Uka som gikk #7

Når man skal bygge sommerkroppen 2021 så må man gjøre litt innsats. Særlig når man har kjøpt seg ny sommerkjole, samt den jeg fikk av Patran til jul i 2019 som jeg knapt brukte nå i sommer. 7 kilo skal bort før sommerklærne skal på, så får vi se hvordan det ender. Jeg får jo på meg kjolene, men de sitter ikke like pent som om jeg ikke hadde fylt de ut fult så mye kan man si.

Mandag

Ja hva kan man si, kulda og solskinnet er borte og snøen laver ned. Jeg kunne tenke meg mindre kulde, men ville gjerne ha beholdt sola. Men halve februar har gått så da kommer snart vårsola varmende. På jobben hadde vi fastelavensboller og pyntet med fastelavensris. Det ble det eget innlegg om og du kan lese om fastelavnsfeiringer gjennom årene og skikker forskjellige steder.

Vi fikk utdelt julegatialet vårt da sjefen kom for å feire fastelavn med oss på Hensmoen. Han holder egentlig til på Skøyenkontoret eller hjemmekontoret sitt. Jeg veit hva jeg skal bruke de totusen kronene til. Jeg skal ta meg en weekend på hotell til våren. Kortet kan nemlig brukes på Thonhotellene rundt i Norge. Jeg har lyst på en helg i Halden.

Tirsdag

Jaggu sa jeg sommerkropp, tirsdag har jeg virkelig gått på en skikkelig smell. Det ble en restefastelavnbolle og kakao. Både brus og Battery, is til dessert og ikke veldig med aktivitet. Så tror sommerkroppen er utsatt til neste uke jeg. 

Akkurat nå virker det som om Karma er ferdig med alle mine knuste speil opp gjennom årene, alle mine skviste edderkopper og annet som bringer ulykke. I dag har jeg fått mye ros av flere stykker. Jeg har fått ros på jobben for arbeidet jeg utfører, at jeg er pliktoppfyllende og kan stoles på at ting blir gjort til rett tid. At jeg har stålkontroll på det jeg har ansvaret for. Jeg har fått mye ros for bildene jeg tar. Jeg har fått mange faste lesere til bloggen og antallet er økende fra dag til dag. Nei til dere kritikkere, jeg blogger ikke for statistikken, men den bekrefter at mange liker det jeg produserer. 

Jeg har kommet så langt at jeg tar til meg rosen og veit innerst inne at de har rett. Jeg er flink til det jeg gjør. Jeg skriver bra og lager bra innlegg. Jeg er veldig flink til å ta bilder og jeg gleder meg til hver tur jeg kan ta med kamera. Jeg setter pris på hvordan livet er nå og jeg nyter hver stund. Jeg har det bra med meg selv og er ferdig med alt gammelt. Nå er jeg kommet så langt at jeg skal ha det bra, så får andre ha det sånn de vil. Jeg gidder ikke surmuling og klaging, jeg har tatt tak i livet mitt og nyter det.  Det ble middag på kvelden på Canton da vi ikke hadde sjekket at Pampas var åpen på en tirsdag.

Onsdag

Etter jobb dro jeg og Bella til Sokna for å kjøpe lyspære til gangen. Det er litt sånn med slike rom en ikke oppholder seg så ofte i, så husker man at man trenger pære når det er så mørk at en ikke finner noe der. Pæra skal holde i 15 år, men det tror jeg ikke noe på. Pærene hos meg pleier å ryke ganske ofte. Etterpå gikk vi tur ut til Pukerudhagen og tilbake sammen med ei venninne og hunden hennes.

Torsdag

Snødde det fortsatt. Det ble tur ut til Veme med hundene og de krøllet seg sammen foran vedovnen for å tørke etterpå. Potetstappe til middag og ellers en veldig rolig kveld. Ronja ble klippet, så nå ser hun foran seg og fikk halvert pote størrelsen sin.

Fredag 

Når jeg dro hjem fra jobb sluttet bilen min nesten å virke, høyt turtall, men den dro ikke i oppoverbakkene. Jeg lurket meg ned til Opel i byen, men når mekaninkeren skulle teste den så var den akkurat som tidligere. Jeg fikk time på mandag for å feilsøke på den. Best å sjekke ut så jeg ikke plutselig står der og ikke kommer meg noen steder. 

Jeg måtte en tur innom Plantasjen og Rema og handlet inn til helga. Så er det bare å nyte kvelden uten noen planer.

