Middager

Snitzel med potetbåter og smørstekt asparges.

Pasta med squash og paprika

Biff, fløtegratinerte poteter, tomat og asparges.

Kyllingbryst med pancetta kryddersmør og provence urter med tomater og skivede ovnsstekte poteter.

Skivede ovnsstekte poteter, hvitløksmarinert svinefile og ertestuing.

Bon Appetit

Trost i taklampa

'

Med det griseværet det er spådd i helga så er det vel bare å være flink inne. Spørs om småpusene aller helst vil være inne de også da. Men du får ha en riktig god og givende helg, om du velger å være ute eller inne, hjemme eller borte...

Da Alf Prøysens eneste roman, Trost i taklampa, utkom i 1950, solgte den hele 60 000 eksemplarer på ett år. Fra sitt arbeidsværelse i Nittedal skapte den bejublede visesangeren en fortelling om fraflytting fra bygdene – et økende problem etter krigen.

Jeg derimot har ikke trost i taklampa, men det er vel bare et tidsspørsmål før jeg får pusekatt i taklampa. Han er på god vei, så over halvveis til taklampa i en alder av snaue seks måneder.

Belønningen varte ikke lenge, men det er vel fånyttes å lime på halefjærene igjen. Potetskrika har fått ny plass, men når han opp hit også så går rypa mi i samme slengen.

De andre kattene er helt uskyldige og stort sett sover inne. Oliver er slett ikke som katter flest, han er høyt og lavt med stor intensitet.

Gæ'n gammal katte kjerring

Eller litt internasjonalt, så høres det straks mye bedre ut. Old crazy cat lady... men nei jeg skal ikke bli det. Det vil alltid være en hund eller tre i livet mitt. Til tross for at man kan ha med katt på tur, så blir det ingen fjelltur på dem. Oliver stiller villig opp hver gang det er mulig for å bli med på tur.

I går ble det mørkt før jeg kom meg på tur med hundene. Kattene var ute så jeg hadde misstanke om at Oliver stilte opp når vi skulle gå. Jeg var ute litt i forkant. Bar inn ved og litt annet småting ute, men jeg så ikke noe til noen av kattene. Jeg tok band på dem og la i vei nedover veien. Kom ned til postkassa og pustet lettet ut for at vi hadde klart å snike oss på tur uten Oliver. 

Jeg hadde vel ikke før tenkt tanken før jeg så en lys strek som krysset veien og den kjente mjauen. Han kan jo ikke være med på tur langs veien i mørten. Jeg måtte snu og når vi kom bort til postkassa så fisket jeg han opp på armen og bar han hjem. Så var det bare å snu rundt og gå nedover veien igjen. Vi gikk ut til Veme og tilbake uten at det kom regn. 

I dag ble det ingen tur på dem, for det duskregnet og var ikke særlig trivelig. Det ble en runde i havna etter middagen, så de fikk løpt litt da. Oliver var ute, men stilte ikke opp på turen til tross for at han har vært med på noen runder oppe i havna allerede.

Grunnen til mangelen på langtur var at jeg hadde bestemt meg for å rydde ferdig i kjelleren. Det er et par år siden det var museinvasjon omtrent, men det var ikke helt musefritt i vinter heller. Så nå som jeg  har tre mobile musefeller, så var det absolutt på tide å gjøre grundig reint der, så en merker om det kommer mus inn i vinter også. 

En annen ting som blir bra nå etter vasken i kjelleren er at jeg kan tørke klær der igjen. Det er snorer i taket, så da er det bare å sette døra på gløtt ved vedovnen. Jeg er litt lei å ha tørkestativ i stua for å få tørket klærne. Jeg kan ikke ha de nede ved ovnen da hundene er nede om natta. Plutselig så velter et tørkestativ på ovnen og da er en potensiell brannfare et faktum. Det vil ikke være annet enn klærne som eventuelt brenner opp da alt annet er fliser og mur. Men en sur lukt i hele huset er ikke noe å stå etter.

I morgen får jeg vel ta et tak på soverommet tror jeg, mye som kunne vært kastet der også. Siden det er spådd regn i helga, så kanskje jeg får brent opp mye av dette trøsset også. Jeg har jo nesten fylt opp den ene garasjen med søppelsekker som er sånn brennbareisj... Da kan jeg jo gjøre en skikkelig opprensking der også, så det blir litt ledig hylleplass. 

Gutta krutt ønsker alle en riktig god frædda i mårra!

