Jeg er glad for at jeg fikk meg en fjelltur i går. Til et sted jeg faktisk aldri har vært oppå tidligere, bare vært i kanten av. Men nå gikk jeg "helt opp". Litt rart med dette stedet, skulle liksom dit for å skape et "forevig" minne, men den andre parten ble aldri med. Da må man liksom gjøre noe med dette som ligger å skurrer. Man må rydde litt i livet sitt, så en er ferdig med alt gammelt som kan dukke opp.
Neida, jeg skal ikke bli noen rosablogger som vrenger sjela si, selv om det virker slik de siste dagene, men noe må man finne på når man venter. Ja jeg venter igjen og denne gangen bruker jeg vel alt jeg har lært opp gjennom. Denne gangen her skal det ikke stå på meg, at jeg gjør eller ikke gjør noe. At jeg prøver eller ikke prøver. Jeg må bare lære meg å være tålmodig, la ting gå sin gang uten å være utålmodig. Mye lettere sagt enn gjort når det gjelder meg.
Jeg er glad for at jeg har endel planer i både september og litt i oktober. Jeg er glad for at det skjer litt til tross for disse virustidene vi lever i. Jeg er ikke så sosial av meg vanligvis, men det er heller det det går på at en ikke kan, ikke får lov, ikke... og ikke er vel et ord jeg ikke er så veldig begeistret for. Jeg vil gjøre ting når det passer meg, jeg vil gjøre det som passer meg. Jeg vil rett og slett gjøre som jeg vil uten at andre skal fortelle meg ting.
Jeg er glad for at en ny uke har begynt, da er det snart helg igjen. Jeg gleder meg til fredag. Ikke bare fordi det der fredag og snart helg, men fredager gir meg en veldig god følelse.
I dag tidlig var det knapt tre varme grader da jeg sto opp. Det betyr at det snart er høst og kveldene har blitt merkbart mye kortere siden noen uker siden. Naturen råtner på rot og forbereder seg på vinteren som kommer. Jeg skulle gjerne hatt sommer litt til, men gleder meg til tre måneder med høst egentlig. Forhåpentligvis flere fjellturer både alene og i godt selskap. I går kveld var det et par jenter som antyder at turer brått blir litt lengre enn planlagt når jeg er med... Hmm kan ikke skjønne hva de mener med det?
Vi har alle fått høre at tålmodighet er en dyd. Men akkurat hvorfor er tålmodighet så viktig? Og hvordan kan vi bli mer tålmodige?De fleste av oss vet hvor viktig tålmodighet er. Det er allikevel en stor forskjell på ønsket om å være tålmodig og det å faktisk være det. Den verden vi lever i, tilrettelegger heller ikke for en rolig og fredelig tilværelse.
Tålmodighet er en transenderende dyd, fordi de viktigste tingene tar ofte et helt liv å oppnå. Alt som er verdt noe kombinerer øyeblikk av handling med øyeblikk der vi rett og slett må vente. Det er en tid for å jobbe hardt og en tid for å avvente det rette øyeblikket for å handle og for å oppnå ting. Å dyrke ens tålmodighet er ikke lett, men det er heller ikke umulig. Her spiller våre vaner en viktig rolle. Du er vant til kjappe reaksjoner. Du venter ikke lenge nok og stopper ikke opp når du burde. Å lære nye vaner som kan hjelpe deg å bli mer tålmodig er viktig.
Hverdagsblogger som gir av seg selv er fasinerende og ikke minst tankevekkende. Man kan enten tenke at, jeg er ikke den eneste som har opplevd dette, eller godt jeg ikke har kommet ut for den tilfeldigheten i livet. Ja for livets valg er tilfeldigheter som man må takle. Ta et standpunkt til og ikke minst en avgjørelse om hva man skal foreta seg. Eller om man rett og slett ikke skal gjøre noen verdens ting.
Jeg har aldri vært veldig åpen av meg, hverken her eller der, men noen små drypp hender det renner over kanten av livskruset. Men jeg har aldri vært særlig opphengt i fortiden, den kommer ikke tilbake, ikke får du gjort noe med det. Det er ikke noe en skal vende tilbake til. Ikke det gode engang, for det gode er ikke så godt neste gang om du prøver igjen.
