Fortidens spøkelser

Fra tid til annen så dukker det opp noe fra fortiden. Jo lenger du lever jo lenger fortid har du. En dag har du mer fortid enn framtid. Du kommer til et punkt hvor det begynner å bli for seint å starte opp med ting. Det begynner å bli for seint å fullføre alt du har tenkt. Grensen for når vi er gamle skyver vi foran oss jo eldre vi blir. Jeg husker jeg sa jeg skulle ha unger når jeg var 18 år for jeg ville ikke ha unger som så på meg som gammel. Nå ja, når jeg var 18 år så var jeg veldig langt unna klar til å ha noe unge, langt mindre flere unger.

Rart det der hvordan tankesettet forandrer seg etterhvert som vi blir eldre. For noen da, for andre så blir de liksom aldri eldre i hodet. Hverken i oppførsel eller tankesett. Noen forblir like tankeløse hele livet og merkelig nok så sklir dem gjennom som på silkeputer. Mens noen som virkelig tenker over ting og vurderer hver sak med fordeler og ulemper møter det ene gjerdet høyere enn det andre. Gjerne med litt piggtråd på toppen.

Jeg har ryddet opp i gamle spøkelser, når man graver litt så kan en egentlig tenke seg hvorfor ting har blitt som de har blitt og veien videre blir litt lysere. Man må faktisk se litt framover for å komme videre i livet, også må man klare å legge fortiden bak seg og innfinne seg med hvordan ting er, har blitt og kommer til å bli videre. Alt blir litt lettere når en er "ferdig tenkt" og jobber videre ut fra det.

Dvele ved fortiden gir liten vinst for hverken den ene eller den andre. Det er vel bare i Hollywoodfilmer det fungerer tror jeg. Stikk fingeren i jorda og vær realistisk, hvilke kamper er verdt å ta? Velger du å ta kampen så kjemp til siste slutt... er det ikke verdt det så gi deg før du er utslitt. Nytt år så da passer det å gjøre en opprensk i tankesett og væremåte, starte med blanke ark og fult fokus på det som er vesentlig. La det andre ligge, ikke la det bli energisluk som du stadig vender tilbake til...

* *

Fordommer

Showet til Ørjan Burøe var knallbra. Han ga virkelig mye av seg selv og sitt privatliv, både sorger og gleder. Showet er utsolgt på Latter for denne gang, men kommer du over billetter er det absolutt verdt å ta seg en tur. Vi fikk oss en langvarig latter både jeg og Kenneth. Godfølelsen en lørdagkveld.

Jeg plukket opp Kenneth ved tre tiden, så satte vi kursen mot Tigerstaden og en kveld som var dedikert til bursdagen hans om en måneds tid. Godt med alt som er unnagjort, ikke sant?

Det ble bestilt bord på Latter slik at vi kunne nyte en bedre treretters middag før showet. Litt må man jo unne seg, ikke så ofte vi gjør noe bare vi to så da er det hyggelig å gjøre litt ut av det.

Menyen bærer preg av at vi spiste på et sted med humor. Det var slett ikke mange som spiste denne kvelden, men når vi kom ned etter middagen var det fult med folk alle steder. Det er alltid trivelige folk på Latter, og servicen er det ikke noe å utsette på.

Veldig koselige lokaler å spise i, og støynivået er på mitt nivå. Det vil si ingen bråkete bakgrunnsmusikk og kaklete fulle folk. Et sted med stil.

Til forrett hadde vi begge "Saken er biff" Reinsdyrkjøtt

Jeg hadde "Det er det indre som teller" mens Kenneth valgte "Hjort er hjort"

Så ble det "Pavlovas behovspyramide" til dessert på oss begge. Det er årevis siden jeg har koset meg med to timers middag uten å begynne å bli rastløs og forvente at nå må det snart være over så jeg kan gjøre noe fornuftig. 

Så var det bare å finne plassene sine nede i salen og nyte showet. 

Skikkelig rosa

Hallo Bloggen!