Minner som dukker opp

På facebook dukker det opp bilder fra tid til annen over en svunnen tid... lenge før både mobiltelefoner og sosiale medier. Men for en utrolig flott tid det var. Ikke hadde vi russetid i måneder heller. Nei vi kunne ta på oss russedressen natt til første mai og 17. mai da var det "das grande finale". Så vidt jeg husker så hadde vi tredagers data eksamen midt i mai, med en muntlig avslutnings del 16. mai. Men vi feiret russetiden, vi nøt russetiden, vi gjorde litt spik, hadde litt uskyldig moro. 

Som seg hør og bør så hadde vi også en russetur, men den måtte foregå uten russeremedier av noe slag. Litt usikker på om det var før eller etter påske, kanskje rundt februar... vi var på den store datamessen i Tyskland. Vi kjørte buss og båt. 

Når en tenker tilbake så husker jeg årene på videregående skole som veldig trivelige år, mange hyggelige medelever og lærere. Litt merkelig er at regnskapsfag og sosialøkonomi var ikke noen ønskefag, også jobber jeg med regnskap i dag. Linjevalgene mine var ikke så veldig nøye gjennomtenkt. For på Frøhaug og Wathnes videregående skole måtte en søke på ny hvert år, for hvilken linje en skulle gå videre på. Første året var bare en linje som var grunnkurs hvor alle gikk. Jeg mener vi var fire klasser. 

 Forelskelsene sto vel ikke akkurat i kø, men jeg fant for en som var "dødskjekk". Siden førsteklassingene hadde rom i første etasje så hadde vi full oversikt over skolegården og de eldre elevene som sto og hang i grupper. Om de hektet rumpa på kanten under vinduet og nøt sola så så vi ingenting fra klasserommet. 

Jeg fikk snoket opp hvor denne andreklassingen skulle søke sitt tredje år og jeg valgte linje som holdt til i samme bygget som en av linjene kunne søke året etter. Lang historie kort, det ble aldri noe annet enn en to års avstandsforelskelse, med glimt i hvert friminutt.  Så var det kun ett år igjen og tredjeklassingen skulle på annen skole eller jobb, hva veit jeg. Jeg har sett han på bilde i den senere tid og det var helt greit at det ikke ble noe forhold for å si det på den måten. 

Tredjeåret ble det ny forelskelse i en medruss, men han var allerede "tatt". Om han hadde noe misstanke til meg vet jeg ikke. Men dagene går nå raskere når en har noe å glede seg til. Når man er ung så "må" man liksom være forelsket i en eller annen, om man ikke har noen tilgjengelige så er det mange som dyrker både musikere og filmstjerner. Jeg kan ikke huske at jeg dyrket noen av dem, men Tom Cruise er den evige på toppen av tronen. Like kjekk den dag i dag. 

Når russetiden var over så møtte jeg den første drømmemannen i mitt liv, som endte opp med to unger og et singel liv etter snaue seks år. Stri småbarnsperiode med en på snøtt fire år og ei på fem måneder. Jeg fikk mer enn dosa mi av hele flokken som kan kalles menn og skulle aldri ha noen mann igjen i mitt liv. Jeg holdt det løftet i fem år, så dukket drømmemann nummer to opp i mitt liv. Han jobbet hardt for å få det til, og sakte, men sikkert så ble beskyttelsesmuren revet ned. Det endte opp med en unge og femten års ekteskap. Så sitter jeg her igjen, aleine med ei på 16 år som bor her halve tiden. 

Yes-vember

YES! Endelig no... eller, YES-vember mener jeg! Hvordan tror du det ville vært om alle sa JA til alt mulig en hel måned? For det er det YES-vember handler om. Å våge si YES når man egentlig ikke tør.

Kanskje det er bare meg, men en måned som har ordet 'Nei' i navnet heter ikke oppmuntrer mye hurrarop. Men ved en tilfeldighet kom jeg over dette fenomenet på nettet en dag. Litt søking rundt og dette var et gammelt fenomen. Med litt ettertanke så kan det være lurt å bytte ut negative tanker med noe positivt. 

For meg slutter November å være en av de mellomliggende månedene; det er ikke lenger Halloween, men det er ikke helt jul heller, gresskarene har gått av, men det er for tidlig å sette opp juledekorasjoner, bladene har stort sett falt, men det er fortsatt ikke kaldt nok til en glitrende frost eller snø ... hva er vi ment å gjøre med denne måneden? Normalt bruker jeg november å telle dager bort til desember. Så i år sier jeg ut med november og inn i JA-Vember!

Så ... Vil du ha en "ja-ja-ja-vember" eller en november?