Lørdag

Det var tre varmegrader når jeg sto opp, men jeg fant ut at jeg skulle prøve en skitur på formiddagen. Litt klabbeføre, men det var bare å passe på at en ikke løftet beina for høyt, men bare gli bortover. Ronja ble med på en runde først sammen med Mounty. Hun ble så full av snøballer at jeg bar henne i dusjen så shampoonerte Patran henne.

Da jeg kom ut av dusjen så hadde kattene funnet bursdagsgava til mamma, så det ble full sjekk av blomstene i posen. Da de så meg så var de nede av bordet før jeg rakk fram til dem.

Ukens generelle tips 

Alle disse løgnene

 Daisy og Simons ekteskap er tipp topp, er det ikke? Etter mange år sammen kom datteren Millie inn i livet deres og gjorde lykken komplett. En perfekt liten familie på tre. Er det så farlig om Simon av og til tar seg et glass for mye? Daisy er vant til det, hun vet at han trenger å lette litt på trykket i blant. Helt til det plutselig tipper over på og går fullstendig galt på en fest. Og den perfekte familien vil aldri bli den samme igjen.

En helt utrolig bra psykologisk thriller som bare ble bedre og bedre utover boka. Årets beste bok så langt og den krabber langt opp på lista over bra bøker jeg har lest de siste årene. Den skal filmatiseres på Netflix, så da blir jeg vel skuffet om jeg ser den der. Men det er fristende.

"Tänk när den här var populär"

 

Ny uke nytt tema, men denne gangen ble det ikke hagen, det ble noe innendørs. Husker dere da "alle" skulle ha slike flytelys. Mange puttet blomster hoder sammen med lysene, så det så ut som små vannliljer. Jeg fant ikke noe gammelt bilde av det, og ikke fant jeg noen nye flytelys, så bildet fikk bli som dette. Noen av disse flytelysene var duftlys, så det ble en behagelig lukt i rommet.

I "gamledager" hadde også alle en novemberkaktus som gjerne blomstret til nærmere påske. Jeg hadde en stor en, men jeg kan ikke akkurat huske hvorfor jeg ikke har den lenger. Det spørs om den døde etter mange år og noen flyttinger. Jeg husker mamma hadde en veldig gammel en som hun hadde arvet etter sin bestemor når hun døde. Det skal jeg jammen se neste gang jeg er der, om hun fortsatt har den. Om den fortsatt lever så er den fra tidlig 1900-tallet.

Jeg ser noen av de andre som er med ikke holder seg til ukens tema, men jeg synes det er noe av vitsen. Jeg liker at man må tenke litt og gjerne leite litt for å finne bilder som passer til temaet. For nå om vinteren så er det liksom ikke bare å gå ut å knipse noen hagebilder liksom.

"Vi är några Trädgårdsbloggare som gått ihop och skapat TrädgårdsFägring. Vi är nyfikna och älskar trädgårdsbloggar. Vi tycker att trädgårdsbloggandet har försvunnit lite i det snabba flödet på sociala medier. Allt har sin plats, men i bloggar är det mycket lättare att söka kunskap, förmedla kunskap och hitta tillbaka. I bloggen finns den kvar!" 

Fem en fredag #7 Problemlösning

Ny dag og ny helg står for tur. Siden snøen laver ned så har det blitt begrenset med uteaktivitet med kamera. Men jeg har vært på lufteturer med hundene i det minste. Jeg har ikke mange planene i helga, men kanskje jeg skal ta en tur for å ta noen snøbilder. Nå er det bare en månedstid til påske, og erfaringsmessig så kommer våren hånd i hånd med påsken. Bare å glede seg til søle og pollen. Ikke akkurat min favoritt årstid. Men i år blir den nok bedre, da jeg har kjøpt meg drivhus i vinter som skal settes opp. Frøposer hoper seg opp og jeg gleder meg til blomster utover sommeren og grønnsaker utover mot høsten. Man må jo ha trua på at de spirer og vokser seg til.

Vad lagar du till middag om du inte har något i kylen?

Nei da har det nok lett for å bli noe pasta, eller potetstappe fra pose. Det enkleste er nok en brødskive, men det smaker liksom ikke så godt. Man må ha et varmt måltid om dagen.

Vad gör du om håret är blött och du är sen någonstans?

Jeg tørker aldri mitt hår. Jeg har langt og tjukt hår så det tar evigheter å tørke det, så jeg har blitt vant til at det tørker av seg selv. Har stort sett med meg en strikk så jeg kan få samlet det når det er forholdsvis tørt.

Om mobilen inte fungerar, hur får du tag i någon?