I dag tidlig da jeg slo opp mine Nordsjøblå øyne, blafret med øyevipper som er så lange at de nesten når helt bort til de draperte soveromsblondene som dekker vinduet. Tittet ut på den mediterraneanblåe himmelen for å konstantere at det bare var å nyte at det var lørdag og jeg kunne drøye litt med å forlate den vidunderlige senga med den varme dyna. Etter en overdådig frokost ble det boddypump på jordet med ski og staver for å få kvalitetstid med mine firbeinte vidunderlige pelsdotter. I kveld er det kvalitetstid med min sønn så jeg får varmet mammahjertet. Nå skal jeg ta en times SPA-behandling for å gjøre kroppen klar til en kveld på selveste AkerBrygge, med tre retters middag og teaterbesøk.

Vi blogges!

Nei ikke helt min stil, men mer oppdatering kommer om jeg overlever tigerstaden en lørdags kveld.

Sistedag jul

Her i huset ble det siste dag jul i dag. Nå er det bare kjøkkengardinene som henger igjen. De får jeg bytte ut i morgen. Tenkte kanskje jeg skulle ta ned stuegardinene også, de trenger sikkert en vask tror jeg. Kanskje jeg rett og slett skulle kjøpe meg et sett med nye gardiner både på kjøkkenet og i stua? Det hadde gjort seg med litt variasjon.

Forholdsvis raskt å høste juletreet og samle resten av pynten som var satt opp. Det har ikke vært så mye i år som det er enkelte år. Spørs om jeg må tørke litt støv i morgen også og sikkert vaske litt klær i tillegg. Utrolig hvordan dette husmorgenet må settes i sving daglig. Hadde jo vært litt greit om en kunne slippe det innimellom. Jo da jeg skal innrømme at det har vært forholdsvis slapt de to siste ukene, men nå er jula over og hverdagen tilbake, så da er det vel best å gjøre en liten innsats.

I dag har jeg jobbet litt med det ene nyttårsforsettet mitt,så får vise hvordan det bærer i vei i slutten av januar. Godt fornøyd med jobben jeg la ned, så nå er det bare å krysse fingrene.

Horoskop 2018Væren januar 

Intern styrke, spontan energi, selvtillit. Det vil være bra for Væren i begynnelsen av det nye året, spesielt når det gjelder arbeid. Du bør unngå problemer i januar, så du vil kunne fokusere med din oppmerksomhet der det er mest nødvendig. Stjernene er i riktig posisjon, bare pass på å ta vare på mindre helseproblemer, ikke undervurder eller ignorere dem. Hvis du finner ut at sjefen din gjorde en feil, ikke plukk den opp for alle, vennligst fortell ham senere. Besøk et museum eller en utstilling. Du vil ha det gøy og kanskje lære noe nytt. Svimmelhet bryr deg ikke. Du utstråler positivt humør og energi.

Med en data som ser slik ut så var det jammen bra jeg fikk en ny til jul. Ja du ser riktig, den er tapet med både elektriker tape og gaffatape for å holde seg sånn nogen lunde sammen i skjermen. Skjermen står ikke av seg selv lenger, så den må støttes opp mot noe. Men den virker og den har fremdeles godtbatteri.

Jammen ble jeg glad når jeg pakket opp en ny pc på julekvelden. Men når jeg skulle overføre ting til den nye data'n fant jeg ut at den ikke hadde på langtnær så mye lagringskapasitet som den gamle, så nå har jeg bestilt meg litt lagringskapasitet på nettet som ankommer på mandag forhåpentligvis. Jeg trenger ikke mye lagring til annet enn bildene mine og hjemmesiden, så den nye er helt kjekk til surfing og sjekking av diverse emner en lurer på.

Endelig er første harde uka over og hundene skal virkelig få sitt i morgen og på søndag. Trengs en liten stuss av potene ser det ut til, før vi legger ut i skisporet på jordet. Nyoppkjørte løyper så da er det bare å ta ski og staver fatt i nærmeste OL-utøverstil. Kanskje jeg for en gangs skyld skulle legge meg tidlig også, så jeg er "fitforfight" til å rekke alt jeg skal før det blir Oslo tur på meg og Kenneth. 