Jeg har kjøpt meg en svensk bok som jeg ikke fant på norsk noe sted. Den heter 52 lister for et lykkeligere liv. Der har du tips og øvelser så du får endret et negativt fokus til noe positivt. Og som tittelen sier, et lykkeligere liv forhåpentligvis. Da ville det være lurt å starte med liste en i uke en av et nytt år, siden det ikke er mange ukene til vi faktisk skal starte på 2019!

Jeg har hatt noen tunge år, men har vel følelsen av at jeg har brukt siste året på å endre fokus fokus og rydde unna ting som gjør at energien blir borte. Det gagner ingen å ha energisluk i sin nærhet. Noe kan være sårt å få satt i gang, tungt og gjennomføre, men forhåpentligvis så blir det mye bedre etterpå. 

Dyr har alltid gitt meg ro og ikke minst mye glede, så i sommer flyttet det tre kattunger inn. Det har jeg ikke angret på. Nå begynner de å betale for maten også. Oliver har tatt noen mus, men i dag var jammen Lurven observert med mus i munnen han også. Nå er det bare for Daisy å komme igang med å bidra til husleia også.

Snøen som kom og gikk

Det er noen dager siden snøen lavet ned, men den forsvant like raskt som den kom. Så nå er det sølete og bare kline igjen. Det regner og er mange varmegrader, så det ser ikke ut som det kommer mer snø de nærmeste ukene i alle fall. Det er synd, for med litt snø så blir det så mye lysere og triveligere ute. For ikke å snakke om så mye reinsligere det blir med de firbeinte som er i hus.

Alle satte pris på dette hvite som kom dalende ned fra himmelen og jeg var veldig glad for at jeg hadde lagt om til vinterdekk noen dager tidligere. Godt med alt som er unnagjort.

Til og med kattungene syntes det var stor stas med snø. Oliver er fortsatt en ivrig fuglejeger i tillegg til mus. Han er blitt ganske vid i området sitt også. Når jeg dro i går så satt han i jordekanten i bunn av bakken. Fult fokus etter mus eller fugler. 

Når han ser noen på gårdsplassen så er det full fart i møte med dem, så han blir løftet opp for litt kos. 

Jeg er glad for at jeg flyttet fuglehusene bort til mamma og pappa i sommer. Da må han i det minste gå et stykke for å sitte på jakt etter de stakkars små. Stolpen under huset er plastbelagt, så han klarer ikke å klatre opp for å ta dem. Så om fuglene holder seg over bakken, så skal det teoretisk gå bra i alle fall.

Etter en lang dag ute på musefangst i snøen så er det godt å kose seg i vogga synes Daisy. Virker som det er favorittplassen hennes når hun kommer inn til kvelds. I dag var jeg innom på Rusta og kjøpte med litt våtfor til dem igjen. Nå er det lenge siden sist de har fått det, så det satte de skikkelig stor pris på. 

Gutta har ennå litt energi igjen når kvelden kommer. 

Ha en flott og spennende uke videre, fire dager til så er det jammen helg igjen...

En av alle dessa dagar

Jeg fantes ikke trøtt i går kveld når jeg burde lagt meg, men jeg kunne ikke starte dagen allerede i natt. Så jeg gikk for å legge meg til å sove, men det tok jammen sin tid. Jeg som aldri har problemer med å sovne når jeg legger meg om kvelden, om det er tidlig eller seint.

Det varte og det rakk før jeg var ferdig tenkt og kunne falle til ro...

Det var andre som var mye trøttere enn meg når morgenen kom og jeg fikk lyst på frokost og starte dagen. Det er jo helgas siste dag og den skulle vel aller helst nytes. I alle fall litt.

Men så er det litt sånn da med husmødre, når det er ting som bør gjøres så må disse gjøres før det går ann å slappe av og nyte ingenting. Tror ikke menn har det helt sånn. Så klesvasken som var tørr måtte brettes sammen og legges inn i skap og skuffer.

Så er det litt med regn og søle ute og hunder inne... ja da må en vaske litt. Særlig når en ikke rakk det før helga, da er det kjekt å få det unna før en ny tettpakket uke starter. Det er jo mye triveligere når det er reint rundt en når en skal gjøre ingenting.

Når man vasker så må tepper og skinnfeller henges ut til lufting. Da er jeg veldig glad for at jeg har en stor veranda til slikt. Veldig glad det er tak over den også, når det er litt ruskevær. Skjønner ikke de som lager verandaer uten tak. Teppene må tas inn og legges på sine "faste" plasser.

