Føle seg verdsatt

Når man kommer kjørende for å sjekke hvordan tilstanden er og alt en hører er et økende kor av brekende sauer som kommer løpende. Ja om man skal føle seg elsket eller om det er foring det dreier seg om... tja det blir satt stor pris på at jeg innfinner meg i alle fall.

Når jeg kikket etter sauene på lørdagskvelden, så hadde jeg med meg kamera. Det var litt overraskende at de kom stormende alle sammen, men mat er mat for de fleste raser har jeg inntrykket av. Rimelig sikker på at de ropte at nå kommer hu med matbøtta! til alle de andre.

Det var nemlig ikke bare koppelammene som kom stormende, det ble full reaksjon hos både griser og de store sauene som beita lenger opp på jordet også.

Det var ikke noe lettere joggetempo heller, men skikkelig løping, breking og bjelleklang.

Litt slukøra når de ikke fikk servering denne gangen.

Jeg har blitt en reser på å forsere strømgjerder, så når jeg nærmet med gjerdet til de andre var jeg allerede lokalisert. De trodde også jeg kom med kraftforbøtte og hadde annonsert det for resten av flokken også. Ikke lettere jogging på den klanen heller.

Jeg har storkoset meg hele helga, så om bonden og bondekona er like fornøyde etter ei helg fri, så blir det bra. Tror ikke dyra er direkte missfornøyde etter litt vikarierende passing heller.

Nå er ferieuka startet og jeg er som vanlig litt på etterskudd med bilder og hva jeg har drevet med. Men det er bare å nyte etterhvert som ting kommer. Det er jammen godt disse innleggene kan forhåndsprogrammeres. I dag er jeg på fjelltur, så du får se når de bildene dukker opp. 

Det er noen andre løse planer utover i uka også, men når de blir noe av er ikke så godt å si. Helt greit å ha noe å glede seg til egentlig synes jeg. Hr Yr er også sånn nogenlunde medgjørlig denne uka også ser det ut til, så det er bare å håpe han ikke ombestemmer seg. Jeg har nemlig en liten plan neste uke også... etter jobb en ettermiddag.

Tessy er blitt sitt vanlige jeg igjen. Litt mer masete kanskje, siden hun ikke får lange turer lenger, men må nøye seg med noen runder oppe i havna siden vi var på tur sist. Jeg får ta vurderingen om neste anfall kommer hva jeg skal gjøre videre, så får hun nyte tilværelsen så lenge.

Men det er tross alt mandag i dag, og da må man tenke litt etter hva man er glad for denne uka. Jeg er først og fremst glad for at Tessy ikke har hatt noe tilbakefall, som jeg har sett i det minste. Så det er bare å håpe det fortsetter sånn. 

Jeg er glad for at jeg har kommet meg på fjelltur i dag med turselskap til og med. Både to og firbeint selskap med niste  og drikke, så da blir det meter på klokka. Da var det liksom ikke så farlig at jeg satte på vekkeklokka for sikkerhets skyld siden jeg skulle bli hentet på morgenen.

Om ting går som planlagt neste uka så blir jeg veldig glad, da kan det hende du får vite hva det er også. For det blir sikkert et bilde eller to regner jeg med.

Før jeg skulle lage middag i går tok jeg med disse jentene opp i havna for en runde, da gikk vi rett på en hoggorm. Om den var død eller om den bare spilte død er jeg lettere usikker på, for hundene hadde passert over den og når jeg kom lå den helt stille rett ut. Jeg stoppet ikke for da hadde hundene kommet tilbake, så jeg tenkte jeg skulle ta en tur etter middagen uten hunder for å se om den lå der ennå. Men når maten var spist så var ormen glemt. Men er den død så ligger den der i dag også. Så jeg er glad for at jeg slapp å oppsøke dyrlegen i går også. Søndag kunne ratt blitt en kostbar affære er jeg redd.

Pappa derimot tok med seg kjepp og gikk for å vippe den bort om den var død, men da måtte han nok gå tomhendt nedigjen. Ormen var borte, så den hadde nok bare "stivnet" for å overleve 14 trampende føtter.

Før vi spiste middag på søndag klippet jeg Merethe. Ganske mye egentlig for håret hennes har vokst seg kjempelangt. Hun ville ha litt mer praktisk lengde og bli kvitt noen slitte tupper. Vi startet ute på verandaen, men der blås det litt for mye slik at det brått kunne endt opp med en skikkelig kort sveis.

Jeg fant ut at håret mitt var egentlig ganske slitt det også, så det ble stussing på det også. Ikke så mye som Merethe sitt ble klippet, for håret mitt blir bare litt langt også vokser det liksom ikke mer. Det blir bare slitt  og knekker. Enda jeg synes jeg er rimelig flink til å bruke hårkurer på det, men farging er ikke akkurat noen boost på det. Jeg er ikke komfortabel med grått hår, så her blir det farging i mange år til. Sånn er det med den saken.