mandag 19. november 2018

Ett foto i timen


"Sidan som alltså går ut på att man dokumenterar sin dag med ett foto i timmen. Meningen är att man gör EFIT på avsedd dag och att du då postar en länk till din sida när du uppdaterat den genom att klicka på länken här"


Dagen startet på badet, men siden telefonen lå på kjøkkenet så ble dagens første bilde fra hundenes vannforsyning. Siden det er fire stykker av dem så har de en balje med vann, slik at det holder hele døgnet. Derfor er det reinhold og påfyll hver morgen.


Før jeg kommer fram til jobben tar jeg ukas handling inn til lunsjen. Slett ikke noe jeg hverken liker eller foretrekker, men så er det noen som har fått det for seg at jeg har best tid til å drive med slikt vas. Til tross for at jeg har med meg niste hver dag.


Etter å ha ryddet bor varene og generelt tatt en skuv på kjøkkenet med noen andre, så var det på tide å avslutte skravlinga og begynne å jobbe på ordentlig. Bakgrunns bilde på  skjermen min er selvtatt og viser en flokk stær som holdt seg her noen timer for noen år siden. Post-it lapper er et must for alt som skal huskes. 


En titt ut av vinduet på jobben. Disse orkideene har jeg hatt i mange år og jeg håper hver sommerferie at de har tatt kvelden, men nei da. De kommer trofast med blomster hver høst. Og nå er de jammen igang igjen.


Noen var i manko både på det ene og det andre, så i dag ble det litt bestilling av kontorutstyr og litt tilbehør. Forhåpentligvis kommer det på døra på onsdag.


De samme som synes det er lurt at jeg handler på morgenen, synes det er veldig lurt at jeg setter ut lunsjen til de som spiser på jobb. Det blir vel kanskje litt varm mat i morgen eller på torsdag. Onsdag har jeg nemlig andre planer.


På mandager har jeg halv dag på jobb i og med at jeg ikke jobber mer enn 90%, så jeg drar etter lunsj. I dag hadde jeg tenkt å vaske bilen før jeg plukket opp Patran på Røyse, men den køa der gadd ikke jeg å stille meg i for å si det sånn. Det ble en snartur innom Jula for å kjøpe sag, så jeg kan komme igang med prosjekt hjørneskap på kjøkkenet. Ala Lillian lager selv!


Etter at jeg plukket opp Patran så dro vi på Rema for å handle noen middagsmater til resten av uka. Siden hun har blitt så stor nå at det er øvelsekjøring på gang, har jeg litt annet jeg kan gjøre også. Som å dokumentere hjemmturen på snapp.


Vel hjemme ble det laget omelett med forholdsvis mye forskjellig oppi. Poteter, paprika, hvitløk, chilli og løk. Knallgod var den.


Etter middag tok jeg med meg hundene en tur oppover Holleia, det føltes ikke så veldig gjennomtenkt ut da jeg satte igang. For i helga hadde jeg harde oppoverbakker på begge turene mine. Men god trening er oppoverbakkene i det minste. På kvelden er singelbenken i bruk, så 2019 har stort potensiale for sommerkropp.


Når vi kom inn igjen så var jammen vaskemaskinen ferdig og tøyet kunne henges opp i vaskekjelleren til tørk. Kjekt med god plass å kunne tørke klær så en slipper å ha dem på stativ i stua gjennom hele vinteren, som jeg hadde i fjor og året før der. Da hadde jeg nemlig mus i kjelleren og hadde ikke lyst til å ha den døra stående oppe inn til resten av huset.


Etter en aktiv helg så ble det sofakos med stearinlys, det er ikke ofte her i huset. Men når man har lykt å ha lysene i så går det helt greit med noen veivende hundehaler. Når jeg hadde tent på dem så kjente jeg at jeg hadde funnet fram duftlys, så nå ble det virkelig stemning her i huset.


Best å komme igang med dagens innlegg så det ikke går i glemmeboka til langt på kveld.


