mandag 17. august 2020

Kos i elva

 

Det har blitt endel turer i elva i sommer, men ikke så mange turer som kamera er med. Det er stort sett litt avkjølingsturer så hundene skal få leet seg litt og kunne blaske litt rundt i vann som de stortrives med. Når jeg hadde ferie var det både varmt og jeg husker kamera, så da ble det litt bilder av gjengen.


Bella liker seg veldig godt og legger til og med på svøm der det er dypt nok i enkelte kulper i fossen. Noen ganger går vi stien helt på toppen av fossen så de kan svømme før vannet blir stritt. Men det er ikke alltid de legger på svøm om de har muligheten uten at det blir kastet noe ut i vannet til dem. Men de har muligheten om de vil. Det er det som er vesentlig.

Så er det mandag igjen og da skal man vel være glad for noe da? Men første dag etter ferie så er en ikke helt sikker på hva det er en skal sette sånn pris på egentlig. Men jeg satte stor pris på helga. På lørdag jobbet Patran, da tilbragte jeg og Kjersti mange timer i fjordkanten sammen med hundene. Vi storkoset oss og bare nøt sola og avkjølingen i vannet. En skikkelig herlig dag.


Jeg hadde ikke med meg fotoapparatet for denne dagen skulle jeg bare nyte. Jeg dro hjem litt tidligere enn Patran sluttet, for da hadde jeg egentlig fått dosa mi. Så dagen ble avsluttet med en is i kiosken, før vi dro hvert til vårt. Når jeg kom hjem fikk de hundene som var hjemme et bad, selv om de ikke var så veldig varme tror jeg. Det er både luftig og skyggefult i hundegården. Men bad sier de ikke neitakk til.


Vurderte litt om jeg skulle lage ferdig maten før jeg hentet Patran, men fant ut at det var alt for varmt å stå inne på kjøkkenet når sola steika, så det ble matlaging når hun dusjet isteden.


Den beste gaven man kan gi seg selv i livet er å klappe seg selv på skulderen, være fornøyd, glad og stolt. Stolt av å være akkurat den man er uansett fasong, yrke, legning eller religion. Passe på å løfte seg selv opp og frem. Bruke minst mulig tid på å sammenligne seg med andre, hvordan de ser ut eller hva de har. Vær heller takknemlig og glad for å være akkurat DEG. Altfor mange er for strenge mot seg selv, kjenner på misunnelse og er ikke fornøyde. Da blir livet fort stressende og strevsomt når alt blir et jag. Det er sunt å ha mål bare man ikke lager mål som gjør at man ikke er stolt av den man er her og nå. For det er her og nå som er alt. Nå DU skal smile, nå du skal nyte alle de fine øyeblikkene og nå du skal være stolt av å være akkurat DEG.


Så enkel er egentlig hjernen, den kan nullstilles og læres opp til hvordan vi ønsker å se på livet, gleder og utfordringer. Hemmeligheten er like genial som den er komplisert, krevende og enkel. Alt dreier seg om en positiv holdning, litt planlegging av hyggelige gjøremål og et stort smil. Vi er alle sjefen i vårt eget liv som bestemmer helt selv hvor gøy vi skal ha det og hva vi skal oppnå med den nye uken. For hva er vel bedre enn å starte uken med et godt smil, riktig fokus og en positiv holdning. Det er mye bedre for oss selv og for alle rundt oss. For sutrekopper med negativ holdning er ikke mye sjarmerende spør du meg. Nei smil til livet alt annet er et mye dårligere alternativ.

Den lykkeligste er som oftest den som klarer å nyte livet uten at det skal koste så mye. Det er den gode følelsen inni oss som betyr alt. Den følelsen som gjør akkurat DEG lykkelig der og da.


Kanskje det største ansvaret vi har i livet er vår egen lykke. At vi tør og gjør vårt beste for å ta de rette valgene som gjør oss mest mulig lykkelige, smilende og glade. Egoisme? NEI absolutt ikke. Det er så viktig å gjøre de tingene i hverdagen som gjør deg lykkelig, skaper overskudd og får deg til å føle deg vell.


Alltid husk din egen verdi. Aldri la noen tråkke på deg og trekke deg ned. Livet er for kort til å være opphengt i negativitet hold fokuset på det positive. Ikke ha med mennesker som vil deg vondt å gjøre. Ikke vær redd for endring, den kan ofte være løsningen. Ta hensyn til seg selv, ikke bare gjøre ting fordi andre ønsker at du skal gjøre det. Det er alle de små fine tingene som skaper lykke i livet. Ta seg tid til seg selv og gjøre det man elsker aller mest. Ikke tro man er avhengig av andre for å være lykkelig, ekte lykke finner man først når man er lykkelig med seg selv. Er du lykkelig selv er det mye lettere å gjøre masse fint for de man er glad i.


