60083... 50096... 90176

Velkommen til gards. Her er det ikke 1001, 1002, 1003, men...

På rekke og rad sto søyene og gumlet i seg maten sin i vårsola. De hadde fått en liten utstikker på bingen sin så de kunne nyte sola mens de spiste høyet sitt. Om vel en måned så starter lamminga og den ene søya skal ha hele seks lamunger.

De ville gjerne ha kos, men maten var også veldig fristende.

Snart blir det varmere i været og klippingen står for tur. Men enn så lenge så er ulla god og ha. Det er forholdsvis kaldt enkelte morgner. Ikke mange dagene siden det var sju kalde når jeg sto opp. Men så snart sola står opp så blir det varmegrader omtrent.

Et lite øyeblikk for å sjekke om jeg kom med noe som var bedre før de fortsatte med høyet sitt.

Kos meg kos meg kos meg, trenger ikke ta bilder veit du...

Jeg tenker nå litt på Lambi jeg når jeg ser sauer som ligger og koser seg.

Litten cowboy med strå i munnvika, bare hatten som mangler.

Hør her, det er bare å fortsette å klappe altså. Er ikke ferdig ennå jeg altså!

Skeptisk til besøk når det er matservering.

Takk for besøket vi sees igjen...

Vårfølelse i fjøset

Jeg har fått noen snapper siste uka av nykomlingene hos Anne og Lars, så etter jobben på fredag stakk jeg innom for å ta noen bilder av dem. De var litt skeptiske til å begynne med i og med at de ikke har sett meg tidligere. Men med litt tålmodighet så er det utrolig hva man får til av litt kontakt. Kvigekalven sto og koset seg i sola som skinte inn gjennom porten.

Han leet ikke på et øre engang, bare koset seg i halmen sammen med mamman sin. Stor forskjell på dem ennå det ikke er mer enn en dag eller to mellom dem. Hanner er jo klart mer maskuline enn slike feminine småjenter.

Men det er jo noen kilo unna mamman sin ennå da. Den ene kviga som skal ha kalv hadde en skikkelig kickbokser i magen. Der var det stor aktivitet som syntes godt utenpå. 

Det synes jo godt da hun flatet ut i halmen og magen strutter til værs.

Med litt småprating og litt tålmodighet så fikk jeg jammen klappet den ene av dem. Hun lå helt rolig og drøvtygde. Til å begynne med så snudde hun hodet så jeg ikke nådde fram til henne når jeg prøvde, men etterhvert så strakk hun mulen mot meg, så da strakk jeg fram hånda igjen.

Denne hadde lyst, men var litt skeptisk og holdt akkurat avstand så jeg ikke rakk bort til henne. Kanskje neste gang jeg kommer at det er mulighet for litt kos.

De som hadde skaffet seg en plass i sola reiste seg ikke opp. 

De som ikke lå å drøvtygde holdt fremdeles på å fylle opp første magen.

Man må bare ikke glemme når man tar bilder, at de har en skikkelig lang tunge. Og kusikkel er ikke det enkleste å få av linsa etterpå. Nesten umulig uten såpe og vann.

Etter hvert kom det en til også for å fylle opp litt til i den ene magen. Siden sauene sto og tittet lengselsfult etter meg, så ble det en runde bort til dem også. De er mer kjælene og maser etter kos. Særlig den ene svarte fulgte etter for å dytte vekk de andre. 

Skitur i vårsola

Var det noen som nevnte skitur? Det har ikke blitt mange skiturene på Bella i hennes liv, men snø er en ting hun setter utrolig stor pris på. Når jeg finner fram skiskoene så er hun helt i ekstase.

Bella er forøvrig ikke vond å be om noen verdens ting. Bare det skjer noe er Bella overlykkelig og kommer løpende så fort hun orker.

Mounty er med på første runden, så lusker han stort sett opp til huset igjen. Han er jo tross alt en veldig gammel mann synes han selv. Forøvrig så har han alltid vært litt smålat og tatt ting i eget tempo. 

Det er ikke det enkleste å ta bilder og gå på ski samtidig, og det ser ikke ut til at øvelse gjør mester heller. Kan vel skylde på at det har vært ekstremt dårlig med skiføre på jordet i vinter. Mange fine løyper rundt om kring, men det er ikke mange som er begeistret over fire hunder i løypa. Så da må jeg holde meg på jordet med mine.

Bella tilbringer mye av tiden med hodet nede i snøen.

