Hyrdestund i småskauen

 

En bondes varierte hverdag er egentlig litt spennende og litt frustrerende. Jeg skal se etter dyra til "nabo'n" i helga og dro innom etter jobb for å få litt oversikt over ståa. Først fant jeg bånd til Ask så ha fikk seg en liten luftetur og kommen seg på do og sjekket lokalavisa. Jeg gikk ned til Væla og brua ved riksveien, der ble det litt avkjøling og vann til han før vi gikk oppover igjen.

Jeg hadde med meg fotoapparatet på jobb i dag for det kunne jo hende det var noe å ta bilde av. Ja, for denne gangen var det ikke bare sauer jeg skulle titte innom, men adskillig flere sorter. Silkehøner som ikke trengte påfyll av hverken vann eller mat. I morgen tenkte jeg å bruke litt mer tid der, så kanskje jeg får lurt dem ut av huset sitt når jeg er i nærheten. Jeg så ikke noe til kaninen som skulle gå sammen med dem, men den fant jeg når jeg skulle på loven for å finne litt høy til grisenes kveldskos.

Den hadde flyttet inn oppe på låven. Jeg vurderte å finne ei vannskål til den, men tenkte at den kan jo bare snike seg inn i innhegningen sin igjen når den hadde klart å komme seg ut. Eller så får jeg se om jeg får lur han litt med ei gulrot eller noe annet han liker i morgen.

Grisene kom løpende og ventet på kos og høyet sitt. De fikk en liten runde med kosten som hang på gjerdet. 

Donald og Melania storkoser seg i jordhaugen når de fikk litt å hufse rundt på.

Den ligner egentlig litt på navnebroren

Vannet ble sjekket og så sto sauene for tur for å sjekkes. Det var forholdsvis varmt ute så alle lå inne og sov under tak. Men de var raske på beina når jeg kom inn til dem. Om det var mat eller kos de ønsket er jeg ikke så sikker på, men de fikk seg da litt kos.

Jeg dro hjem etter å ha snakket litt med Guro på telefonen, startet på middagen da både Marius og Merethe hadde kommet i går kveld. Jeg hadde vel ikke gjort annet enn å starte med å slå på steikovnen før Guro ringte og sa at naboen hadde sau på plenen sin og de dreiv med litt småluking i blomsterbedet. Så var det bare å hive seg i bilen og lokalisere sauene.

Litt fram og tilbake før jeg fant dem rett på andre siden av gjerdet der de andre gikk. Men meg var de litt skeptiske til å følge etter til grinda, så jeg gikk over jordet og fant ei bøtte med kraftfor. De sto midt inne i den tetteste småskauen du kan tenke deg, men jammen tuslet de etter når de kjente lukta av kraftforet. 

Vel oppe på veien så møtte jeg kattunge og den minste hundepasseren som også hadde fått en telefon om sauer på vidvanke. Så fulgte vi sauene til grinda til utmark så de kunne nyte skauen noen uker til. Spørs om jeg får en ny telefon i morgen så det blir flere hyrdestunder på meg iløpet av helga.

Nå kan jeg vel sette opp "småtrening i hyrdestunder" på CV'n?  Jeg takker for tilliten og krysser fingrene for at helga forløper uten særlige problemer.  

Bella møter Virre

Nå som ferien er over for de fleste var det på tide å ta en tur på Sokna igjen for å hilse på valpen til ei venninne. Virre er en finsk spets som satte pris på Bellas selskap på mandag.

Men før de skulle leike så gikk vi Blystadrunden så vi fikk skravlet litt. Tatt igjen det tapte siden i vår. Det er lenge siden vi har hatt en skikkelig slarverunde nå. Men det blir slik når vi har nok med vårt eget liv og det som skjer der. Men det er viktig å ta vare på venner og sette av tid til dem.

Så endelig var runden over og vi satte oss ned på tappa med litt brus så hundene kunne få leike litt. Valper leiker selv om det er bitte litt størrelsesforskjell.

Vi må ikke vente så lenge til neste gang de møtes, Men snart er det jakttid og da skal Virre finne fugl.

Litt skeptisk når han fikk ertet opp Bella så hun løp etter han, men han smatt gjennom tujaen og hun måtte løpe rundt. Akkurat det hadde jeg ikke regnet med, jeg hadde trodd hun hadde brøytet seg vei gjennom buskene hun også.

Om han ristet i beinet hennes så var det ikke antydning til noen reaksjon hos henne. 

Nøkkelen i låsen

ISBN 9788205532175 på 358 sider.

Jeg vet du ikke kjenner meg, men du må hjelpe meg. Jeg har ikke drept noen. «Barnepasser søkes til familie med fire barn. Vi bor i et moderne hus i Det skotske høylandet. Sertifikat nødvendig. God lønn og eget rom med bad.» Da Rowan kommer over den perfekte jobben, må hun bare søke. Til hennes store glede får hun stillingen, og hun blir ikke skuffet da hun ankommer. Det er et luksuriøst hjem, et smarthus med alle moderne fasiliteter, som ligger vakkert til i det nydelige skotske høylandet. Familien er vennlig og sjarmerende, men stedet er øde og isolert. Ett av barna dør, og Rowan blir anklaget for drap. Hun innser at hun har havnet i sitt livs mareritt.