Det kan ikke læres for tidlig at er det noe man vil her i verden så må man selv gå ut å gjøre jobben, ha troen på seg selv og aldri gi seg. Grunnleggende for å klare det aller meste er å ha troen på seg selv. Troen på at man er bra nok, troen på at man kan klare alt man vil oppnå, troen på at uansett hvor tøft det er så skal jeg komme meg igjennom det. Den troen på seg selv må man aldri miste og aldri la noen ta fra seg. For det er nettopp den troen som får oss alle fremover, den troen som gjør det gøy å leve, den troen som får oss til å ville jobbe og skape det livet vi ønsker for oss selv, de vi er glad i og elsker. Livet går opp og ned og troen blir mange ganger satt på prøve. Vi tviler på oss selv, stiller oss selv kritiske spørsmål og vet ikke hvorfor man gidder å stå på. Det er lov å tvile, det er lov å være forvirret, men kjære alle sammen. Det er ikke lov å miste troen, for den er alt!


Å klare seg selv mest mulig er et grunnleggende behov vi alle har. Vi opplever det uverdig å bli hjulpet for mye og for lenge, når vi selv kan mestre en oppgave. Men her er det ofte hårfine grenser mellom å hjelpe for mye og å hjelpe for lite. Hjelper vi for mye kan vi stimulere hjelpeløshet og avhengighet. Men hjelper vi for lite, kan vi skape motstand mot å prøve å mestre selv. Derfor er all grensegang mellom for mye og for lite hjelp noe som tjenesteyteren og brukeren må justere gjennom en tett og god dialog. Ett eksempel på dette kan være utfordrende og lærerike hobbyer.


Så nå er det bare å nyte resten av sommeren, håpe på en flott høst og en vinter med mye snø!


Ha en flott uke videre!

søndag 16. august 2020

Kantarell tur i havna


Når man har syk arbeidskompis så må man pleie henne litt. Siden vi skulle møtes for en softice på Garntangen tenkte jeg å være litt hyggelig når jeg ankom. Vi møttes på Vik for å nyen liten tur, for litt nytt om dagen gjør dagen litt mer begivenhetsrik.


Det var forholdsvis klamt da jeg la i vei oppover i havna for å se om det var noen kantareller å finne. Jeg har jo mine faste steder og noen av dem hadde jeg kikket innom tidligere i uka for å se på både antall og størrelsen.


Det var ikke noe å utsette på noen av delene, så jeg fylte nesten to papirposer opp før det var på tide å gå ned igjen. Rimelig svett så det var bare å hoppe i dusjen og skifte klær før jeg tok med meg Bella på tur.


Mens jeg plukket soppen hadde Bella hundegårdstrening på egenhånd. Det var ikke særlig poppulært når vi gikk uten henne, men desto mer har hun godt av det. Hun skulle jo få være med på egenhånd etterpå når vi leverte soppen. 


I morgen er det jobb igjen. Denne ferieuka har gått utrolig raskt, men jeg har fått gjort en god del småting, så jeg har virkelig fått kost meg. Ikke nok med det, så har Patran vært her i helga, så da har det blitt gode middager og fremdeles seine kvelder da. De seine kveldene er nok de verste å gjøre en liten vri på. Men det kommer seg vel av seg selv når vekkeklokka ringer igjen litt før klokka seks om morgenen.


Håper på flere flotte helger framover, for jeg har flere planer jeg forhåpentligvis får gejnnomført før snøen kommer i år. Nå er det bare å nyte søndagskvelden og prøve å legge seg tidlig for en gangs skyld... Ha en flott ny uke!


lørdag 15. august 2020

Å elske og ære

 

Ella lever i et tilsyneslatende perfekt ekteskap med søte unger og et trivelig hjem, likevel lengter hun etter noe mer... Men når hun overgir seg til fristelsen, skaper det mer trøbbel enn hun hadde forestilt seg. Imogen og Pete hadde en gang et uforpliktende og festlig forhold, men alt forandret seg da de ble foreldre. En skumel ulykke får Imogen til å innse at noe drastisk må gjøres. 

15 år gamle Phoebe mistrives både hjemme og på skolen. Og når faren hennes, som alltid har vært på hennes side, blir fullstndig distrahert av noe - eller noen. Kanskje er det på høy tid at Phoebe får kontroll over sitt eget liv? Både Ella, Imogen og Phoebe må finne ut om de skal kaste seg utpå og ta sjansen. Eller risikerer de da å miste alt?