Blir nok et bilde eller to i morgen tenker jeg, for nå er det mange dager siden det ble med noe fotoapparat med på tur her. Kan vel ikke skryte på meg noe særlig med tur i det hele tatt denne uka. Når en tenker masse hele dagen, da er det bare å synke ned i sofaen noen timer før en skal finne senga. Bare en uke til nå, så blir det normale dager igjen med både turer og fotoapparat. I dag stengte vi regnskapet for 2017, så nå er det bare rapporteringer igjen før revisorene kommer på onsdag, og jeg må jobbe. Da blir det full uke på meg, så da blir det godt med helg da tenker jeg. 7-16 er lange dager, men det er det som må til for å få fri på onsdagene. 

11 måneder til neste gang disse skal fram fra kjellerboden.

Ha en utrolig flott helg!

Hva en mann kan brukes til

I kveld fant jeg jammen ut hva man kan bruke en mann til! Med all snøen som har kommet i det siste så har parambolen snødd ned på taket. og da blir det dårlig med signal på tv'n. Om du tror mannen gikk opp på taket så tar du feil,  han hadde jo jobbet natta og resten av dagen ble vel tilbragt i senga før ferden gikk til stresslessen og data'n. Jeg måtte finne stige og klatre opp på taket i mørten etter både jobb, handling, vedbæring og ungehenting. 

Problemet kom da jeg skulle ned igjen fra taket. I fire nummer for store værnestøvler ble det litt knotete å komme seg ned i en litt kort stige igjen. Så sto jeg der da, på taket med snø til godt over knærne med mobiltelefonen på kjøkkenbenken og gaula av full hals for å få kontakt med noen vesner på litt færre bein enn fire, som kunne lage skjøtestigen litt lenger og kanskje holde litt i enden så jeg ikke falt ned av taket. Hadde sikker gått greit med et par meter fall i snøen, men man skal ikke friste skjebnen. Når en tross alt startet dagen på Ringerike Sykehus, så trenger en slett ikke avslutte dagen der!

Etter en stund så fikk jeg jammen kontakt og mannebeinet kreket seg ut i like korte støvler som meg, lirket seg bak huset i snøhaugen og fikk laget stigen litt lenger opp. Holdt et godt tak i den så jeg hadde noe å støtte i slik at jeg fikk sklidd meg utfor kanten av taket og funnet øverste trinnet på stigen. Passet på å dytte foten langt inn i støvlen så ikke bare støvelen og ikke foten hadde godt tak på stigetrinnet og jeg kunne klatre ned igjen. 

Etter alt spetakkelet så fikk jeg jammen kontakt med mamma og pappa i nabohuset samtidig. Men pappa var litt for seint ute, han er jo sånn ordentlig og kler på seg skikkelig før han går ut. Kan nok hende han har litt erfaring med at redningsoppdrag for meg kan ta litt tid og er av litt uviss karakter. 

Det var ikke noe takk for hjelpa at vi hadde tv igjen, nei tok ikke med seg stigen igjen engang. Klart jeg var jo allerede våt etter å ha vabbet rundt og kald på fingrene etter klatring i metallstige, fjerning av snø og is på parambolhodet og skjermen, klatret ned igjen i metallstige, så da kunne jeg like godt dytte den sammen igjen og sette den på plass i uthuset. 

Litt i seineste laget å starte opp med middag når jeg endelig kom meg inn igjen, så da gikk jeg på en smell og spiste opp rundstykkene jeg hadde tenkt å ha til lunsj i morgen på jobben. Så får jeg vel ha stusslig brødskiveniste i morgen isteden da.

Nå er det over...

Nå er det over, 2017 forsvant over kanten…

og nå står vi foran 2018

Med alt det kan føre med seg av farer,

og store utfordringer.

Vi må ha øynene åpne på veien.

la oss gå et stykke av veien sammen.

Forsøke å hoppe over vanskelighetene,

med forsiktighet,

klarsynthet,

men uten å nøle allikevel.

Når du står foran en utfordring

bli ikke redd, men forsøk å smile av verden.

Gi en hjelpende hånd.

Utforsk!

Med nysgjerrighet,

sammen.

På det viset kan vi komme langt.

Veldig langt…

Til sist håper jeg at 2018 vil bli et behagelig år.

Nyt det!

Til deg og alle du er glad i:

GODT NYTT ÅR!

