Nedre Kollsjø'n

Det er fælt at en må sjekke værmeldinga før en kan ta seg en liten kveldstur. Jeg er så lei regnet at jeg nesten ser fram til vinteren og snø. Da kan en være ute uten å bli drit blaut i det minste. På fredag etter jobb tok jeg med meg de tre jentene med løpetid, så de kunne få strekt litt på beina og kanskje tatt seg en dukkert.

Her er det nesten helt bankers å ikke møte en levende sjel når en er på tur. Men i dag var det en fisker som tuslet litt foran oss i veien de første meterne, før han forsvant ned til vannet.

Tydeligvis hadde det ikke vært så mange folkene innover i sommer, for noen tydelig sti var det ikke lenger. Forholdsvis blaut opplevelse var det også, da myrområdene svømte i væte. Myggen holdt seg unna så lenge sola var oppe, så jeg satset på å være tilbake til bilen før sola gikk ned.

Lyngen var lang og blåbærene begynte å bli modne.

Gleder meg til båndtvangen er over så de kan løpe fritt. Ikke så enkelt med tre i bånd når en går på smal sti.

Når vi kom bort på odden satte vi oss ned litt så hundene kunne få badet litt.

Bella var ikke særlig lysten på å svømme der.  Hun liker seg bedre der hun kan vasse ut i vannet og ikke der det er en liten kant å forsere før en brått har vann til magen.

De to andre derimot nyter kveldsbadet og drikker seg utørste.

Godt og varmt badevann

Etterpå satte hun seg ved siden av meg og bare kikket utover vannet. Hailey bryr seg lite om de andre når jeg setter meg.

Snau uke nå så er det mer ferie, kan ikke si annet enn at jeg gleder meg til det.

Etterhvert satte Bella seg også, så da var det på tide å tusle litt videre.

Bella tørker utrolig raskt, så det kan ikke være mye underull igjen på henne. Hun har jo holdt på med røyting fram til nå, så det må jo en gang ta slutt på pelsen. Hun ser litt tankefull ut der hun sitter.

Det er mandag da, så da skal en vel tenke etter hva man er glad for denne mandagen. Det sitter bitte litt langt inne nå kjenner jeg. Men jeg er i allefall glad for at disse jentene snart er ferdig med løpetiden sin. Jeg er glad for at det ikke regner hver eneste dag. Jeg er glad for at jeg har kommet igang med å være aktiv igjen, ikke like aktiv som i vår, men jeg jobber med saken.

I går vasket jeg hus på formiddagen, så helga bidro med litt fornuftige saker også. Jeg fant ut hvorfor det har vært litt merkelig lukt nede også forøvrig. Jeg har avskrevet det med at det er løpetid i hus, så det merkes. Men når jeg skulle vaske så fant jeg ut at en eller annen har tisset i haugen med bamser, leiker diverse tyggesaker som hundene har i en krok nede. Alt var i en kurv tidligere, men den var det en eller annen valp, trolig Bella om jeg ikke husker feil, som gjorde kort prosess med.

Jeg puttet alt sammen i vaskemaskinen, så med skikkelig golvvask luktet det bra nede også. Mounty går omtrent av skaftet om dagen, så to netter nå har jeg hatt han på soverommet mitt. Han er kjekk da, for han vil ikke ligge i senga så da går det helt greit. Et par dager til nå så er det bare Hailey som henger igjen med løpetid så begynner han å spise og sove normalt igjen.

Siden det regnet i går, fikk hundene en runde oppe i havna isteden. Jeg var svett etter vaskingen så kunne like gjerne ta en runde i skauen også før jeg dusjet. Da ble det bok og sofakos resten av kvelden. Patran plukket jeg opp etter jobben hennes på søndag. Men neste uke så starter vel skolen opp igjen på torsdag. Da er det liksom høst når skolen starter igjen.

Ronja er sitt gamle jeg igjen etter ormebittet, så det virker ikke som hun har fått varige skader. Temperamentet er i alle fall intakt og maten voktes. 

Jeg var litt i overkant modig kjente jeg i går og i dag også forøvrig, kjente jeg på ankelen min. Fjellturen ble i lengste laget i og med at jeg ikke har vært så aktiv i det siste. Ankelen må gå seg til, så skal det bli flere fjellturer framover så må jeg nok trene litt. Den er ikke direkte vond, men fryktelig stiv. Merker det helst når en har sitti rolig en stund og skal reise seg opp for å gå. Erfaringsmessig så går det seg kjapt til. 

Velg hvilken stemme i hodet du vil lytte til foran en prestasjon: Stemmen som sier at du kan, eller stemmen som sier at du ikke kan. En god indre dialog med deg selv bygger god selvtillit. Når du har bestemt deg for hvilken stemme du vil lytte til, må du ta ansvar for adferden og holdningene dine.

”Hva er det verste som kan skje?” – På den måten hjelper du hjernen din til å resonnere seg frem til hvordan du kan takle slike utfordringer. Da tenker du mer konstruktivt og avbalansert når motgangen kommer. I dette lyset ser du det kanskje ikke som et nederlag, men en mulighet til å prestere enda bedre?

Ta ansvar for min egen skyld i ting, har gjort meg fri! Både fordi svært få ting tærer på selvfølelsen så mye som å legge all skyld på andre, men også fordi man da kan ta tilbake makten over sitt eget liv. Makten til å bruke energi på det man kan påvirke i stedet for tvert om. For sånn er det: LIVET SUGER VED JEVNE MELLOMROM. Dette er ikke siste gang du blir oversett eller dårlig behandlet. Aksepter at det er sånn, og fokuser på det du kan påvirke for å gjøre livet bedre.

Du har selv ansvaret for tankene dine, og velger hvordan du ser på virkeligheten. Hvis du vil bli bedre til å styre deg selv, kan du ikke la tankene bare herje fritt. Nei, du trenger å kunne sensurere og strukturere egne tanker, ellers blir du sårbar for andres dom og påtrykk. Det er også slik at det meste vi går og engster oss for, aldri vil skje. Naturligvis går det til helvete noen ganger, men hvis du fokuserer på alt det verste som en eller annen gang eventuelt vil skje, så hindrer du deg selv i å glede deg over alt det som går bra og alle som er snille og gode her og nå. Da kan du ikke leve fullt ut, og får heller ikke muligheten til å ta plass i eget liv. Forsøk å tenke «naturligvis går det bra». Hjernen din kommer da til å lete etter det som virkelig går bra, noe som gjør at du opplever livet ditt et hakk bedre. På den måten styrker du deg selv, og blir bedre utrustet til å takle livet de gangene det går galt.

Ha en flott uke enten du har ferie eller skal jobbe! Det har jeg bestemt meg for at jeg skal ha!