Nå ja neglebitende spenning var det nå ikke. Før jeg begynte på boka trodde jeg handlingen startet der boka sluttet for å si det sånn. Familiedrama i en litt overkant variasjon med ispedte lettere usannsynlige varianter. Men det skjedde noe hele tiden. Ei bok midt på treet, bedre enn mange andre jeg har lest. 

#1 Tilstedeværelse

Oppmerksomheten er ditt viktigste redskap som fotograf. Du ser det andre går glipp av. Fotografi forankrer deg i øyeblikket og flytter fokus bort fra alt som forstyrrer. Når du fotograferer tenker du ikke på hva som skjedde i forrige øyeblikk, eller hva som skjer i det neste. Øyeblikket her og nå er i fokus.

Finn et sted der du har lyst til å være. Vær der. Fotografer i et kvarter og ta 10 bilder. La bildene komme til deg isteden for å jakte på dem. Beveg deg sakte, så kommer tilstedeværelsen av seg selv.

Siden jeg bor slik til som jeg gjør, så var det bare å ta med seg kamera når en gikk ut for å lufte hunder. Jeg har kikket litt framover i boka på oppgavene som kommer og jeg er nok litt i overkant flink til å fotografere. Jeg har inne ting naturlig som han skal prøve å få folk til å få til en vane. 

Jeg har allerede fokuset for detaljer inne, konsentrasjonen og evnen til å komponere et bra bilde.

Men jeg kan ikke bare hoppe til de siste oppgavene som jeg ikke har sett på engang ennå, i håp om at det blir noe mer utfordrende oppgaver etterhvert. Jeg så den ene oppgava gikk ut på å ta bilde av noe jeg aldri har tatt bilde av tidligere. 

Da må jeg innrømme at jeg kommer til å slite. Det eneste jeg kommer på nå på stående fot at jeg aldri har tatt bilde av, må være ned i en åpen do... eh tror jeg må tenke litt mer før jeg løser den oppgava.

Han poengterer stadig at det ikke er så nøye om ikke bildene blir bra til å begynne med. Jeg kjenner jeg er langt over det stadiet. Jeg poster ikke et bilde som ikke er bra. Til tider kan det bli et litt uklart bilde når en skal ta bilde i en situasjon som man faktisk ikke har tid til å få det bra. Men når poenget er å ta bilde, da må faktisk bilde bli bra.

Han nevnte at det var lett å få overtenning når man tok bilder, at man rett og slett tok for mange bilder og ikke lærte å begrense seg. Jeg lærte å begrense meg når jeg tok bilder analogt, så da ser jeg ikke problemet med å fråtse litt når det er blitt digitalt. 

Natur og dyr er vel det som ligger hjertet mitt nærmest å fotografere, så da burde jeg kanskje tatt utfordringen med å fotografere i uvante miljøer litt tidligere enn det boka legger opp til kanskje?

Håper du plukker opp en ting eller to av denne #kamerakuren også, om det gjelder fotografering eller endring av tankesett... lykke til om du tar utfordringen. Du trenger ikke kjøpe boka for å være med, det holder å lese oppgavene her...

Nedre Kollsjø'n

Det er fælt at en må sjekke værmeldinga før en kan ta seg en liten kveldstur. Jeg er så lei regnet at jeg nesten ser fram til vinteren og snø. Da kan en være ute uten å bli drit blaut i det minste. På fredag etter jobb tok jeg med meg de tre jentene med løpetid, så de kunne få strekt litt på beina og kanskje tatt seg en dukkert.

Her er det nesten helt bankers å ikke møte en levende sjel når en er på tur. Men i dag var det en fisker som tuslet litt foran oss i veien de første meterne, før han forsvant ned til vannet.

Tydeligvis hadde det ikke vært så mange folkene innover i sommer, for noen tydelig sti var det ikke lenger. Forholdsvis blaut opplevelse var det også, da myrområdene svømte i væte. Myggen holdt seg unna så lenge sola var oppe, så jeg satset på å være tilbake til bilen før sola gikk ned.

Lyngen var lang og blåbærene begynte å bli modne.

Gleder meg til båndtvangen er over så de kan løpe fritt. Ikke så enkelt med tre i bånd når en går på smal sti.

Når vi kom bort på odden satte vi oss ned litt så hundene kunne få badet litt.

Bella var ikke særlig lysten på å svømme der.  Hun liker seg bedre der hun kan vasse ut i vannet og ikke der det er en liten kant å forsere før en brått har vann til magen.

De to andre derimot nyter kveldsbadet og drikker seg utørste.

Godt og varmt badevann

Etterpå satte hun seg ved siden av meg og bare kikket utover vannet. Hailey bryr seg lite om de andre når jeg setter meg.

Snau uke nå så er det mer ferie, kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til det.