Om jeg skulle skrevet livets bok, hadde den både blitt tykk og tåredryppende, for jeg har fått mitt her i livet. Men blir mitt liv bedre om jeg deler alt det begredelige med deg? Vil du lære noe av mine valg her i livet? Nei jeg tror ikke det, ikke egentlig. En kan ikke endre noen andre uten at disse vil endres. Vi har våre erfaringer som vi lærer av, vi bør i det minste ikke gjøre samme feilen to ganger. Men noen ganger går et litt tid før en kjenner igjen situasjoner som ikke er så bra.
Tenk å hatt ungdomstiden med dagens visdom. Den totale store krisa når en var 16 år og trodde verden seriøst var over! Når jeg tenker tilbake så var årene fra jeg var 16-18 de beste og fineste årene i mitt liv. Når en setter på Smokie og merker at en fortsatt kan alle tekstene, fortsatt etter over 30 år. Musikk er ikke min store greie, jeg hører på radio når jeg kjører bil. Topp40, da jeg ikke orker tjatring når jeg kjører på jobb på morgenen og det er også greit å slippe på vei hjem. Stillheten er sterkt undervurdert.
Men innimellom 3-4 ganger i året kan jeg sette på litt youtube og gli tilbake til ungdommen. Innimellom savner jeg cd spiller inne, men jeg savner den aller mest i bilen. Der du kan sette på den samme sangen om og om igjen. Sanger bringer fram minner, gode minner. Ja for en setter ikke på sanger som bringer fram dårlige minner. Det er det som er dumt på radio, plutselig dukker det opp en sang og du blir litt satt ut. Derfor holder jeg meg til Topp40, for de sangene har jeg ingen minner fra.
Når en var ung og uskyldig ga en bort hele hjertet sitt, man gjorde seg åpen og sårbar. Etter å fått hjertet trampet på noen ganger lærte en å ikke gi bort hele hjertet når en fikk noen følelser. Jeg blir like forundret hver gang jeg ser på sosiale medier at de har truffet den store kjærligheten. Igjen, og igjen og igjen. Noen tror jeg trenger flere enn en hånd på å rase opp de gangene de har flyttet sammen med den store kjærligheten og verdens mest vidunderlige person. Igjen.
Av jordens 6-8 milliarder folk så har jeg hatt sterke følelser for en håndfull. Klart halvparten er jenter og dermed ute av regnestykket, halvparten av de andre er enten homofile eller i en uaktuell alder. Men selv da så er utvalget rimelig stort. Problemet er ikke at det ikke har vært nok av de som har "bjudatpå" noen av dem har til og med hatt nok hjemme så de slett ikke trengte å bjude på noe som helst. Men av likevel så kommer de med tilbud. Om det er helhjertet eller ei er helt uvesentlig, for de skviser de uanede snuppene de har i hus. Sånne som tror de er guds gave til kvinnen er egentlig ganske ufordragelige.
Av denne håndfulle mengden som har knust hjertet mitt har jeg faktisk hatt et forhold til 3/5 så oddsen er jo på min side sånn sett. En kan kanskje se på de to første som "tester" som det egentlig bare var tilfeldigheter at ikke ble med på en vellykket bit av livet, men man lærer seg vel noen triks iløpet av livet. Klart det har vært endel av de som går under betegnelsen småforelskelser som krydrer hverdagen. De "ventepersonene" som er underholdende til de som er "vesentlig" velger å gi deg oppmerksomhet. Men det er ikke de personene du tenker på flere år etter, de dukker bare opp når du ser de igjen eller kommer over noe som minner om dem.
Så om man hadde hatt sin visdom nå når en var ung, da hadde man sett ganske raskt at VI passer ikke direkte sammen. VI er ikke klare for noe seriøst forhold. Nei hvor mange er sammen med de samme som en var kjærest med i 16-17 års alderen? Og om du er det, da tror jeg ikke du har hatt noe liv å rope hurra for heller. Du har gått glipp av mye erfaring både på det ene og det andre området. Man trenger både gode og dårlige erfaringer i livet for å få et liv med litt selvstendighet. Ryggrad for å stå opp for seg og sine meninger, finne ut av når det er lurt å jenke seg litt og når man faktisk skal ta sine kamper.