Fikk jeg en snapp om at jeg var i lokalavisa. SÅ nå er det bare å klikke på artikkelen og stemme meg fram. Det er veldig dumt at de har laget det som en + sak så en må abonnere for å kunne stemme. Men om du leser lokalavisen så kan du jo klikke på meg...  Fristen for å stemme er 25. november så du har en snau uke på deg. 

Da sier jeg takk for meg for i dag og skal kose meg med Tv resten av kvelden. Tenker jeg tar en runde hos andre som er med før jeg legger meg.

søndag 18. november 2018

Husleia betalt


I kveld så betalte jammen Daisy husleia si også. Det var ei som stolt reiste seg opp på stolen foran vinduet og viste fram musa før hun satte seg til å spise.


Med slik innsats så skal du se de tre små håpefulle klarer å holde det musefritt her i vinter. 


bone appetit

lørdag 17. november 2018

Tåketur


Aktiv dag i tåkehavet, vasking av hus når jeg kom hjem og jammen stakk ikke Hilde innom fra Sørlandet en tur også. Når man bor i Arendal og er i nærområdet, klart man må stikke innom! Det er så hyggelig hver gang vi sees, så vi må prøve å få til en litt lenger visitt snart. Kanskje vi møtes på utstilling i Bø til vinteren. Gulvene så ikke så bra ut etter alt det våte været de siste dagene, så jeg fant fram vaskebøtta mens Ribba stekte i ovnen. På kvelden kom Kenneth og Ingrid på middag, så nå er det litt godt å dumpe ned i sofaen og ta det litt rolig resten av kvelden med dagens bilder.


I går kveld sendte jeg en melding til Hilde om vi skulle prøve oss på Høgnipa en tur. Det er flere år siden jeg var der, også er det veldig trivelig med selskap på tur. Jeg plukket henne opp ved 10 tiden  etter en kjapp tur innom butikken på Sokna før kursen ble satt mot Havikskauen og den høyeste toppen i nærheten.


Etter et forholdsvis hardt javnt tempo oppoverbakkene, så ble første fotostopp ved Rishovdsetra. Hundene gikk løse i dag, for med tungtliggende tåke så regnet jeg ikke med å møte så mange andre som var på tur på de kanter. 


Når vi nærmet oss toppen av Høgnipa så var det temmelig bratt. Vi hadde egentlig regnet med at sola hadde tittet fram på toppen, men tåka var nesten ennå tjukkere der enn lenger ned i bygda.


Det blir litt trolsk stemning da i slik natur når tåka smyger seg fram.


I det fjerne kunne vi skimte både Gaustadtoppen og Norefjell på veien opp, men innen vi nådde toppen så så vi nesten ingen ting.


Varden i det fjerne og glimt av blå himmel som må dokumenteres. Vi hadde snakket om å lage en runde av denne turen, for opp og ned samme stien er så kjedelig. På toppen ble det en liten sopp for å nyte en energibar og litt drikke. Viktig med litt påfyll etter slik klatring. Tåka gjorde både klær og hår ganske fuktig, samt at en svettet forholdsvis bra etter alle oppoverbakkene. Så jeg kjente meg ganske våt både innenfra og utenfra. 


Viktig med litt dokumentering på sosiale medier også, når man er på like utskeielser. Du verden hva man har tid til ved siden av en matbit. 


Det var ikke et vindpust på toppen, det var vel derfor tåka ikke forsvant.


Fram med kart og kompass for å finne en lovende tur ned igjen til bilen. Hilde hadde tatt med kart som hadde merkede stier, så vi fant forholdsvis raskt en rute som kunne passe ned igjen så vi kom til bilen uten å gå den samme stien som vi hadde fulgt opp til toppen.


Det var jammen bra vi knipset løs som best vi kunne med en gang vi kom opp, for det gikk ikke lange tiden før det ble rimelig tett på toppen.


Det blir jo fine bilder da når det er litt annerledes vær enn en pleier å ha på tur.


Det er jo ikke til å komme fra at det er litt ålreit å få leea seg litt om dagen når en har en forholdsvis stillesittende jobb i uka. Hadde jeg ikke hatt hundene så hadde jeg nok ikke vært så aktiv er jeg redd. Da hadde nok dørstokkmila vært rimelig lang når været ikke var helt på topp.


