Chilli vokser til

 

Du husker Chilli? Pusekatten som Sofie har fått. Chilli har blitt stor jente og funnet seg veldig godt til rette i sitt nye hjem. Det er jo mengder med små ting man kan feive av gårde. Både ting man får lov å leike med og ting som ikke er fult så lovelige.

Det er kjekt med sånne ting som er litt større også, så man kan søke tilflukt dersom det er behov for det.

Chilli blir nok like medgjørlig som det kattene jeg vokste opp med var. De lot seg kle på dukkeklær og sov i timesvis i dukkevogna når vi trillet tur.

I helga var hun litt seint ute til å få lagt seg i dukkesenga. Den var allerede opptatt.

Man trenger ikke være kattunge for å synes det er gøy å leike med fluer. Det er vel egentlig ett fett om de er halvt levende eller yrer av liv. 

Når den endelig dør, da er det viktig å være helt sikker på at den er skikkelig død.

Når man er sikker på at den er helt død, så kan man smake på den.

Så nærmer det seg ettermiddag og det er på tide med litt kos før det er dusjing og senga som venter.

Sofie er så flink med kattungen, hun har lært mye av å ha mye kontakt med forskjellige dyr de snart to årene hun har levd.

Det fine med katter er at man ikke får de til å gjøre ting de ikke vil. De finner seg ikke i ting. Og de protesterer høylytt om de føler for det. En katt kan både klore og bite for å komme løs fra situasjoner de ikke er komfortable i.

Når Sofie er i seng så er det Pink som får oppmerksomheten fra Chilli. Pink er ikke fult så fornøyd med nyanskaffelsen som de andre i huset. Men det har gått seg veldig til i løpet av noen uker. Etterhvert nå så ligger de side om side i sofaen og sover om kvelden.

Chilli oppfører seg som dronninga av Tranbyveien, storkoser seg og er ikke skeptisk i det heletatt.

Når Pink endelig sovner, da tar Chilli seg sine friheter og skaffer seg hodepute. Ja for man blir jo skikkelig sliten av å være barnepike fram til Sofie skal legge seg for å sove.

Bare gløtter litt opp for å sjekke ut fotografen før hun kan snorke videre. Eller snorke? Jeg har aldri hørt en katt snorke... kanskje de ikke kan det?

Livet er til for å nytes. Lykkelige er alle de som har funnet ut det.

Kveldstur elvelangs

 

Jeg møtte Kjersti på Petersøya søndag ettermiddag for en tur elvelangs. Det var lenge siden vi hadde tatt oss en tur og det er alltid trivelig med litt skravling. Vi møttes tidlig nok, slik at vi rakk en runde før det ble mørkt. 

Varga trenger tid aleine og Gant har hun ikke hilst på tidligere, så det ble dobbel trening på henne.

Det var mange som var ute på kveldstur med hunden sin, men det brydde ikke alle endene seg om. Utrolig mye vann i elva enda det har vært sol og godt og varmt de siste dagene. Det er nesten så hele hvileplassen med krakker står under vann.

Vannet gikk langt inn på Petersøya, så det var umulig å komme dit i joggesko.

Gant og Varga var rimelig enige om det meste på turen.

Vi gikk denne runden motsatt vei i forhold til det vi pleier. Men uansett hvilken vei vi går så møter vi mange, så det er nok ikke noen vei som er den riktige veien.

Det er kjekt med tur langs elva, da kan det bli noen drikkestopp. Det var mye varmere å gå tur enn det jeg hadde trodd da jeg reiste hjemmefra. Så jeg hadde i overkant mye klær på meg.

Elva gikk over den nederste stien før vi kom ut på sandstranda.

Stien svinger opp mot byen, så vi tar veien over torget tilbake til bilen. Da får hundene litt sosialisering og ikke bare snuserunde.

Det er vel ikke noen tur uten at vi prøver på ei postering eller to heller. Disse satt som tente lys, som de aldri hadde gjort noe annet.

Byens rådhus. Jeg hadde håpet på en solnedgang denne kvelden, men det var for mye skyer. Derfor prøvde jeg meg på en svart/hvitt variant av turen. Det var bare svart/hvit bilder når fotografiet ble oppfunnet.

Lyshimmelen har hengt oppe siden jul, så det blir fint når mørket senker seg og de skal tenne den igjen.

Det blomstrer fremdeles frodig på torget siden det ikke har vært kuldegrader ennå.

Det var ikke mye folk å se i selve byen, Hønefoss er en veldig stille by, bortsett fra når det er russetid.