I etterkant ser jeg at jeg har tatt mange unødvendige kamper her i livet. Kamper som ikke var vesentlige annet enn der og da. De hardeste kampene er vel de en har lært mest av og som har hatt mest innvirkning på hvordan en har levd livet etterpå. Det gjelder vel i høyeste grad de kampene som en har tapt. Jeg må jo innrømme at noen av dem tenker jeg tilbake på og lurer litt på om utfallet hadde blitt annerledes om jeg hadde valgt en annen taktikk. Jo åpenbart, der og da. Men jeg skal være så ærlig at jeg tror ikke det hadde blitt noe varig, så dagens utfall ville blitt det samme. Så hva er vel et år eller to ekstra før samme utfall? De utgjør noen flere minner, sikkert både gode og dårlige, men i høyeste grad minner.
Menneskets natur er unikt sånn, årene leger alle sår, det blir arr og arrene blekner. Men vi prøver igjen og igjen og igjen... De som ikke har evnen til å lære av sine feil begår de samme feilene gang på gang, men de som tar lærdom kommer til neste nivå og Game On for nye utfordringer. Om du ikke har evnen til å se framover, men kun lever i fortiden går glipp av mye som kunne vært hvisom atte dersom atte. Men det er ingen som klarer å endre deg, det er faktisk bare en person som kan endre deg. Det er deg selv og du må ta tak i det du ser på som problemer i livet og komme deg opp av sumpa du vabber rundt i. Det går til den dagen du sitter skikkelig fast og bare vil en ting, og det er opp av den sumpa og videre på livets sti. Er du egentlig såret, eller er det stoltheten din som er såret?
Kjærlighetssorg er ikke helt bortkastet. Noen personer er faktisk verdt å sørge over. Man trenger å lulle seg inn i selvmedlidenhet og grine i bøtter og spann. Trøstespise potetgull og drikke brus, spise sjokolade og sutre over et trøstesløst liv til venninner som er støttende. I alle fall den første tiden, men så trenger en faktisk å ta seg i nakken og komme seg videre i livet. Samle opp de knuste skårene og lime dem sammen til et nytt liv. Det er det bare du som kan gjøre, det er ingen venninner som kan samle sammen dine skår og lime dem sammen for deg. Det må du faktisk gjøre aldeles selv! Er du heldig så har du ei venninne med litt ryggrad som sier til deg "Hallo, nå er det nok, nå må du kikke litt rundt. Han er rett og slett ikke verdt flere tårer og deprimerende tanker" Jo da jeg veit det, når noen sier det til deg blir du drit sur. Litt av ei venninne som ikke støtter og forstår meg. Skal aldri snakke med henne igjen! Aldri altså! Være så hjerteløs mot meg! Men når du tenker etter hva hun egentlig gjør for deg. Bare det går litt tid så ser du at hun har gjort deg en skikkelig tjeneste og fått deg videre i livet. En tablett tar ikke bort det egentlige problemet, men tar brodden av de verste følelsene. Hjelper deg ikke med å komme videre i livet, bare hoder deg der du er.
Vi har alle gjort ting vi er mer eller mindre stolte av i oppveksten og jammen har vi fortsatt på denne stien i voksen alder også. Men jeg tenker på mine ting, så skal jeg ikke angre på at jeg ikke prøvde i det minste. At ting ikke gikk min vei var ikke fordi jeg hadde for liten innsats, eller prøvde for lite. Jeg bestemte meg tidlig i livet at jeg skulle ikke forvente at andre ordnet opp eller tilrettela for meg. Nei en må faktisk gjøre livsinnsatsen sin selv. Går det ikke helt dit du har tenkt, nei vel, men du prøvde i det minste. Du skal være stolt av at du tok tak i ting og prøvde å få de til å glede deg.
Det er ei uke igjen av sommeren nå, og har du ikke skaffet deg et skikkelig sommerminne ennå, så begynner du å få det litt travelt. Jeg har mange gode minner denne sommeren, minner å tenke tilbake på når det blir lange kalde vinterkvelder.
Patran jobbet både lørdag og søndag, så det ble noen timer på Røsholmstranda. Ikke hadde jeg med meg fotoapparatet heller, så det var kun slaraffenliv. Begynner egentlig å nyte litt sånn slaraffenliv... Bare vinglasset som mangler nå... men det er ikke noe jeg har inærheten.
Mandag var det en hard start på jobb etter ei ukes ferie. Det var ikke fult så mye å ta igjen som jeg hadde regnet med, men det skal litt mer enn en dag til at jeg er ajour igjen. Men nå er det vel ikke mer fri før det er jul. Må nok sette meg ned for å få tatt de to siste ferieukene mine også. Men ingen konkrete planer ennå.