Først så må man ta bilde...


Så må man sjekke resultatet... Tenk i gamledager så måtte man sende inn filmen for fremkalling, vente i en til to uker før man fikk resultatet i fotobutikken. Så ble det litt modernisert og du kunne sende en pose i posten og få bildene igjen i postkassa etter en ukes tid. Eller du kunne levere dem til hurtigfremkalling i fotobutikken og hente de etter et par timer. Det var tider det. Noen ting er jeg glad for at det har vært en liten framgang på.


Flott på tur i dag med trivelig turselskap til tross for at den store utsikten uteble. 


Her kunne en virkelig ha sett langt av gårde nedover soknedalen, men i dagens versjon er det bare å bruke minnet og fantasien, for den visuelle utsikten uteble.


Før vi forlot toppen dukket det jammen opp tre jegere! Ikke kan jeg skjønne at de hadde noe særlig skuddsikt i denne tåka, men de hadde vel trua da.


Stien vi fulgte endte ved en hytte det stor Monseplassen på, der skulle det også ligge et vann. Men det var ikke stort annet å se enn "brygga"


Tessy var mer fornøyd å være våt på tur denne helga enn forrige helg.


Kompasskurs settes etter nøye gransking av kartet. Viktig med godt grunnlag når en skal ut i tåka. 


Når det er lagt stokker over bekken, så er det ikke bare å trampe over. Det kommer ann på hvor lenge de har ligget der, om de knekker eller holder når en prøver å forsere.


Litt lenger bort måtte vi over til en alternativ løsning. Sleipe steiner er ikke de du hopper til på for å komme deg trygt over bekken.


Når en møter på brøytestikker da skjønne en at en nærmer seg sivilisasjonen igjen.


Wips så sto vi på et hytte tun med fem seks hytter.


Om du ikke er kjent i traktene så er det ikke så enkelt å finne fram, for det går traktorveier og stier på kryss og tvers oppover i lia. Om du er interessert i å se hvor god utsikten egentlig er på toppen kan du ta en liten titt HER etter forrige gang jeg var her. 25. mai i 2016. 


Nå er det på tide å finne loppekassa og nyte ennå en fridag i morgen... Kanskje skjer det noe spennende da også... en kan aldri vite...

fredag 16. november 2018

Gamle album


Det har blitt noen timer i gamle album i det siste. Jeg har alltid vært glad i å ta bilder, så at det ble digitale bilder har spart meg for ganske mange kroner i fremkalling og album. Men det er noe eget ved å bla i album kontra å klikke seg framover i bildemapper på data'n. Jeg har 387 GB med bilder på datamaskinen, Det er 180 242 filer.


I kveld gikk det i gamle valpealbum. Bjanka, men første bernersennen, og hittil eneste. Jeg tror vel egentlig ikke at jeg kommer til å ha en sånn til heller. Til våren skal jeg forhåpentligvis hente meg en valp, så jeg får noe nytt å jobbe med. Hailey er ikke skrinlagt, men tror hun kan vente til utstillinga i Bø i februar før hun skal meldes på noe nå.


Når jeg flyttet hjemmefra fikk jeg ikke ta med meg Nita som var min første flat. Hun var omplassert til oss og da mente mamma at hun måtte bo igjen hos dem. Jeg kjøpte meg derfor en bermer. Her er Bjankas første møte med Nita. Hun ble tatt godt i mot og det tok ikke lange stunden før de var perlevenner og fotfulgte hverandre. Etterhvert flyttet jeg tilbake på gården i genrasjonsbolig med min bestemor. Da fikk Nita følge med over gårdsplassen og de delte hverdagen.


Her fra et valpeshow på Geilo i 1993. Good old times.

torsdag 15. november 2018

Jungiansk Type Index


Man skal nyte livet! Jeg vet ikke hva denne saken heter eller hvor den har kommet fra, men den er til å massere hodebunden. Jeg synes det er knallgodt og når vi finner fram denne dingsen så kommer Ronja krypende også. Hun rett og slett bare nyter denne saken her.


