#13 Feil deg fram

Våg å ta sjanser på noe du ikke har prøvd før. Et feilsteg kan være tegn på at du er på en spennende vei, bort fra den trygge stien. Sånn lød dette kapittelets oppgave i Kamerakuren.  Men jeg kan ikke komme på en eneste ting jeg ikke har tatt bilde av. Ikke har jeg noen trygg sti heller, eller noe jeg er usikker på, så her kom jeg ikke langt.

Både høstfarger og solnedganger er det vel bilder av i overflod her. Men jeg må jo vise fram litt da om jeg skal komme gjennom denne boka kronologisk. Det er i det minste lurest.

Så da gjenstår det bare å ønske dere alle ei riktig god hælj!

Merethe, Marius og Patran kommer i helga. Så jeg skal i alle fall kose meg. Patran har ikke vært her når jeg har jobbet så mange lange dager. Da er det bedre å ta litt tid sammen når jeg ikke jobber. 

Planen er fjelltur i morgen med Patran og Marius. Jeg tror ikke Merethe har noen planer om å tråkke rundt i fjellheimen, men da har hundene hjemme her litt selskap i det minste. Blir nok enkel middag på lørdag tenker jeg.

Nyt helga, det skal jeg!

Handle lokalt? Nei trur ikke det

Søndag blei en skikkelig kosedag, var meningen i det minste. Jeg vasket litt klær og var på en runde med hundene og Oliver oppover Holleia. Hadde vel ikke så lyst til å lage meg noe middag, men fikk fryktelig lyst på softis. Og skulle jeg først reise for å kjøpe softis så kunne jeg like godt spise litt middag også. Hadde fått snapp av ei som jobbet, så da tok jeg sjansen på å dra til bensinstasjonen på Veme. Jeg er ingen kunde der, kun hvis jeg veit hvem som jobber. Kall meg gjerne sær, men jeg betegner det heller som selektiv.

Jeg hadde lyst på Hawaii burger, men det er det få som har, så når jeg så menyen ble det hamburger med pomfri og en softis med krokanstrø. Isen måtte jeg spise først siden den hadde smeltet innen jeg hadde kommet meg hjem og spist hamburgeren. Når jeg kom så jeg at Iselin hadde selskap av ei berte på opplæring. Jeg skal ikke være fordomsfull mot de på opplæring, vi har alle vært på opplæring opptil flere ganger i løpet av livet. Berta hadde ring i nesa, det har jeg vel ikke særlig sans for. Bitte litt bakteriesamler. Siden hun sto der og blomstret og Iselin var opptatt så lot jeg det stå til. HAMBURGER med pomfri og softis med KROKAN strø. Hun lurte på om jeg ville ha ost på, ja gjerne det. Hun formidlet at jeg skulle ha softis med sjokolade til Iselin. Jeg trodde hun laget softisen til noen andre da hun startet, men den var til meg. Ikke noe problem å få ny med riktig strø.

Jeg fikk maten min i isoporbakke og dro hjem. Gledet meg til å spise og kose meg. Gatekjøkkenmat er ikke dagligdags for meg. Jeg lukket opp boksen og så tja hva skal man kalle det? Pomfrien var tina, men stekt var den ikke. Smakte nesten som kokt potet på en måte. Den ble dessert til hundene for å si det sånn. Så skulle jeg kose meg med hamburgeren med ost. Det var ingen hamburger, men en BACONburger med ost. Bacon er vel det eneste på grisen som ikke smaker godt. Det hjelper ikke å plukke det av, for den smaken har trekt inn i både brødet og hamburgeren. Jeg spiste den for jeg var så sulten, men hadde jeg lukket opp boksen i butikken så hadde jeg ikke tatt den med meg hjem. Greit du er på opplæring, men da må du være sikker på at du har fått med deg hva kunden bestiller. Særlig når du noterer på postit lapp så du skal huske det.

På mandag så var det fult kjør med nytt regnskapssystem på jobben. Opplæring og ikke minst feilretting av alt som ikke virker eller fungerer optimalt. Så da ble det to og en halv time overtid på meg. Kunne nok ha sittet lenger også, men det holdt med det synes jeg. Danskene reiste tilbake til hotellet sitt, så da var det ikke noe hjelp å få avlikevel.

Jeg sjekket mailen når jeg var på jobb og da hadde jammen HD resultatet på Bella blitt avlest. Fin A på begge hoftene, så nå kan jeg kikke litt rundt for å se om jeg finner noen utstillinger å melde på i vinter. Satt litt langt inne å melde på om hun hadde fått samme resultat som Hailey. 