Natt til tirsdag tok det lang tid før jeg sovnet. Jeg ble liksom lys våken når jeg hadde lagt meg, så jeg leste litt, men det hjalp ikke på trøtten. Så når jeg kom hjem fra jobb ble det en times dubb på verandaen, før det ble en runde i havna med hundene.
Onsdag hadde jeg det beste sommerminnet denne sommeren, så langt i alle fall. Etter jobb ble det en runde i godt selskap i Drammen. Det ga mer smak for å si det sånn. Kanskje det blir ei hand å holde i gjennom en lang vinter i år.
Torsdagen ble en tankefull dag med litt mangel på konsentrasjonen, men dagen gikk veldig raskt og jeg ble sånn nogenlunde ajour med det meste jeg hadde tenkt. På kvelden ble det en runde i havna med hundene og jeg fikk vasket litt klær. Så da er det bare å vente på helga! Fredag morgen er en fryd på jobb, resten av dagen bøttet regnet ned, så da var det bare å kose seg inne med fyr i ovnen.
Lørdag var det handletur i Hønefoss, for jeg kom ikke på at jeg skulle ha handlet før jeg var halvveis hjem fra jobb i går. Hadde tenkt å ha med Mounty og Tessy på en runde i byen, men Monuty ville i hundegården da jeg lukket opp bilen, så da ble han erstattet av Bella. Når jeg kom hjem fikk de tre andre en runde rundt om hengebrua. Etter middag ble det en lang dubb på verandaen, så det trengte jeg sikkert.
Nå som sommeren er på hell, hva er ditt beste minne fra sommermånedene?
Tenk at det er hælj igjen. Ukene bare raser av gårde og høsten kommer med stormskritt. Om ei ukes tid så er det september og da er det høst. Men denne høsten her går jeg mot med glede. Nå har jeg skikkelig trua. Jeg har alltid likt høsten veldig godt. Passe varmt og mange flotte farger i naturen. Helt nydelig på fjellet etter de første frostnettene.
Fredag er den beste dagen i uka, ikke bare for at det er helg etterpå, fri tid og ingen vekkeklokke på morgenen, men fordi det er den fredeligste dagen på jobb også. Da er det ikke så mange der som regel og en har litt slækk, bare man blir ferdig med det meste man skal før man går hjem er det helt greit. Og ikke minst for at det er en som stikker innom, rimelig fast klokkeslett hver fredag.
Kjenner at jeg kunne laget en veldig klissete blogg denne fredagen, men jeg skal spare deg for detaljene. Men nå tror jeg det blir skikkelig bra framover, bedre enn det har vært på veldig lenge i alle fall. Så nå kan du være skikkelig nysgjerrig på hva som skjer fremover. Jeg har ikke tenkt å si noe ennå. Og ja nå lager jeg et skikkelig dumt avsnitt hvor jeg sier A og ingenting mer.
Hr yr er ikke særlig samarbeidsvillig denne helga, men litt må en vel finne på avlikevel. Når jeg dro fra jobb i dag så glemte jeg at jeg hadde tenkt å handle, så da må jeg en tur til Hønefoss i morgen for å handle litt. Fikk bestilt EU-kontroll til bilen i dag, så om det er noe med den så har jeg litt tid til å fikse det før jeg MÅ ha den godkjent.
Jeg fikk pakke i posten i dag fra Loco, der var det med en liten sak jeg ikke kan huske å ha bestilt. 2 ml ed noe oljesak, og bruksanvisningen er på spansk, italiensk, nederlandsk så jeg tenkte jeg skulle inn på nettsiden igjen for å se på ordren hva det var. Men da viste det seg at firmaet var konkurs og det var ikke mulig å handle i nettbutikken lenger. Jammen flaks at jeg fikk mine varer da.
