Glad mandag

Jeg er glad for at jeg fikk meg en fjelltur i går. Til et sted jeg faktisk aldri har vært oppå tidligere, bare vært i kanten av. Men nå gikk jeg "helt opp". Litt rart med dette stedet, skulle liksom dit for å skape et "forevig" minne, men den andre parten ble aldri med. Da må man liksom gjøre noe med dette som ligger å skurrer. Man må rydde litt i livet sitt, så en er ferdig med alt gammelt som kan dukke opp.

Neida, jeg skal ikke bli noen rosablogger som vrenger sjela si, selv om det virker slik de siste dagene, men noe må man finne på når man venter. Ja jeg venter igjen og denne gangen bruker jeg vel alt jeg har lært opp gjennom. Denne gangen her skal det ikke stå på meg, at jeg gjør eller ikke gjør noe. At jeg prøver eller ikke prøver. Jeg må bare lære meg å være tålmodig, la ting gå sin gang uten å være utålmodig. Mye lettere sagt enn gjort når det gjelder meg. 

Jeg er glad for at jeg har endel planer i både september og litt i oktober. Jeg er glad for at det skjer litt til tross for disse virustidene vi lever i. Jeg er ikke så sosial av meg vanligvis, men det er heller det det går på at en ikke kan, ikke får lov, ikke... og ikke er vel et ord jeg ikke er så veldig begeistret for. Jeg vil gjøre ting når det passer meg, jeg vil gjøre det som passer meg. Jeg vil rett og slett gjøre som jeg vil uten at andre skal fortelle meg ting.

Jeg er glad for at en ny uke har begynt, da er det snart helg igjen. Jeg gleder meg til fredag. Ikke  bare fordi det der fredag og snart helg, men fredager gir meg en veldig god følelse.

I dag tidlig var det knapt tre varme grader da jeg sto opp. Det betyr at det snart er høst og kveldene har blitt merkbart mye kortere siden noen uker siden. Naturen råtner på rot og forbereder seg på vinteren som kommer. Jeg skulle gjerne hatt sommer litt til, men gleder meg til tre måneder med høst egentlig. Forhåpentligvis flere fjellturer både alene og i godt selskap. I går kveld var det et par jenter som antyder at turer brått blir litt lengre enn planlagt når jeg er med... Hmm kan ikke skjønne hva de mener med det?

Vi har alle fått høre at tålmodighet er en dyd. Men akkurat hvorfor er tålmodighet så viktig? Og hvordan kan vi bli mer tålmodige?De fleste av oss vet hvor viktig tålmodighet er. Det er allikevel en stor forskjell på ønsket om å være tålmodig og det å faktisk være det. Den verden vi lever i, tilrettelegger heller ikke for en rolig og fredelig tilværelse.

Tålmodighet er en transenderende dyd, fordi de viktigste tingene tar ofte et helt liv å oppnå. Alt som er verdt noe kombinerer øyeblikk av handling med øyeblikk der vi rett og slett må vente. Det er en tid for å jobbe hardt og en tid for å avvente det rette øyeblikket for å handle og for å oppnå ting. Å dyrke ens tålmodighet er ikke lett, men det er heller ikke umulig. Her spiller våre vaner en viktig rolle. Du er vant til kjappe reaksjoner. Du venter ikke lenge nok og stopper ikke opp når du burde. Å lære nye vaner som kan hjelpe deg å bli mer tålmodig er viktig.