Eller i full fart etter en av de andre

Det er helt sikkert at det ikke bare er meg som setter stor pris på snøen som kom

Når Mounty er sliten går han opp til huset til mamma og pappa for å holde oversikt med oss til vi beveger oss opp fra jordet og har retning døra. Da stiller han opp for å bli med inn og ligge ved vedovnen for å få varme i kroppen.

Noen som ikke setter pris på snø er Daisy, hun har knapt vert av verandaen siden snøen kom.

Lurven er noe ute, men han holder seg til stiene som hundene har tråkket til. Det er bare Oliver som vabber nedover jordet når han ser oss på ski. 

Aldri mer anger

Mandag kom mildværet tilbake og om det ikke holder seg mildt så kommer holka tilbake i fult monn igjen. Når jeg hadde hentet Patran dro vi på butikken for å pante flasker og handle inn litt mat til uka.

Tirsdag plukket jeg opp Patran på Røyse, GPSn sendte meg på ene siden av haugen, mens Patran var på andre siden. På kartet gikk det en traktorvei over haugen, men den fristet ikke å legge i vei på med Astra'n. Etter litt fram og tilbake så kjørte jeg rundt og plukket opp Patran så vi kom oss hjem for å lage middag.

Snøen begynte virkelig å lave ned, så det ble litt tv og sofakos resten av kvelden. Patran tok den litt lenger og tok seg en skikkelig sofalur, det klarte jeg å unngå. Jeg tok heller med meg ei bok og la meg litt i badekaret.

Ikke alltid like stolt av å være katteeier. På onsdag ble det en skikkelig drittdag på jobben, alt var feil og jeg måtte gjøre flere ting to ganger for å få det riktig. Tankene var et helt annet sted enn på månedsavslutningen som jeg egentlig holdt på med. Det snødde hele dagen, men det var så si varmegrader så det var skikkelig klæsse snø. Jeg fikk ny sjef på jobben da den "gamle" har vært langtidssykmeldt. Jeg ble kun varslet med en fellesmail til alle, alle andre endringer her blir jo varslet i forkant med de det gjelder. Det er forskjell på folk og det er merkelig det er alltid "feil vei" når det gjelder noe som jeg er involvert i.

Aldri mer skal jeg falle for forelskelsens glade sus.

Aldri mer skal jeg sole meg i glansen.

Aldri mer skal jeg tro det som blir sagt.

Aldri mer skal jeg kjenne myke lepper mot mine.

Aldri mer skal jeg tro og håpe på noe annet enn det jeg veit.

Aldri mer skal jeg gjøre noe annet enn å utnytte.

Aldri mer skal jeg vise følelser.

Aldri mer skal noen andre få vite.

Aldri mer skal det være noen andre enn bare meg.

Aldri mer skal jeg kikke ut i spenning.

Aldri mer skal jeg håpe.

Aldri mer skal jeg bli såra.

Aldri mer...

På torsdagen ble det jammen snøfritt og sola tittet fram fra nesten skyfri himmel etterhvert. Det ble en liten runde ute etter mat, for jeg var ganske tung i hodet. Det hjalp virkelig med frisk luft, så jeg ble ganske ajour før jeg måtte dra hjem igjen.

Da jeg kom hjem var det jammen solskinn enda. Det er godt når dagene har lysnet så mye at det er sol på gårdsplassen når en kommer hjem fra jobb. Det blir mye jobbing framover, da vi skal bytte regnskapssystem i slutten av måneden. Jeg har ikke fått testet så mye som jeg burde i testversjonen, men jeg er ganske ajour med alt annet jeg skal gjøre. Med flere sykemeldinger og mye ekstra, så blir det mer å gjøre på noen og enhver. Jeg er blitt spurt om å gå opp i 100% stilling fra første april, så da blir det slutt på tidig helg på fredagene. Det er jo lenger lyst, så jeg får jo tid til det jeg skal med hundene etter jobb avlikevel. Siden det hadde snødd så testet jeg skiene på jordet etter middagen. Om en måned er det påske og da blir det ikke mer skiføre tenker jeg.

Endelig fredag, er det ikke det de sier? Jeg dro seint på jobb, handlet før jeg kom og gikk ved halv tre tiden. På vei hjem handlet jeg med litt småtteri fra matbutikken og stoppet på Veme for å ta bilder av de nye kalvene som hadde kommet hos Anne og Lars. Lamminga er det ennå en måned før setter igang, men litt kos ble det på søyene også. Det ble mange bilder i dag.

Da jeg kom hjem bare lempet jeg inn varene før jeg tok med hundene ut på ski på jordet, i sola! Det er godt når sola skinner når jeg kommer hjem fra jobb og en kan være aktiv en time før den går ned. Da ble det restemiddag og en tur i badekaret for å lese ut de siste sidene av boka jeg holder på med nå.