Det er veldig sjelden jeg skal ha tak i noen. Ikke er jeg så avhengig av telefonen heller, så den ligger stort sett på kjøkkenbenken om jeg er hjemme. Det er ikke alltid jeg tar den med når jeg er ute på tur heller. Skal jeg bort for å besøke noen ligger den alltid igjen i bilen. Jeg synes folk er alt for tilgjengelige om dagen. Noe som irriterer meg veldig er folk som har mobilen i hånda fra de står opp og til de legger seg. Sjekker den hvert tredje minutt til tross for at den ikke har gitt fra seg et eneste lite pip engang. Om man virkelig må ha tak i noen så får man dra til dem da, eller finne en annen telefon. Men så viktig er det vel ikke om det ikke har skjedd et dødsfall eller ulykke?

Vad gör du om du inte hittar något i en butik och ingen personal finns i närheten? 

Ja man går jo rundt og leiter da, og er det ingen i nærheten så sitter det stort sett en eller annen i kassa for å ta imot penger. 

Om du gick vilse i en skog utan karta eller kompass, skulle du kunna hitta ut?

Jeg er alltid på tur uten kart og kompass. Jeg har ganske god retningssans, men det har jo hendt at jeg har vært litt ute av kurs og kommet fram til et sted jeg skjønner er langt unna bilen. Da er det bare å gå da. Det er ikke ofte jeg går tur i skogen på ukjent terreng, da følger jeg helst en sti eller vei. Men på fjellet er jeg ofte på høsten og da går jeg alltid utenfor stier når det er mulig. Det er bare å følge med litt hvor man går så man kommer tilbake sånn nogenlunde dit man har parkert. 

Det er Elisa Matilda som har 5 en fredag. Om du går inn på hennes side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også? Det er fem spørsmål om deg og livet ditt som du noen ganger må tenke litt over før du svarer. 

Ha en flott helg!

Kattesyssel en vårdag

Siden det var et trist syn med pusekatter i går, så får jeg glede dere litt med mine pusekatter fra våren 2019, da de ennå var forholdsvis små. Disse bildene er tatt februar 2019 og de er født i mai 2018. Oliver har fortsatt mange timer oppe i treet.

Lurven er også ganske nysgjerrig og vil gjerne klatre litt han også. Det er ikke noe uvanlig syn å se de to oppe i toppen av et tre. De kan til tider være rimelig høyt opp også om småfuglene hopper fra grein til grein.

Lurven er nysgjerrig på om Oliver har fått tak i en fugl eller to. Men det klarte han ikke denne dagen i alle fall.

Katter har en imponerende balanse, det er liksom ikke så bredt dette gjerdet liksom.

Halen vifter fra side til side og han gjør seg klar til angrep.

Nå for tiden er det et par kuldegrader og snøen laver ned i små korn. Ingen store filler, men jammen blir det litt på bakken av det også. Når det er helg er det jammen spådd regn, så det er jeg slett ikke så begeistret for. Jeg kunne tenkt meg solskinn og fototur en av dagene i det minste.

Da kunne jeg også gjort som her og hengt ut alle teppene som er ute i hundehusene, så de får luftet ut litt av vinterens klamheter. 

Når det har vært så kald de siste ukene så har varmen stått på døgnet rundt i hundehusene, slik at de er gode og varme når hundene skal dit på dagen.

I går morges når jeg dro på jobb så stilte alle kattene opp og skulle ut. Tror Daisy angret før jeg fikk dratt, for hun satt på rekkverket på verandaen og majauet når jeg gikk til garasjen. Men det er ikke noe synd på dem, for mamma låser de inn når Oliver går på verandaen til mamma og pappa og sier fra på verandadøra der. De er skikke bortskjemte.

Lurven frister skjebnen.

Speider etter hvor musene befinner seg eller om en av de andre har skaffet seg noe å leike med som ikke har mistet livet ennå.

Oliver har begynt med vårreinholdet av teppene.

Lurven syntes det var morsomt å hoppe på taket og ned på gjerdet igjen.

Men det er klart best utsikt fra toppen av taket.

Men noe mus fant han ikke denne dagen mens jeg hadde fotoapparatet med meg.

Bare å nyte, nå er det snart helg igjen...

* *

Et kattehjem

Om folk har masse penger så kan de faktisk velge å bruke penger på ting som hvermansen ikke synes man skal bruke penger på. Denne mannen hadde pensjon som var mye høyere enn min lønn når jeg jobbet. Han valgte å bo her med sine katter. Han hadde ikke verken bil eller serfikat, men kjøpte kattemat på butikken og tok drosje hjem med den den dagen i måneden som trygda kom på konto.