Når vi gir oss så gløtter hun opp og lurer på hvorfor vi ikke fortsetter.


Mounty er ikke så begeistret for den, men sofakos er en ting han setter stor pris på. Så kveldene her består av mye kos for de firbeinte individene i huset. Jeg har jo vært på jobb om dagen, så da går resten av kvelden med til dyra. Det er jo ikke noe vits i å ha dyr om en ikke skal ta seg av dem, og ikke minst kose med dem. Så er vi kommet fram til sakens kjærne:

Energi – hvor retter du i hovedsak din energi, og hvor blir den fornyet?
Opplevelse – hvordan nærmer du deg omverdenen, hvor retter du primært din oppmerksomhet?
Avgjørelse – hva er din beslutningsstil – hvordan tar du avgjørelser?
Livsstil – hvordan håndterer du din ytre verden?


Bli bevisst hvordan du kommuniserer. Bli forstått, få gjennomslag. Få innsikt i hvordan ditt budskap oppfattes av andre. Først når du forstår mer hvordan du tar beslutninger og hva du må være spesielt oppmerksom på, vil din konklusjon føles meningsfylt og rett.Når du har mer innsikt i dine egne styrker og utviklingsområder kan du lettere nå dine mål. Forstå bedre hva du og andre liker og trenger når du er sammen med mennesker. Når du kjenner dine styrker kan du styre unna forutinntatthet og selvbegrensende tanker om hva du kan lykkes med.

Den Jungianske Type Index (JTI) er et ikke-evaluerende psykologisk verktøy, dvs den sier noe om hvordan mennesker kan være forskjellige, uten at dette innebærer noen sortering i «bra» eller «mindre bra». JTI er basert på den sveitsiske psykologen C. G. Jungs lære om psykologiske typer, videreutviklet av Ringstad og Ødegård. JTI er enkel å bruke og lett å forstå. Den gjør det mulig å si noe om hva som er typisk for en person, dvs hva som faller naturlig for personen å gjøre (personens preferanse) i en gitt situasjon, uten at personen nødvendigvis behøver å opptre likt hele tiden. JTI er nyttig i mange sammenhenger. Den kan hjelpe oss til å forstå likheter og forskjeller mellom oss selv og andre mennesker, hvorfor vi foretrekker noen arbeidsoppgaver og arbeidsmåter framfor andre, hvorfor vi raskt «finner tonen» med noen mennesker, mens vi kan oppleve andre som vanskeligere å kommunisere med.


Bli mer bevisst på deg selv og hvordan du bruker din tid og din energi... Husk du skal ha mer påfyll enn lekasjer... 

onsdag 14. november 2018

Oliver på tur i havna


Etter uker med rydding og vasking så begynner det å bli koselig her. Nå har jeg fått det mer som jeg vil og i morgen skal jeg kjøpe maling etter jobb, så blir alt fint til jul. Patran skal hjelpe til med malingen, så jeg får vaske tak og vegger i helga så alt er klart. Gleder meg til å se resultater snart.

* *

Etter jobb i dag ble Oliver med på en runde i havna før jeg og Patran skulle spise middag nede hos Kenneth og Ingrid. Hundene trengte å få strekt litt på beina til tross for at de har en stor hundegård å stå i når jeg er på jobb. Full oversikt over gårdsplassen og hva pappa driver med i uthuset, så det er ikke synd på dem om dagen. Men været er ikke det beste, men det er bedre enn å være inne og ikke se en sjel før jeg kommer hjem på ettermiddagen.

* *

Anbefaler at du tar en titt på disse tre videosnuttene som jeg filmet på turen i dag, så får du se hvor godt han trives på tur med hundene. På snapp så ligger det et par andre snutter fra turen, så det er bare å legge meg til for å få et innblikk i hverdagslivet hos Sognafaret.

* *

Tror det blir tidlig kvelden her, for det er ikke så mye å se på tv eller annet interessant. Spørs om det blir en god bok på sengekanten isteden.