Når jeg kom hjem fra jobb i kveldinga så hadde pappa sprøytet jordene mot ugras, så da måtte jeg ta med hundene på tur langs veien på kvelden. Greit det, for det har blitt mye jordeløping og en runde i havna i det siste. Etterpå ble det egentlig tidlig kvelden, for det blir nok en hard dag på jobben. Gjerne resten av uka også tenker jeg.

Tirsdag skulle jeg ha EU-kontroll på bilen og hadde bestilt time i god tid, slik at alt skulle gå som smurt. For venting hadde jeg nemlig ikke tid til nå som det er opplæring på det nye regnskapssystemet. Det gikk ikke som smurt for å si det sånn. For helsa sin del skal jeg kort ta en liten oppsummering, som jeg er redd blir litt lang avlikevel. Jeg møtte opp ti på åtte, leverte nøklene og satte meg på en stol for å lese. Mekanikeren hadde ikke kommet ennå, nei greit nok det jeg var jo tidlig ute. Hva skal vi gjøre med bilen sa poden som tok i mot nøklene. Nehei de hadde ikke giddi å sjekket ordreboka engang på morgenen nei. 

Så dukket det en opp som jeg kjente, han hadde solgt en 12 år gammel bil for et halvt år siden til en unggutt og nå hadde altså denne unggutten kommet og klaget på denne 12 år gamle bilen. Firehjulstrekken virket ikke lenger og nå ville han ha hjelp. Akkurat om han ville ha kjøpet hevet eller krevde reparasjon hørte jeg ikke så godt etter. Men når tre menn diskuterer og er skjønt enige i at nei denne unggutten hadde ikke noe å komme med for de visste ikke hvordan han hadde kjørt med den gamle bilen. Neihei tenkte jeg nå var dem vel litt vel forutintatte på unge gutter og kjørestil. De husker hvordan de selv herjet rundt. Det husker jeg også, for jeg var ung samtidig. Jeg skjønte etterhvert at den ene av mennene som sto der å tjatret var han som skulle sjekke min bil.

Klokka passerte 8 og jeg gikk bort til denne klyngen av mannfolk og spurte når de hadde tenkt å starte på bilen min. Når da mekanikeren spør igjen hva de skal gjøre med min bil, og jeg igjen må fortelle at den skal EU-godkjennes kjente jeg at jeg begynte å bli bitte litt varm på ryggen. Så får han jammen trøkt tor seg at nei det gikk ikke for den saken de skulle bruke den hadde de service på så jeg måtte VENTE! Hallo, vente, jeg som hadde bestilt time i god tid for å få ting kjapt unna. Vente? sa jeg. Ja han måtte bli ferdig med servicen på den saken først. Det har ikke jeg tid til sa jeg, snudde rundt tok bilnøklene mine og reiste. 

Husket vakt at Kenneth hadde nevnt et verksted i Veienmarka bak fabrikken til Leiv Vidar. Så siden jeg skulle innom butikken og handle med litt møtegodt og frukt før jeg skulle på jobb, så svingte jeg inn der og tittet inn døra. Hyggelig jente satt bak skranken og jeg spurte om de hadde time til EU-kontroll før 30. september liksom. Ja, du kan få time nå. Så var Eu-godkjennelsen i boks og jeg kunne dra for å handle. Siden det ikke var noe galt med bilen så holder det med å ta oljeskift neste uke. Så jeg bestilte like godt time der til det. God service er en ting jeg setter stor pris på. Kan betale mye jeg for at jeg blir behandlet som jeg fortjener.

Mamma ba meg bort på restemiddag siden jeg kom seint hjem, så ble det en tur med hundene oppe i skauen etterpå. Det blir mye jobbing denne uka, så Patran kommer på torsdag isteden og blir til helga. Da kommer Marius og Merethe også. Jeg endte opp i badekaret, det hadde jeg fortjent syntes jeg, så kvelden ble avsluttet med fyr i ovnen og ei bok på sofaen før jeg fant senga. Jeg la meg lettere spent på hva resten av uka vil bringe... 

