av dem kom med tunga den dagen.

Gutta var nyklipte og ville veldig gjerne ha kos. Den ene hvite og den svarte stiller alltid opp og hufser for å få mer kos. De to andre hvite følger egentlig bare med, får en liten klapp, men er ikke overbegeistret.

Inn til sauene er gjerdet bredt på toppen, der pleier hun å sitte, også snakker vi både om og til sauene.

Noen av søyene var redd for å ikke få med seg all maten, så hun sto på knærne og lå langflat under troa.

Alle var blitt klippet siden forrige gang vi var der, så nå nærmer lamminga seg.

Nå er de drektige magene godt synlige, bare å vente i spenning på at lamminga skal starte.

Vi må innom de som står i egen binge bak fjøset også. De var veldig opptatt med å spise de også, så denne gangen var de ikke så interessert i kos.

Men de fulgte godt med på det vi holdt på med.

De er jammen blitt store iløpet av vinteren.

Vesle budeia hadde mye å fortelle til disse også. 

Hun er blitt veldig modig, nå trenger hun ikke ha meg helt i nærheten, ikke holde i hånda engang.

Sofie var lettere oppgitt over at de ikke ville ha stråene hun hadde i hånda.

De fristet ikke så mye at disse nærmet seg heller.

Når vi sto der så kom Kenneth kjørende, han hadde et lite ærend på gården. Sofie er skikkelig pappajente og satte stor pris på å vise pappa'n sin alle kuene. 

Maten er flyttet ut så det blir bedre plass inne til lamminga starter.

Om hun fikk overtalt Kenneth til å kjøpe kalv er jeg ikke sikker på.

Dua har faktisk begynt å si ja. Når jeg plukket henne opp i barnehagen spurte jeg om vi skulle stoppe i fjøset. Ja sa hun og nikket.  Hun er blitt så stor!

Så vi får bare fortsette å svinge innom fjøset en gang i uka da. Tror kuene setter pris på litt selskap også.