Etterhvert satte Bella seg også, så da var det på tide å tusle litt videre.

Bella tørker utrolig raskt, så det kan ikke være mye underull igjen på henne. Hun har jo holdt på med røyting fram til nå, så det må jo en gang ta slutt på pelsen. Hun ser litt tankefull ut der hun sitter.

Det er mandag da, så da skal en vel tenke etter hva man er glad for denne mandagen. Det sitter bitte litt langt inne nå kjenner jeg. Men jeg er i allefall glad for at disse jentene snart er ferdig med løpetiden sin. Jeg er glad for at det ikke regner hver eneste dag. Jeg er glad for at jeg har kommet igang med å være aktiv igjen, ikke like aktiv som i vår, men jeg jobber med saken.

I går vasket jeg hus på formiddagen, så helga bidro med litt fornuftige saker også. Jeg fant ut hvorfor det har vært litt merkelig lukt nede også forøvrig. Jeg har avskrevet det med at det er løpetid i hus, så det merkes. Men når jeg skulle vaske så fant jeg ut at en eller annen har tisset i haugen med bamser, leiker diverse tyggesaker som hundene har i en krok nede. Alt var i en kurv tidligere, men den var det en eller annen valp, trolig Bella om jeg ikke husker feil, som gjorde kort prosess med.

Jeg puttet alt sammen i vaskemaskinen, så med skikkelig golvvask luktet det bra nede også. Mounty går omtrent av skaftet om dagen, så to netter nå har jeg hatt han på soverommet mitt. Han er kjekk da, for han vil ikke ligge i senga så da går det helt greit. Et par dager til nå så er det bare Hailey som henger igjen med løpetid så begynner han å spise og sove normalt igjen.

Siden det regnet i går, fikk hundene en runde oppe i havna isteden. Jeg var svett etter vaskingen så kunne like gjerne ta en runde i skauen også før jeg dusjet. Da ble det bok og sofakos resten av kvelden. Patran plukket jeg opp etter jobben hennes på søndag. Men neste uke så starter vel skolen opp igjen på torsdag. Da er det liksom høst når skolen starter igjen.

Ronja er sitt gamle jeg igjen etter ormebittet, så det virker ikke som hun har fått varige skader. Temperamentet er i alle fall intakt og maten voktes. 

Jeg var litt i overkant modig kjente jeg i går og i dag også forøvrig, kjente jeg på ankelen min. Fjellturen ble i lengste laget i og med at jeg ikke har vært så aktiv i det siste. Ankelen må gå seg til, så skal det bli flere fjellturer framover så må jeg nok trene litt. Den er ikke direkte vond, men fryktelig stiv. Merker det helst når en har sitti rolig en stund og skal reise seg opp for å gå. Erfaringsmessig så går det seg kjapt til. 

Velg hvilken stemme i hodet du vil lytte til foran en prestasjon: Stemmen som sier at du kan, eller stemmen som sier at du ikke kan. En god indre dialog med deg selv bygger god selvtillit. Når du har bestemt deg for hvilken stemme du vil lytte til, må du ta ansvar for adferden og holdningene dine.

”Hva er det verste som kan skje?” – På den måten hjelper du hjernen din til å resonnere seg frem til hvordan du kan takle slike utfordringer. Da tenker du mer konstruktivt og avbalansert når motgangen kommer. I dette lyset ser du det kanskje ikke som et nederlag, men en mulighet til å prestere enda bedre?

Ta ansvar for min egen skyld i ting, har gjort meg fri! Både fordi svært få ting tærer på selvfølelsen så mye som å legge all skyld på andre, men også fordi man da kan ta tilbake makten over sitt eget liv. Makten til å bruke energi på det man kan påvirke i stedet for tvert om. For sånn er det: LIVET SUGER VED JEVNE MELLOMROM. Dette er ikke siste gang du blir oversett eller dårlig behandlet. Aksepter at det er sånn, og fokuser på det du kan påvirke for å gjøre livet bedre.

Du har selv ansvaret for tankene dine, og velger hvordan du ser på virkeligheten. Hvis du vil bli bedre til å styre deg selv, kan du ikke la tankene bare herje fritt. Nei, du trenger å kunne sensurere og strukturere egne tanker, ellers blir du sårbar for andres dom og påtrykk. Det er også slik at det meste vi går og engster oss for, aldri vil skje. Naturligvis går det til helvete noen ganger, men hvis du fokuserer på alt det verste som en eller annen gang eventuelt vil skje, så hindrer du deg selv i å glede deg over alt det som går bra og alle som er snille og gode her og nå. Da kan du ikke leve fullt ut, og får heller ikke muligheten til å ta plass i eget liv. Forsøk å tenke «naturligvis går det bra». Hjernen din kommer da til å lete etter det som virkelig går bra, noe som gjør at du opplever livet ditt et hakk bedre. På den måten styrker du deg selv, og blir bedre utrustet til å takle livet de gangene det går galt.

Ha en flott uke enten du har ferie eller skal jobbe! Det har jeg bestemt meg for at jeg skal ha!