Takk for at du ville følge med på kveldsrunden,

Forbi Digremyr til Rundhaug

 

Tåka lå tjukk i bygda da jeg kjørte oppover mot Sokna på lørdag. Kenneth skulle hjelpe meg med bilen og Ingrid ble med på tur oppover Holleia. Vi gikk opp ved Haukedalen og planen var Rundhaug som jeg har vært noen ganger tidligere. Noen år siden sist, så håpet at vi kom over tåkehavet og fikk sol.

Veien som tar av oppover mot Holleia har dårlig med parkeringsmuligheter. Det er barer lov å kjøre inn til eiendommene som ligger langs veien, så er det grind. Enten må du parkere i veikanten på Tranbyveien, eller så må du parkere i Sokna sentrum. 

Når dogget ikke har tørket ennå så er veikanten full av spindelvev. Det er litt fint da. Naturens små underverk.

Vi hadde ikke kommet langt opp i bakken før sola steika fra nesten skyfri himmel. Det fine med slike turer som går i lange oppoverbakker, er at man sjelden møter andre som er på tur. Jeg liker oppoverbakker og jeg da. Svetter litt og pulsen øker.

Noe annet som er fint med oppoverbakker er utsikten som åpenbarer seg om man snur seg. Siden vi hadde planlagt en opp og ned tur i dag, vi skulle bare finne på noe mens Kenneth holdt på med bilen. Jeg har tenkt meg inn til Grønknuten i høst, men om jeg skal gå opp her eller kjøre til Nakkerud å gå derfra, eller ha en bil i hver ende... det har jeg ikke bestemt meg for ennå. 

Ikke noe problem for hundene om det var varmt, det var nok av vann langs veien oppover. Ingrid hadde tatt med seg vannflaske også, så jeg fikk snike litt vann av henne. Jeg trodde ikke det hadde blitt så varmt, for når jeg dro hjemmefra på morgenen så hadde jeg til og med tatt med meg ei jakke. Den la jeg igjen i bilen, for man blir jo gjerne varm når man går oppover.

Det er mye tyttebær i skauen i år, men jeg synes de er litt lite modne ennå.

Til og med Ingrid tok av seg genseren etterhvert.

På Digremyr er det en stor gapahuk. Om den brukes noe særlig utenom elgjakta er jeg litt usikker på.

Men vi skulle ikke stoppe der, vi skulle gå opp til Rundhaug.

Når vi nærmet oss toppen kom det et par skyer og skygget for sola, det var egentlig bare godt.

Det er noen veiskiller oppover der, så det lønner seg å holde et halvt øye med Norgeskart om du ikke er kjent og har tenkt deg til et bestemt sted.

Vel oppe på Rundhaug stoppet veien. Derfra går det bare stier videre. Vi snudde og Ingrid gjorde seg klar til kantarellplukking på veien ned igjen. 

Bærepose er ikke det mest ideelle, men man tar det man har når man egentlig ikke hadde tenkt å plukke sopp. 

Så er det jo litt sånn at man går jo ikke akkurat forbi dem heller, når de står tett i tett i skråningen.

Når man kommer så langt opp på Holleia så kan man se ganske langt.

Pink tolererer Varga mer og mer. Det er vel et tegn på at Varga begynner å bli voksen. Ikke lenge før hun er 9 måneder nå.

 Vi nærmet oss Digremyr igjen og det var fremdeles like varmt.

Gapahuken ligger flott til med utsikt over myra.

Det var mye blåbær bak gapahuken, så mens Ingrid plukket kantareller så spiste hundene blåbær,

Bella veit å forskyne seg mår det er blåbær i nærheten

De er ikke helt borte de to andre når det gjelder blåbærspising heller.

En stund har du hele Soknedalen for dine føtter, både oppover og nedover

Veien har javn stigning, så en merker ikke så mye til høydemeterne egentlig

Soppen er ivrig når den finner gode levevilkår.

Motivene sto i kø langs veikanten, så det var bare å knipse i vei

Veien går gjennom et gårdstun

Det er merkelig at det ikke er flere rognebærbusker som har knekt i år når de har så mye bær.

Veien flater ut og vi er passert 12 kilometer på tur. Vel hjemme ble kantarellene renset og Ingrid fikk full sopptørker.

Kenneth og Ingrid fikk til og med epler på treet de kjøpte i sommer.

Når vi var tilbake fra tur så hadde Sofie våknet. Da ble det en tur i sandkassa med henne før jeg dro hjem igjen. Jeg måtte handle litt på butikken og høste noen husmorpoeng med vaskebøtta. Etter alt regnet i det siste så er det jo ikke å komme fra at hundene drar inn endel grus. Litt røyting har de startet med også. De gjør nok plass til vinterpelsen.

Et par uker nå så er det bare tre måneder til jul. I år er jeg tidlig ute, så si ferdig med alle julegavene allerede. Noen bursdagsgaver er også på plass.