Boka handlet om livets små og store opp og nedturer. Hvordan små tilfeldigheter gjør at livet vårt tar en annen retning enn vi egentlig hadde tenkt.

Aktiviteten i august

 Slanking driver jeg ikke med, men det er ikke til å komme fra at litt oppstramming ikke er så fryktelig dumt. For som ei på jobben sa, om man blir for tynn så blir puppene borte... det skal vi ikke ha noe av. Men litt oppstramming av resten av kroppen er ikke å se bort fra. Om man ikke skal se så fin ut, så bør man i det minste prøve å få fram sin beste side i det minste. Det gjelder vel både om man er singel eller ei.


 Det har vært en forholdsvis laber forsommer, så når august kom fant jeg fram klokka igjen for å se om jeg kunne få litt progresjon i aktiviteten. Det kom noen regnskurer i august også, men værmessig så fristet det mer å være aktiv i det minste. For å måle strekning på klokka må en tracke, men skritt det teller den uansett. Så målet for august var å telle skritt. Kun faktiske skritt, ikke sånn at jeg måtte gå for å oppnå visst antall skritt om dagen. Nei press skal en ikke legge på seg. Konkurranseinstinktet er høyt nok om det ikke behøver å trigges noe vesentlig.

1. august - 20 541 skritt
2. august - 13 480 skritt
3. august - 20 511 skritt
4. august - 9 425 skritt
5. august - 18 486 skritt
6. august - 8 748 skritt
7. august - 16 029 skritt
8. august - 16 191 skritt


Så ble det ferie og jeg hadde ingen planer om å måle aktiviteten hver dag. Det ble jo en lang fjelltur som resulterte i over 34 000 skritt den dagen, men gjennomsnittlig på en vanlig dag så ligger jeg mellom 15 og 20 tusen skritt. Over anbefalt mengde, så da er det sikkert bra. 


Flott vær i helga og Patran jobber på stranda, så i dag skal jeg og Kjersti ligge strøkne i sanda og nyte late feriedager i beste "desperate housewives" stil. 

fredag 14. august 2020

Når sommernatta blir svart


Jordene rundt huset blir gulere og gulere for hver dag. Snart er sommeren over, ja hvilken sommer? Kan ikke si det har vært noe særlig sommer i det heletatt i år. Men når åker'n er gul, da er sommeren over. Da er det høst i all mass. Patran har startet på skolen igjen og jeg har siste ferieuka mi som er fastsatt. 


Bildene denne gangen ble litt merkelige. Når jeg sjekket bildene etter fjellturen savnet jeg noen fra slutten av turen, men tenkte ikke egentlig noe særlig over det på kvelden. Men når jeg skulle se på bildene fra vi var i elva for noen dager siden så fant jeg ikke ett eneste bilde. Men i svarte tenkte jeg. Ja jeg tenkte litt mer enn svarte, men det trenger jeg ikke skrive for å si det sånn. 


Gikk tilbake i mappa jeg hadde lastet de inn i og der var det 60 bilder, men i bilderedigeringsprogrammet var mappa tom??? Siden det er et gratisprogram tenkte jeg at det kanskje var "oppbrukt" så jeg avinstallerte det og lastet det inn å nytt igjen. Men fremdeles var mappa tom.


Jeg kikket på egenskapene på bildet i mappa der jeg fant dem, og da hadde de et merkelig format. Litt googling så fant jeg et konverteringsprogram til JPG format. Det tok vinter å votter å gjøre om så mange bilder og meldingen på skjermen som dukket opp når det var gjort, var at siden programmet var gratis ble det satt på vannmerke på alle bildene til jeg hadde donert en liten sum. Hæ? Totalt uaktuelt. Jeg trengte jo bare programmet til denne ene gangen.


Sletting av program og konverterte biler og mer googel. Langt om lenge så fikk jeg ordnet det, men kvaliteten ble ikke helt på topp, så de fikk bli som de ble. Bilder i elva er det nå åkkesom. Jeg sjekket kamera innstillingene og det har tydeligvis skjedd endel med kamera ved forseringen av alt krattet når vi var på fjellturen på mandag. Kamera har slått seg på, gått inn i menyen og endret filformatet som bildene skulle lagres i på minnekortet. Det var liksom ikke bare ett trykk så var ting endret, så det er helt utrolig at det har gått ann.


Men nå er det som det skal igjen og bilder fra sopptur og annet "vas" blir forhåpentligvis som de skal. Det får jeg se neste gang jeg skal tømme kamera. Siden jeg har ferie så har jeg skikkelig ferie og nyter verandalivet ispedt noen utflukter. Smølaturen ble skrinlagt da det er så mange hodeløse folk rundt omkring. Smøla er der til neste år også forhåpentligvis.