Han tok runden rundt i bygda og betalte tilbake det han hadde lånt etter sist lønnsutbetaling. Det var aldri noe problemer med han, han gjorde alltid opp for seg. Så tok han drosje tilbake til byen og satte seg på pub og drakk opp resten av trygda innen få dager. 

Pappa skaffet han ved til ovnen og det ble til at han spurte pappa om han kunne komme til byen og hente kattematen han hadde kjøpt. Om han ikke kunne gi kattene litt mat på kvelden og fylle opp vannskålene i tilfelle de hadde frosset.

Pappa gjorde det, for pappa har alltid vært glad i dyr. Jeg var med han en gang for å se hvordan det egentlig så ut i et kattehjem. Jeg hadde flere ganger gått tur forbi med hundene og om han var ute så var det alltid en hyggelig prat å få. 

Han var en veldig smart mann, jeg veit ikke om han drakk seg fra jobben sin, eller om han rakk å bli pensjonist. Men han levde for sine drikkekompiser og kattene. Forståelig nok var ikke unger så ofte på søndagsmiddag, for å si det sånn. 

Hva er det som gjør at folk lar livet sitt gå så til grader i grøfta? Hva får folk til å stille seg i en slik posisjon helt utenfor resten av samfunnet? Han var forholdsvis lykkelig i sin verden, men etter hvert satte han ikke så stor pris på livet lenger. Mattilsynet begynte å blande seg, huseier ville ikke at han skulle bo der lenger. Det var rett og slett mange som hadde noe imot at denne mannen levde sitt liv som han syntes var best.

Han fikk beholde tre katter mener jeg å huske. Kommunen engasjerte seg og han fikk kommunalt sted å være hvor de dusjet han. Han ville ikke leve et slikt liv så han dro tilbake til kjente trakter.  Han fikk en brakke langt til skogs av en nabo, som han kunne sove i. Der var ikke taket helt tett, men det var en vedovn inne. Kattene ville ikke være der, de gikk tilbake til der de hadde bodd siden de ble født. Han bar de tilbake til brakka og de stakk igjen. 

Om dere er bekymret så kan jeg fortelle at alle er avlivet av Mattilsynet for mange år siden, nå er det en annen familie som har renovert huset og har flyttet inn. Jeg kan vel ikke helt skjønne at det ble beboelig igjen sånn som det så ut. Kattetiss er vel noe av den verste lukta å bli kvitt, javnt med musetiss kanskje?

Her er kjøkkenet og kjelen etter middagen står fortsatt på komfyren. Restene hadde kattene spist opp, og jeg tror kanskje ikke det var noe oppvask før neste måltid ble tilbredt.

Kattene hadde også tatt over stua og han sov på sofaen når han var hjemme. Det var ikke så varmt der, for døra ut gikk ikke ann å lukke igjen. Laget med aviser ble bare tykkere og tykkere på golvet. Dette var snillisme for katter som etter hvert gikk over syr da de ble for mange og fikk unger med hverandre. Katter får liksom ikke en unge en gang i året. Nei de kan få 7-8 unger 3-4 ganer i året.

Jeg hadde ikke overnattet eller satt meg ned på den sofaen.

De fikk tørrfor med varmt vann for å bli både varme og mette. De sultet aldri, så sånnsett hadde de det vel forholdsvis bra. Men de var småsyke regner jeg med. Mark og øyekattar er vel noe som spres fort i et slikt kattehold. Han var vel den eneste som fikk klappe dem, men alle lot seg ikke kose med av han heller.

Men det var nok et musefritt hjem og hele nabolaget hadde nok heller ikke noe særlig museproblemer. Men kattene holdt seg veldig rundt huset, det vrimlet ikke av katter andre steder.

Velkommen på middag

Jeg trenger vel ikke å fortelle hvordan det luktet der inne?

Noen av kattene var riktig flotte med lang pels, men jeg fikk ikke klappet noen av dem.

 Oljeovnen var intakt, så de frøys heller ikke om vinteren.

* *

Gems weekly photochallenge #7

 

Ukens ord er Blixtra

Ja i dag prøver jeg meg med en litt uvanlig tolkning av dette gnistrende svenske uttrykket. Det er ikke så enkelt å ta bilde av et lynnedslag. Jeg veit jeg har det et sted, men jeg har ikke klart å finne det igjen. Så da får jeg gå for et bilde av meg med fotoapparatet ute i sola på isen. Det er et gnistrende føre og sola glitrer i alle snøkrystallene. 

Takk til Susanne som har denne fotoutfordringen gjennom året. I år er det verb. Man skal jo oversette de fra svensk før en har en viss ide om hva en skal poste bilde av. Jeg synes jeg klarer meg ganske greit jeg.