Onsdag gikk egentlig på skinner. Jeg jobbet bare en time overtid og etter jobb dro jeg inn i byen for å ordne noen ærender. Jeg var hos gullsmeden og leverte anhenget jeg fikk av Patran når hun hadde vært i USA i fjor. Der var tråden røket som holdt det sammen, så da kunne jeg ikke bruke det noe mer. Etter en liten rådslagning med gullsmeden så ble det til at det skulle sendes inn til en han kjente som var dyktig på slikt, Så nå blir det trolig laget ny holder som de bruker på perler. Mobilen min har nemlig gjort litt som den selv vil i det siste så da ble det en tur innom Elkjøp. Det er ikke alltid skjermen har virka den siste måneden. De siste dagene har den fått sebrastriper, så jeg startet i går kveld egentlig å se etter ny. Jeg har alltid hatt Nokia, men de hadde ingen som passet meg nå. Så jeg endte opp med en Motorola edge. 

Satte den til lading når jeg luftet hunder, så overførte jeg både kontakter og apper med googelkontoen. Jeg trodde bildene hadde blitt med over også, men jeg fant de ikke på telefonen. Har ikke noe å si egentlig for jeg har jo lastet de over på datan. Ble nå sittende å knote litt, så får teste kamera på den i morgen når det blir lyst.

Hele torsdagen ble jeg sittende å legge inn betalingsopplysninger på leverandører i det nye systemet. Nå skal vi begynne å remetere utlandet også, så da må man dobbelt sjekke om det er riktig og legge inn der det mangler. Sånn punsjejobb er så langtrekkelig, så en må gjøre litt annet innimellom. Jeg har igjen to av ni sider til i morgen.

Jeg sjekket mailen min og da hadde jammen resultatene på Bellas AD kommet også. Så med A på hofter og 0 på albuer, så kom fristen til å melde seg på utstilling tilbake. Det er vel igjen bare et par stykker innen rimelig reisevei i år, så jeg får vel melde på dem da. Bella trenger trening da hun kun har vært på to utstillinger ennå. 

Bare i morgen nå, så er det helga!

 

Sanne løgner

 

En jente på rømmen (eller er det kanskje to?) Ett drap, (eller er det kanskje flere?) Håpløs kjærlighet og farlig vennskap. Sanne løgner er en thriller du får gåsehud av. Blir du lurt du også? Tempoet er kjapt, og historien fortelles baklengs, så leseren sitter som på nåler - man er aldri sikker på hva disse jentene er istand til.

Nåja, gåsehud og sitter som på nåler... nei, den er ikke særlig spennende. Litt stilig å lese ei bok som starter med kapittel 18 og teller seg nedover til det som burde vært bokas første kapittel. Men det kommer en oppklaring i det siste kapittelet som har blitt kapittel 19, som det vanligvis også ville vært. Ikke noe problem å legge fra seg denne boka, så det tok en stund før den var ferdiglest. Helt grei bok, men ingen hårreisende spenning. En får egentlig ganske raskt en følelse av hva som mest sannsynlig har skjedd tidligere. 

Setter pris på livet

 

Det er ikke alle som setter pris på livet sitt. Tror vel egentlig ingen setter så stor pris på livet sitt som det en hund klarer å vise det. En katt nyter sjelden livet, de er egenrådige og blir til tider veldig fornærmet. Katter setter ikke sånn pris på deg når du kommer som det en hund gjør. En hund er der kun for deg kjennes det ut som. Den lurer på hva den kan gjøre for deg så du skal føle deg bra.

Skal det være en dose lykke? I hverdagens kjas og mas er ikke lykke nødvendigvis vi føler mest av, og negative tanker og selvmedlidenhet finner overraskende enkelt veien inn. Det er det livet handler om, å finne lyspunktene og holde fast ved dem. Det er nok av andre tanker som står i kø om man har feil fokus i livet. Eller rettere sagt på livet.

Lykke starter i det små. I de tingene du allerede omgir deg med, faktisk. Det finnes mange gode, velmente tips til hva lykkelige mennesker gjør og føler, men ikke alle disse tipsene er spesielt konkrete. Det er bare du som veit hva som gjør deg glad og lykkelig innerst inne. Du kan tro du veit det, men plutselig en dag så oppdager du at det er noe helt annet du egentlig vil. Noe helt annet du faktisk bør gå for og kaste det gamle bort. Ikke vis deg fra en side du egentlig ikke vil. Finn ut hva du vil og gå all in for det.

