Ingen skal føle seg hverken ensom eller forlatt hos oss. Når vi er nede på jordet er det stort sett full fart hele tiden. Nå er skiløypa blitt så hard at det går ikke ann å gå på ski. Utenfor løypa er det sånt sjansespill om snøen holder eller ei, så plutselig går en gjennom og da blir det bråstopp!
Om man ikke helt følger med så blir man løpt ned når det står på som verst. Det gjelder ikke bare meg, men også de firbeinte.
Når en først er kommet på beina igjen, da er det bare å sette avgårde det forteste som går ann i håp om å slippe unna neste angrep.
Tessy tar skikkelig sats.
Så er det full fart den andre veien. Jeg sto helt rolig, av erfaring har jeg funnet ut at det kan være lurt.
Ikke alle som klarer å snu like fort.
Så da er det bare å sette etter i full fart, i håp om å klare å ta igjen de andre før de snur igjen.
For da blir en skikkelig målskive for de andre.
Best å sette alle kluter til så en ikke blir tatt igjen!
Angrep er beste forsvar...