PS Teksten er stjålet fra Tove, ta en titt på siden hennes for bilder av mange flotte turopplevelser...

Det er to uker i året det ikke er så stas å være hund hos meg, det er de to første ukene i januar. Siden jeg jobber med regnskap så er det månedsavslutning for desember og årsavslutning for 2017 innen en tidsfrist. Det er når revisorene kommer på besøk... 10. og 11. januar. Da blir det mange timer på jobb, både litt lengre dager og onsdagene som pleier å være forbeholdt hundene fra morgen til kveld. Men de to første ukene blir det ikke mye annet enn MÅ ting med hundene. Jeg trøster meg med at de har det som Kongen på haugen eller Prinsessa på erta de andre femti ukene i året. 

Ser du hakkespetten i stolpen?

Hverdagen slår til igjen

Jula varer noen få dager til... tenkte jeg skulle kaste ut juletreet til helga. Rekker det ikke tidligere egentlig, for Merethe og Marius har akkurat dratt etter middagen. Da er det greit å nyte den siste kvelden i stillhet før det braker løs med må ting. Jeg fikk vasket litt klær i dag da, men ellers så har det bare vært ting jeg har hatt lyst til.

Hverdager er det beste påstår noen, men jeg kunne godt klart meg veldig bra uten hverdagene jeg... fridager er en fin ting. Når man har hatt fri siden lille julaften så skulle en tro at en var klar for å gjøre en innsats på jobb igjen, men jeg kan ikke med hånda på hjertet si at jeg er fult motivert for å sitte foran en skjerm og knotte på taster, få kontoer til å stemme over ens og svare på spørsmål fra revisor om hvordan jeg tenkte når jeg gjorde "detder" i januar i fjor.

I romjula ble det en liten sosialiseringsrunde på Sokna for Hailey. Har vært litt slapt i det siste med det, men bare årsoppgjøret på jobben er ferdig så blir det mer. Men to onsdager må jeg jobbe framover, så vi skal komme i havn til revisorene kommer på besøk midt i januar.

Ronja, Mikkel og Hailey

Så var det bare å fortsette runden i byggefeltet. Ronja kan godt være med på noen av rundene Hailey får for Hailey støtter seg ikke på henne i det heletatt. Hailey er veldig selvstendig, så da får Ronja litt tur på nye plasser hun også. 

Det var veldig mange fugler utenfor et hus i byggefeltet.

Småfuglene jeg hadde har dratt på sommerferie er jeg redd. Nå er det bare igjen en 15-20 stykker av dem. Spørs om det er noen i nærheten som har litt julefristelser til dem, så de kommer tilbake når det er tomt der.

Patran og ei venninne ville på Norefjell og stå på slalåm i dag, så jeg kjørte dem opp dit før jeg dumpet ned i sofaen for å se på at noen virkelig sleit seg ut på ski. Både gutter og jenter, før det var på tide å trimme litt hunder her hjemme. Pappa var ferdig med brøyterunden og satte spor i skiløpa på jordet igjen. Da ble det noen flere runder enn jeg egentlig hadde tenkt i dag, så jeg mumset potetgull til den store gullmedalje i kveld. Nyttårsforsett med endring av kostholdet har jeg ikke noen planer om, for å si det sånn.

Det går rykter om noe beveraktivitet på Sokna, men på runden vår så vi ingenting til det. Tenkte jeg hadde sett noen spor siden det var nysnø, men de eneste sporene vi så var rådyr og hakkespett.

Hailey speidet etter beste evne etter både bever og beverhytte, men spørs om vi må sjekke ut litt nærmere med noen som har sett dem selv så vi slipper å leite i så stort område.

Iherdig kar dette her.

Da vi kom hjem ble det litt aiering med de som ikke hadde fått være med bort på tur. De vet at neste gang så er det deres tur til å finne på noe nytt.

I løpet av jula har snøhaugen under bjørka vokst betraktelig og Lady klatrer opp for å hovere litt på toppen. De siste årene har det ikke vært snøhule i haugen, for nå har jeg ikke så små unger lenger som synes slikt er noe syssel lenger. Slett ikke klar for barnebarn, så haugen kan være til fri benyttelse av hunder i mange år til er det opp til meg.