Skriv dagbok et kvarter hver dag, får du ikke bare satt ord på det som rører seg i hodet ditt, men du får som en følge av det redusert symptomer på angst og depresjon, og du vil kunne gjøre det skarpere på jobb. Ting som har gitt deg mye glede, kan over tid miste betydningen for deg uten at du egentlig er klar over det. Dessverre er det slik at om du dveler ved tidligere feiltrinn, er det mer sannsynlig at det vil skje igjen. Om du tenker at du er et håpløst tilfelle, er det større risiko for at du gir opp ved senere anledninger. Tenke gode tanker om deg selv, og det kan du altså sette deg ned og gjøre helt bevisst. Og om dette ikke er så lett å få til, skal du i det minste gi slipp på brølere du har gjort.

Forskning viser at lykkelige mennesker har beskjedne nivåer av forventning og forhåpninger, de ønsker det de kan få, mens ulykkelige mennesker aldri synes å få det de ønsker. Lykkelige mennesker vet også hvordan en skal unngå skuffelser og hvordan generere hyggelige overraskelser. Dette er fordi de strever etter realistiske mål og er fornøyd med det de har.

Ikke dvel ved fortiden og bruk energi på det som gikk galt eller feilet før. Men ikke lev for det som skal skje heller – ved å idealisere en framtid som ennå ikke eksisterer. Lykkelige mennesker lever i nuet, de bekymrer seg ikke for alt som ikke har skjedd ennå. Hvis ikke du kan være lykkelig i dag, hva får deg til å tro at du vil være lykkelig i morgen?

Ikke bekymre deg for hva andre tenker om deg - først da kan du være fullt og helt deg selv. Lykkelige mennesker er spontane, naturlige og ekte, de sier hva de tenker og føler, og er ikke bekymret for hva andre tenker om dem. Ikke ta alt så alvorlig, heller ikke deg selv. Glade mennesker bekymrer seg lite og de innser at 90 prosent av bekymringene uansett ikke går i oppfyllelse. Å holde vonde tanker og følelser inne kreerer psykisk stress og fysisk ubehag. Lykkelige mennesker får følelsene ut og blir ferdig med det. 

Heks on The Beach

Kjersti hadde bursdag og jeg hadde en overraskelse på lur. Jeg bare be henne holde av datoen, så skulle vi finne på noe. Kjersti veit at jeg liker litt underholdning, så hun googlet tilbudet i Hønefoss og fant ut at vi skulle på "Maria Haukaas Mittet og Lars Bremnes – Viser på veien". Liker du dem da lurte jeg på. Joda henne kunne gå ann, men han hadde hun ikke så sansen for, men hun gledet seg hun altså. Jeg plukket henne opp ved sekstiden og ansiktsuttrykket når jeg svingte mot Oslo isteden for Hønefoss var litt overasket. Vi skal ikke til Hønefoss nei! Kjersti har godt av overraskelser. 

Norges tøffeste og mest engasjerte komiker og programleder, Sigrid Bonde Tusvik, lanserer sin første standupforestilling! Vi lever i en verden der du kan få til hva som helst, men vi sitter helst i timevis og blir forbanna på fremmede i kommentarfelt. Kanskje vi bør skylle internett ut av kroppen av og til? Visste du at sladder er viktigere for mennesker enn ild? Og hvorfor er vi fortsatt usikker på om rotta hadde skylda for svartedauden? Noen generasjoner senere står vi likevel bleke igjen på bussholdeplassen og tviler på om dette rotteracet er verdt å leve. Hva gjør man med en ubrukelig anakonda i stua? Og hvem blir egentlig utsatt for en heksejakt?

Sigrid Bonde Tusvik har vunnet komiprisen for årets kvinnelige scenekomiker og publikumsprisen for årets morsomste. Hun har hatt kjempesuksess med en av Norges første og største podcaster, «Tusvik&Tønne», er en av de mest populære spaltistene i Dagsavisen og har tre halvgode bokutgivelser bak seg. Hun har tidligere også hatt kjempesuksess med forestillingene «Mot i brøsta» sammen med Else Kåss Furuseth og Henriette Steenstrup (2014) , «Tusvik&Tønne – Skammer seg» (2015) og «Tusvik&Tønne – På oppdragelsesreise» (2017). Gled dere til et unikt fyrverkeri av en forestilling – Sigrid Bonde Tusvik er i fyr og flamme!

På Aker Brygge var det skulpturer utplassert. Vi tok en runde der for vi var litt tidlig ute til bord reservasjonen på Latter. Forholdsvis varmt og ingen kald vind som det pleier å være der. Jeg er litt fasinert av skulpturer som ser ordentlige ut. Tror jeg har nevnt det noen ganger tidligere også. Jeg er veldig lite glad i slike abstrakte saker. 

