Når Kjersti inviterer på tur og sier vi skal møtes som forrige gang vi var der, så møter jeg opp på parkeringa. Men Kjersti husket der vi parkerte sist, ikke at vi hadde hatt en bil fra den første parkeringa. Så da ble det en ekstra kjøretur på meg og Bella før vi kom til Vik og kunne ta turen sammen i flott høstsol.
Vi parkerte ved Byggevarebutikken og la i vei nedover Ole Rytteragersvei. Vi møtte mange på veien nedover, så vi var nok seint ute. Det var ikke veldig mange vi så når vi kom ned i skauen. Men desto mer fikk jentene løpe uten bånd.
En gang skal jeg ha hus med portstolper og allee.
Blir litt poseringer når vi er på tur, for disse jentene trenger å fokusere litt også, ikke bare leike. Men det var ikke så mye leiking som det pleier å være egentlig. Spørs om de begynner å bli store.
Etter lørdagens tåke kjentes det bra å gå tur i søndagens solskinn. Sola som varmet og skravla som gikk.
Det er ikke noe problem å ha med seg hund ned der, for det er laget en anordning for å forsere gjerdet. Det hadde ikke gått å løfte Bella over for eksempel.
Endelig nådde vi ned til fjorden og vi kunne slukke tørsten og avkjøle varme kropper. Det vil si hundene kunne det, det frister ikke oss.
Frida tar det helt ut og legger på svøm, mens Bella nøyer seg med å vasse.
Bella skjønte ikke vitsen med å hente pinner, Frida var jo så rask til det.
Etter en stund fortsatte vi utover odden, så vi skulle komme helt ut til bølgene.
Bella blir stadig flinkere på poseringer og det er mindre og mindre gjesping.
Frida lot seg villig begraves i lønneløv.
Liker du Frida, så planlegges det halvsøsken snart...
Tyrifjorden var skikkelig blå i dag, men den fristet ikke for en svømmetur syntes Bella.
Frida derimot benyttet enhver anledning til å vaske pelsen.
Men med Kjersti og lommene fulle av godbiter så har hun tid til å sitte bitte litt rolig.
Fine Frida det, bestevennen til Bella fra de var bitte små, Det er bare en måned som skiller dem i alder.
Men det ser ut som Frida er en bitte liten valp ved siden av Bella.
Fine Bellan min. Frida har ikke så god tid på poseringer.
Bella har blitt skikkelig flink og på søndag overrasket hun til og med meg.
Mye spesielt fjell ytterst på odden.
Fjorden var forholdsvis høy, men vi fikk liket oss rundt kanten der uten å bli særlig våt på beina.
Frida ville ha med seg ball hjem, men den satt fast gitt...
Jeg og Kjersti skal ha ei helg på hotell i havgapet til sommeren. Det finnes ikke noe mer beroligende enn bølgeskvulp.
Men alt godt har en ende og vi måtte sette snuta mot bilen igjen.