Når en har tatt husarbeide litt i overkant slapt i det siste, så ble lørdag en skikkelig ordne opp dag. Da ble det vasket golv, tørket støv, skiftet på senga og lagt sammen klær, trenet litt og gikk 6-7 kilometer på ski så hundene skulle få strekt litt på beina siden jeg skulle bort på kvelden. Godt med alt som er unnagjort. Gårsdagens helaften på Nesbyen kunne du lese om i går, så det nevnes ikke annet enn at det var knallbra.  Du kan lese om det her, om du ikke fikk det med deg i går.

På søndag regnet det, men jeg hadde lovet Kjersti å være med på byturen som Retrieverklubben arrangerte med oppmøte på Tippen klokka 12. Det ga seg med å regne etterhvert, så når vi skulle starte å gå så var det opphold som holdt seg gjennom resten av turen.

Det ble trappetrening på høyt nivå og alle var ikke like begeistret første gangen, men etterhvert så gikk de helt vanlig både opp og ned sprinkeltrappa, enda det er forholdsvis høyt ned fra toppen og til bakken.

Bella trengte sosialiseringen, men siden det var et arrangement via retrieverklubben så måtte jeg ta med en representant fra retrieverklanen også. Hailey satte stor pris på bytur, det er ikke så ofte hun får være med når jeg skal noe. Men hun trenger det absolutt. Nå som Bella er blitt så trygg på seg selv i alle situasjoner kan jeg begynne å ha med en annen hund i tillegg når vi er på tur. Men eneturer må til når de er valper.

3 stykk flatcoater, 2 stykk labradorer, 1 stykk golden og en liten maskot var på vel en times runde i byen. På vei hjem kom det nok en regnskur, så resten av kvelden skal tilbringes innendørs med litt filmtitting før det blir badekar og ei god bok. I morgen er det nok en arbeidsuke som skal gripes fatt i.

Cash Commitment

Etter en aktiv dag ute og inne, så var det bare å lade opp til at Kjersti skulle hente meg ved firetiden. Jeg var klar og hun kom presis, så bar det i vei oppover Hallingdalen til Nesbyen. Planen var å spise litt før konserten i kirka, men det var slett ikke så enkelt som det så ut som på kartet. 

Var de ikke stengt for kvelden så var de stengt for sesongen og ett sted var til og med stengt for alltid. Så det endte opp på et litt lugubert gatekjøkken med et eksotisk navn "La Rosa Pizza". Maten var god den, men hamburger er stort sett hamburger da.

* *

Har du lyst til å ha en knallbra aften kan du sjekke HER for billetter andre steder utover i året.

Vel parkert og stått litt i kø for å komme inn i god og varm kirke, så satte vi oss på fjerde rad og kunne nyte musikken. Og for en konsert det var, den var knallbra! Absolutt verdt å ta seg en tur på om du liker musikken. Styr unna kirker kanskje for de krakkene er seriøst ikke gode å sitte på, til tross for polstrede seter og rygger. De er jo så smale at det er bare såvidt en får huket rumpa innpå setet. Siden konserten varer i nesten to timer kunne det vært greit å hatt litt støtte på lårene også.

For en stemme han hadde og holdt det gående med små humorinnslag og faktaopplysninger mellom sangene. Latteren satt løst og applausen ville ingen ende ta. Takk for en utrolig hyggelig kveld Kjersti! Gleder meg til Vinstra til sommeren.

Taushetens makt

For journalisten Avery Chauvin raser verden sammen da hun får høre at hennes far har begått selvmord. Hvordan kunne han gjøre det, han som var lege og hadde viet hele sin karriere til å redde liv? Sønderknust av sorg reiser hun til hjembyen Cypress Springs for å få svar på spørsmålene sine. Men isteden får hun høre rykter om merkelige hendelser og om naboer som forsvinner om natta. Da Avery rydder i barndomshjemmet, finner hun en eske med femten år gamle avisartikler som alle handler om samme hendelse - det brutale mordet på en ung kvinne. Hvorfor har noen spart på dem?

Slik blir hun innhentet av fortiden. En kvinne blir funnet brutalt drept, og det blir satt igang en forgjeves leting etter en fremmed som er sett i byen. Fast bestemt på å løse mysteriet ioodager Avery at alt på en eller annen måte er knyttet til mordet som skjedde for lenge siden - og til hennes egen far.

Forholdsvis grei bok, jeg bommet med en generasjon på hvem som var morderen. Slutten var litt for spinnvill og usannsynlig etter min smak.