Her er det ganske tomt mellom ørene.

Jeg trives veldig godt på Latter, trivelige ansatte, hyggelig atmosfære, god mat til en grei penge og stort sett mye morsomt å glede seg over fra scenen. I dag var det ikke noe unntak. Maten var god og showet var knallbra. Det var ikke mange dødpunkter på repertoaret. Sigrid bød så til de grader på seg selv og harselerte med holdninger og meninger til mange. Har du ikke billett så bør du skynde deg, der er mange forestillinger som er utsolgt allerede.

Vel bekomme! 

#12 Ta tak i øyeblikket

Gå på jakt etter øyeblikksbilder. Folk i gatebilde, objekter i bevegelse. For hvert bilde du tar, vil beslutningsdyktigheten snike seg inn. Men siden jeg ikke er så begeistret for å ta bilder av folk i gatene, så da ble det objekter i bevegelse hjemme her. Så når jeg tok med fotoaparatet ut så satt Lurven lagelig til for øyeblikksbilder.

Jeg tror ikke Lurven var like begeistret for at jeg fulgte etter han når han hadde tenkt seg på musejakt. Han ble lettere oppgitt for jeg bråkte visst, slik at musene forsvant.

Du veit du ikke er ønsket når til og med katten rister på hodet.

Lettere fornærmet og frustrert, kom deg bort! 

Neste taktikk er å overse meg...

Så har han skjønt at det ikke blir noe musejakt akkurat nå...

Tenker vi litt i dag?

Nei det kommer ikke noe oversikt over uka som har gått denne helga. Jeg har rett og slett ikke notert noe noen steder og jeg har laget innlegg om sauesankingen forrige helg. Det var vel ukas største begivenhet. Det har vært forberedelser til nytt regnskapssystem på jobben og dagene har vel mer eller mindre gått i ett og det har blitt tidlig kvelden med ei bok isteden for noen utskeielser. Denne regnbua så vi når vi kjørte nedover Rukkedalen hjem fra sauesank, Vi hadde ikke hatt regn på fjellet, men det var ikke langt nedover i veien før vi så det var skikkelig vått mange steder.

Men tilbake til overskriften... nei jeg tenker egentlig ikke så mye i dag. Jeg gleder med til bursdagsfeiring i morgen kveld. Håper virkelig bursdagsbarnet blir fornøyd også. Det er koselig at hun alltid sier at det er så hyggelig med meg, men man får jo litt prestasjonsangst når en skal komme med en overraskelse som hun kanskje ikke forventer. Noen ganger går det, mens andre ganger blir jeg gjennomskuet. Litt rart det der at jeg liker å glede andre og overraske dem, men jeg liker dårlig overraskelser selv. Jeg må liksom ha full kontroll selv.

Fredagen er halvveis og vel så det, da er det praktisk talt helg, og dager kan nytes. Men det var ikke Hr Yr helt enig i, så da blir det vel litt praktisk helg i renholdsyrket er jeg redd. 

#11 Sterkere sammen

Ta bilder av mennesker som trives sammen. Ikke bry deg så mye om bildene er gode eller ikke. Sett pris på samværet og på den helsebringende effekten. Ja her må jeg innrømme at jeg jukset litt. Jeg gikk inn i arkivet. Hentet bilde av ungene mine som jeg trives sammen med.

Trivsel på høyt nivå.

Plukket et bilde fra i fjor sommer da jeg akkurat hadde hentet Bella i Sverige. Så dro vi på besøk til Kenneth og Ingrid som var på campingtur i Hallingdal. Vi grillet og koset oss. 

Vi var løgnere

 

Vi er løgnere. Vi er vakre og privilegerte. Vi er knuste og ødelagte. En vakker og rik familie på en privat øy. En nydelig, men ødelagt jente. En politisk engasjert gutt. Fire venner- løgnere. Et oppgjør. En ulykke. En forferdelig hemmelighet. Løgn på løgn. Sann kjærlighet. Sannheten. 

Les den. Og hvis noen spør hvordan den ender. Bare LYV.

Det gikk en stund før jeg egentlig skjønte hva boka handlet om, om det kun var barndommen og denne ene sommeren, eller om det var ulykka. Ja du får lese boka og finne ut selv, men det var en finurlig twist når boka sluttet. I og med at det er en bok nummer to også, så kan det være spennende å de hvor den bærer i vei.