De fineste ukene i året

 Jeg har nå startet med noen av de fineste ukene i året. Når bonden og bondekona drar på ferie og jeg skal holde oversikten og tilsynet. Det tar sikkert tre ganger så lang tid enn det kunne tatt, men det er ikke bare å fore, de skal jo ha litt kos også. Ikke alle vil ha kos de første dagene som regel, men ettersom ukene går så vil nesten alle ha noe kos.

Det er faktisk sjuende sommeren jeg holder på med dette her. Sjuende sommeren jeg storkoser meg med sauer og ammekyr. Både store og små.

Årets prøveprosjekt er nofence på noen få søyer som er sluppet på beite med kuene. De hadde søkt tilflukt i skyggen når jeg var å så til dem. Jeg følger med på kartet, så når de som går i utmark er i nærheten av veier, så tar jeg en tur for å se at alt står bra til. Det er ikke nødvendig daglig, men jeg benytter nå anledningen jeg da.

Jeg går nå å skravler litt med dem jeg da, og da kommer det straks flere søyer løpende rundt svingen og gjennom grinda.

Det er trivelig å bli satt så stor pris på når en kommer inn på jordet til dem.

Det er ikke alle som ble kjørt til fjells i juni, men de lider ingen nød hjemme her heller.

Er det mulig å få litt kos eller?

Det er bare å strekke ut hånda så kommer noen av dem bort. De er så nysgjerrige de små.

Jeg hadde vært hjemom og spist middag før jeg tok runden i starten av uka. Derfor var jeg hos kopplammene som skulle ha høy først. Etterpå dro jeg til de fire kvigene og den ene kua som akkurat har fått kalv. Godt den kom før de dro på ferie, så jeg slapp å leike jordmor til den. De klarer seg jo stort sett selv, men man veit aldri.

Snøhvit gjemte kalven sin trodde hun, men jeg så ørene på den når den viftet vekk fluer nede i det lange graset. Normalt vil kua forlate flokken før kalving og finne en trygg og skjermet plass for kalven. Kua slikker kalven og har som regel stor omsorg for den, og det dannes sterke bånd mellom ku og kalv. Storfe er trykkere, det betyr at kalven ligger i ro på en plass de første dagene mens kua går for å beite og treffe resten av flokken. Etter noen dager vil kalven følge med mora, og i løpet av de første ukene vil kalvene opprette sin egen sosiale gruppe og bare oppsøke mora når de skal die.

En merker at de er vant til å se meg i fjøset, for de bare titter litt på meg når jeg nærmer meg, før de fortsetter med spisingen og konstaterer at jeg er der.

Kvigene går med nofence, så de skal bli vant til å ha boksen der. Trodde egentlig de skulle på skauen de også, men det er jo kjekt for den som har fått kalv, at den har litt selskap også.

Ikke rare blomsterenga å posere i, men det er vel ikke rare maten i bare blomster heller.

De kommer nok snart for å få litt kos når jeg dukker opp. De gjorde det i fjøset i vår i alle fall. 

På veien hjem kjørte jeg innom kirkegården, der går nemlig gutta. De mener helt klart at graset er grønnere på andre siden av gjerdet.

Den svarte er ny siste året, den er ikke særlig fan av meg har jeg merket. Der må man passe seg så man ikke blir skallet til. Det har den holdt på med i vinter når de sto inne også.

I motsetning til de andre, som ikke får nok kos.

Kanskje jeg skulle hatt meg noen værer når jeg ble pensjonist? 

Dette er godgutten min, han får aldri nok kos han.

* *