Når man er ferdig med å gjøre noe så må det fyres i ovnen. En merker ikke at det er litt småkald når en er i aktivitet, men når en skal sette seg ned så blir det kaldt. Bære ved og fyre opp, så en kan nyte varmen etterpå.

Når man har hunder så må de også få sin daglige tur om ikke været er helt på topp. I dag ble det en runde rundt om hengebrua. Denne har virkelig blitt i dårlig forfatning. Tror ikke jeg tørr å gå der i vinter, for å er den ene langsgående bjelken knekt og helt borte.

Så er det det med reint hus da... skitne hunder etter tur. Nei da ble det litt shampoonering på hele bunten så kanskje det holder seg litt lenger reint hos meg... enn de vanlige ti minuttene. Det fine med en dusj er at de røyter av seg ganske mye hår, så da blir det litt mindre hår rundt i huset de nærmeste dagene.

Etter slik innsats i heimen så tenkte jeg at jeg kunne ta meg en laupetur. Jeg hadde lovet bort valpebingen min til ei som skal ha to hunder for dyrebeskyttelsen i noen uker framover. Når jeg allikevel skulle nedover så kunne jeg jo svippe bort med den. Men jammen så startet køkjøringen tidlig, så det var tydeligvis  mange som hadde tatt ture til fjells denne helga. 

Alltid hyggelig å komme til Nina og Balto, men i dag var han litt snurt for at ikke Hailey var med til han. Så jeg må nok ta turen en dag med hund også. Balto er litt småkosete for å si det sånn. Alltid trivelig med hunder som vil ha skikkelig kos.

Bilen trengte bensin, så jeg kunne like godt stoppe på veien hjem som at jeg skulle fylle i morgen ettermiddag når jeg henter Patran på skolen. Må passe på når det er billig, for drivstoff har egentlig blitt forholdsvis dyrt.

Når jeg kom hjem til kvelds så satt heksa fremdeles til tørk i gangen etter et par uker ute på sopelimen sin. HER kan du se henne tidligere i uka.

Jeg har vel ikke spilt på mobilen tidligere, ikke som jeg kan huske i alle fall, men i går lastet jeg ned to stykker. Så nå har jeg tidsfordriv på kveldene igjennom en lang kald vinter.

Jeg takker for følget gjennom min dag, nå skal jeg titte innom på alle de andre som er med på...

Ett söndags-EFIT första helgen i november. HER finner du andre som også er med i dag... Sidan som alltså går ut på att man dokumenterar sin dag med ett foto i timmen. Den har funnits på nätet sedan mars 2004. I år er det igjen 3 dager, 19. november, 5. desember og 22. desember.

Idén till själva EFIT kommer från Susanne (Under solen) och Ellen (EllenSite.org) som startade sajten 2004. Lite senare den 26 sep 2004 så tog Madde (Gosig.org) över EFIT efter Ellen och sen anslöt den 13 augusti 2006 Lotta (Divah.se). Men nu så är det Micke (kludd.se) som håller i det hela och tar över efter Madde med detta sedan årsskiftet 2008.

Fotografera och lägg ut dina bilder på din sida från din EFIT-dag och sedan tittar du in här och skriver att du gjort det via kommentarsfunktionen på det inlägg som gäller för den dagen. Det är är alltid 2 dagar per månad och en av dessa ligger alltid på en helg ifall du inte kan/får fotografera i jobbet eller i nått annat sammanhang. Man behöver alltså inte fota båda dagarna utan det är bara så att om den ena inte passar så..

EFIT-bilderna skall inte ligga bakom ett lösenord för då är ju vitsen helt borta! Du bör också se till att man lätt hittar dina EFIT-dagar på sidan. Vidare så finns det ju några länkar/bilder du kan ha på sidan med.

Ha en utrolig flott kommende uke, så dukker det sikkert opp et innlegg eller to her regner jeg med.

Slutten på verden slik vi kjenner den

Droppler er tilbake. Han plasserer elgen sin i en kennel for hjortedyr og kommer vandrende ut av skogen. Han forsøker å finne tilbake til menneskene. Uten å røpe for mye, kan man trygt si at det går grundig til helvete.

273 sider ISBN 978-082-02-511145-6

Droppler legger ivei hjem over og observerer huset fra et telt i tretoppen i hagen. Han fant ut at han var blitt erstattet, men Droppler var ikke rådløs. Etter en stund endte han opp inne i huset sitt igjen, men han spilte kortene sine litt dårlig denne gangen.

Boka har mye av stilen til den første boka i serien, så du kan trygt hoppe over bok to uten at du går glipp av sammenhengen. Jeg synes vel egentlig denne boka var den beste av de tre bøkene om Droppler.