søndag 9. august 2020

Siste uka før ny ferie


Akkurat nå
Hvem trenger vel viltkamera for å se de som bor i skauen, når man har samme synet fra verandaen. Mye verandakos når det ikke skjer noe annet. Med hunder med løpetid så er det ikke så lange turene på dem. Litt dumt å annonsere rundt hele bygda at det er sånne tilstander her. Men man trenger ikke være så aktiv hele tiden hjemme, når man blir litt aktiv av å sjekke andres dyr. Siden jeg har ferie igjen så blir det litt lesing på verandaen utover kvelden og ellers veldig lite som skjer egentlig.

Ukens tanke

Varje minut lämnar någon denna tillfälliga värld bakom sig.
Vi står alla i "kö"
Vi vet aldrig hur många människor som är framför oss i ”kö”
Vi kan inte flytta till längst bak i ”kö”
Vi kan inte gå ut ur ”kö”
Vi kan inte undvika ”kö”
Så medan vi väntar i ”kö”:
Gör prioriteringar.
Gör tiden.
Gör dina gåvor kända.
Gör din röst hörd.
Gör de små sakerna stora.
Gör någon att le.
Gör ändringen.
Gör fred.
Se till att berätta för dina nära att de är älskade.
Se till att du inte har någon ånger.
Se till att du är redo.
Se till att du förstärker din tro som lär dig om sanna kärlek
Se till att du förlåter.
Se till att du hjälper andra.
Se till att du är uppmärksam
Se till att din medkänsla är större än ditt ego.
Se till att du lever ett lyckligt liv med mening och värderingar som bygger upp
Älska mer
Ge mer

Ukens skrekk
På onsdag gikk jeg tur med hundene hjemme her etter at jeg hadde kjørt Patran på jobb. Nesten hjemme igjen så napper Tessy i båndet, det skummer ut av munnen og hun gaper. Tunga blir større og det som slår meg er at hun har spist en veps. Hun raver over veien og segner om i grøfteskråningen. Gisper etter luft og blir "borte" for meg. Hun himler med øynene og jeg får liksom ikke blikkontakt med henne heller. For en gangs skyld hadde jeg med meg telefonen for jeg ventet på at Patran skulle ringe og si når hun var ferdig. Så jeg ringte pappa, da jeg regnet med at han var hjemme så han kunne hente oss med bilen. Jeg var sikker på at Tessy kom til å dø i armene mine akkurat der og da. Innen pappa kom så hadde Tessy kommet til seg selv og sluttet å skumme i munnen. Hun stavret seg på beina og lurte på om vi ikke skulle gå hjem igjen. Vi tuslet nå etter henne og hun holdt normal fart, jeg kansellerte skyssoppdraget og innen vi var hjemme ti minutter seinere så  var hun helt seg selv igjen. Min konklusjon ble at hun rett og slett hadde et epileptisk anfall. Så jeg tør ikke ha henne med på noe fjelltur, eller annen langtur uten tilgang til bil. Det er begrenset hvor langt jeg klarer å bære henne om hun ikke kommer seg like raskt neste gang.


Ukens oppturer
Mandag ble det en runde med ei veninne på Sokna. På torsdag var jeg og Patran på kino og så på Unhinged.. Merethe og Marius kom en tur i helga. På lørdag ble det pizza med mamma, pappa og Kenneth . Jeg hadde "fjøsvakt" så noen kunne få kose seg borte ei helg. 

Ukens nedtur
Å finne ut at jeg i et halvt sekund vurderte å kjøre over en person, men jeg gjorde det ikke. Selv om han egentlig hadde fortjent det. Forøvrig en dust til også, men der hadde jeg ikke sjansen til å kjøre over...

Neste ukes mål
Kort og greit FERIE!

Ukens anbefaling

Ukens selvskrevne
Gud hvor jeg elsker deg.
Elsker å kjenne armene dine rundt meg.
Hvor godt du holder meg.
Hvor dypt du kysser meg.
Da jeg ser deg inn i øynene forsvinner hele verden.
Du krever ingenting, du bare er der.
Innerst inne så tror jeg at du føler sånn for meg også,
men du vil ikke innrømme det for deg selv.
Hver time uten deg er en plage.
Tankene mine er hos deg hvert minutt.
Jeg har aldri følt sånn for noen før.
Da vi danset passet vi så bra til hverandre.
Jeg ville ha mer allerede da.
Jeg trodde aldri hjertet mitt ville banke for noen igjen.
Men jeg tok feil.
Det har aldri banket heftigere for noen annen.
Du tok meg med storm...
La meg beholde deg lenge.
La meg ta del i livet ditt.
La meg få vise at jeg elsker deg.

2 kommentarer:

  1. Men fy vad hemskt att se sin hund få ett sådant anfall och inte kunna hjälpa henne. Vilken skräck men vilken lättnad att hon sedan blev sig själv igen. Jag skulle inte heller ha vågat ge mig iväg på längre turer med henne. Det måste ha varit skrämmande äver för Tessy.
    Det skänns bra att du inte gjorde dig skyldig till mord ;) Bra gjort att du behärskade dig.

    SvarSlett
  2. he he det hadde blitt dårlig med blogging fra fengslet :)

    SvarSlett

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...