Når man får slike varer i posten så må de jo prøves. Det ble badesalt i badekaret. Skulle være en lun behagelig roseduft på den. Jeg hadde ikke i så mye som jeg skulle egentlig etter hva som sto på pakka og enda så luktet det forholdsvis intenst av meg etterpå. Litt småsigen og ble en dubb på en snau time på sofaen. Da hadde jeg egentlig bare lyst til å snu meg rundt og sove mer, men da hadde jeg nok fått en våkenatt. Jeg brøyt meg opp og tok med hunder og fotoapparatet ut i havna en tur. Håpet at det skulle være opphold noen minutter i det minste. Det holdt seg, men jeg ble både svett og våt. Hadde tatt på jakke sånn for sikkerhets skyld serru. I og med at jeg duftet som "småsvett edens hage" ble det jammen en dusj når jeg kom inn igjen.
Jeg hadde skiftet på senga tidligere i dag, så da er det greit å være rein når en legger seg. Om det er opphold i morgen får det bli en tur på hundene, i forhåpentligvis fotogene omgivelser. Bare å nyte helga!
Grip kamera, senk skuldrene, gå ut og fotografer. Ikke ha ambisjoner om å ta tidenes blinkskudd. Bare tenk: Slik ser verden ut for meg i dag. Det holder, det er da bildene blir best.
Denne oppgava passet bra å ta når jeg skulle en liten tusletur rundt i Bragernesåsen i går ettermiddag.
Det ble på langt nær så mange bilder som det pleier å bli på en slik runde i ukjent terreng, men når turfølget er mer givende enn å ta bilder...
Drammen by sett fra Spiraltoppen
Mjøndalen
Mange gamle husmannsplasser var spredt rundt i åsen langs stien som vi fulgte.
Det var godt tilrettelagt med mange benker en kunne slå seg ned på og nyte et glimt fra gamledager.
Det er nå man føler seg ung og er glad for både strøm og innlagt vann i huset sitt.
Katten fulgte med et stykke, men jeg tror egentlig den var på musejakt og ikke på selskapsjakt.
Landhandleri som er åpent fra 12-15 for salg av vafler og annet kos. Vi var mange timer for seint ute til det.
Thorleif Haug var en norsk skiløper fra Lier som rundt 1920 overtok posisjonen som verdens «skikonge» etter Lauritz Bergendahl. Han ble olympisk mester på 18 km, på 50 km og i kombinert i de første vinterlekene i Chamonix i 1924. Der tok han også fjerdeplass i hopprennet etter å ha stått som bronsemedaljør i femti år (på grunn av feil poengutregning). Den norskfødte amerikaneren Anders Haugen fikk i 1974 overrakt medaljen av Haugs datter.
Livet er fult av tilfeldigheter og blant disse tilfeldighetene har du et valg. Innimellom føles det som ting bare skjer, men i underbevisstheten ligger det et valg. Du kan la det skje, eller du kan velge å ignorere hva som ligger foran deg. Livet ditt er fullt av mange variabler og faktorer … og en av dem er tilfeldigheter. Til tross for det faktum at du tar det for gitt at du har et fast grep om virkeligheten din, er du faktisk mest i tilfeldighetenes grep. Men det er veldig vanskelig for oss å akseptere det uventede når det kommer til tilfeldighetene ved livet.
Det verste med uforutsette hendelser er at de aldri kommer alene. De bringer vanligvis med seg flere forandringer og uvissheter. Midt blant disse situasjonene hjelper det ikke å klage, angre eller stå stille. Du må respondere og handle.
Om du visste hvor mange ganger jeg tenker på deg om dagen, hvor mange ganger jeg sjekker telefonen for å se om det har kommet en melding fra deg.
Særlig i dag... tenk om det ikke ble noe av... tenk om du ikke vil allikevel...
Tenk om du får kalde føtter og jeg blir forlatt...
Det beste er at jeg kjenner deg.
Men av like vel så er alt nytt.
Det har aldri vært kun deg og meg, sånn aleine...
Med sommerfugler som flakser i magen og maur som kribler i blodet...
Fotografer noe som gir deg ro. Naturen i seg selv gir ro, men noen som krever spesielt ro er vel fugler. Skal man få bra bilder av fugler så må man enten mate dem, eller holde seg helt i ro til de innfinner seg.
Vi har to hauker som har holdt seg her i mange år. Det ser ikke ut til at de får noen unger, for det er aldri flere å se enn disse to. De har en skarp plystrende tone når de kommuniserer. Noen dager er de mer aktive enn andre, men de er ikke så enkle å ta bilder av. De er veldig vare og det er noe i haukeblikk, for å si det sånn.
Praktfulle vesener som som er majestetiske å følge med på når de er nære nok.