Når man har ferie så blir det seine kvelder og når det er så varmt som nå så blir disse tilbragt på verandaen. Det er da en ser hvor fryktelig mørkt det har blitt på kvelden allerede. Sola blir borte en time eller så tidligere enn for et par måneder siden. Lenge før klokka nærmer seg midnatt er det stupmørkt ute. Ikke engang månen er framme nå, men stjernene funkler som aldri før.


Det er fremdeles badevann både på Røsholmstranda og i elva, så sommeren er ikke helt over ennå. Hundene setter pris på å få avkjølt seg ennå i det minste. De setter pris på å få være med uansett egentlig. Men ekstra bra er det å være med når det er noe gøy som skjer før vi er hjemme igjen.


Bella leiter etter pinner som kommer flytende og vasset faktisk litt rundt den tiden vi var der. Men det var ikke så dypt i fossen at hun kunne få svømt.


I dag skal jeg plukke opp Patran etter skolen, så skal hun være her i helga. Da skal vi kose oss skikkelig før det er en ny arbeidsuke som starter igjen. Jeg har ennå igjen to uker med ferie, så det blir kanskje til at jeg tar enkeltdager utover høsten. Tenk så godt med mange korte uker da. 


Jeg håper på en lang fin høst, for sommeren har ikke vært noe å skryte av. Men det blir dårlig med bading på høsten da. Gårsdagens tordenvær som holdt seg i mange timer, bøttet ned med regn og ikke minst at strømmen ble borte. Godt den kom tilbake før jeg skulle legge meg, for jeg hadde satt meg inne med ei bok. Da er det fort å glemme hvor mye lys en har satt på, om det fortsatt er mørkt når en finner senga.


Jeg gjorde faktisk så lite i går, at jeg rakk å lese ut boka jeg startet på. Den var ikke så tjukk, men den varte nå en stund. Anmeldelse kommer i morgen. I dag er det glimtevis med blå himmel, men noen sommertemperatur kan en ikke rope om. Men bare vent til i ettermiddag når jeg skal til byen, da er det nok mer enn varmt nok.


Jeg skal nyte siste dagene av ferien, til tross for at det egentlig bare føles som en vanlig helg jeg har foran meg. God helg og kos deg med det du måtte finne på!




torsdag 13. august 2020

På feil sted


Paige og kusinen Heather hara bestandig konkurrert om alt. Da Heather stjeler kjæresten til Paige, har hun fått nok. Moren til Paige, Joan, forsøker å komme over sorgen etter mannens død, og Paiges venninne Chloe vurderer å la den utro ektemannen smake sin egen medisin.

Jakten på en ny start og kjærlighet i livet, begynner de fire kvinnene med nettdating. Da en av kvinnene uforvarende avtaler en date med Mr Right Now, skal det vise seg at det hele kan bli skjebnesvangert, og at det kun er et spørsmål om tid før det kan være for seint for henne...

Veldig bra bok med skildring fra disse kvinnenes hverdag, oppturer og nedturer. Boka hadde en twist til slutt og det jeg satt igjen med var "Karma" Absolutt verdt å lese, ja om du ikke driver med nettdating da...


onsdag 12. august 2020

#3 Rett blikket utover

Finn noe interessant å vende kamera mot. Kjenn hvor godt det gjør å rette fokus mot noen utenfor deg selv. Se ut på verden gjennom en linse. Vi er laget for dette, å se og oppfatte nye ting. Å fange det vi vil ha. Nervesystemet og hormonsystemet jobber med oss og vekker oss fra dvalen.


Så tatt i betraktning helgas aktivitet, hva er vel mer naturlig enn å sette fokuset på sauer?
Symmetri gir bra bilder har jeg lest et sted. 
Jeg liker godt å ta bilde av dyr, da må man være våken og følge med for å få fine bilder.
Dyr kan man ikke bare be stå helt rolig og ikke lee seg. Plutselig så hører dem noe og da er øyeblikket over. 
Sånn er det veldig ofte i naturen. Øyeblikkene varer kun i øyeblikk og de kommer aldri tilbake. Ikke om du håper aldri så mye. Akkurat det øyeblikket er forbi,
Dyr er stort sett like oppmerksomme på deg som du er på dem. Det blir et samspill.
Dyr er forventningsfulle og håper at det skal skje noe, at det kommer en fortsettelse.
Jeg kjenner jeg har nok litt mer forventninger til disse bildene jeg tar enn det Kamerakuren legger opp til i boka.  Men man skal jo ha litt utbytte av dette her, så da legger jeg lista litt høyere enn det som var meninga.