I helga har jeg vært barnepike, men før helga ble det avtalt møte i går kveld for turkomiteen. Vi bor forholdsvis spredt Inger Synøve, Tove og jeg. Men vi ble kjent via bloggverdenen for mange år siden, og vår interesse for hunder og turer i fjellet og utmark har brakt oss på tur sammen. Det er snart mars og tursesongen bør planlegges i grove trekk.
Tove og Inger Synøve hadde avtalt å møtes denne helga, så var jeg så heldig å bli invitert med på søndagskvelden. Vi hadde snakket litt sammen om hvor vi kan tenke oss å dra på tur, sist vi var på tur på Darren. Vi hadde mange ønske alle sammen, så jeg tipper at 2023 ikke har nok dager med fint turvær, så vi får gjennomført alt vi har lyst til. Så vi må nok ta i bruk 2024 også er jeg redd.
Jeg leverte fra meg Dua mi, luftet hunder og satte meg i bilen med kurs for Bergheim. Hallingdal mot trafikken en søndagskveld er kanskje litt som å tippe lotto? Det var jo tross alt helga hvor noen starter vinterferie og noen er ferdig med vinterferieuka, så da er det vel trafikk begge veier ville jeg anta. Lang historie kort... Det ble en knallkoselig kveld med mye prat og deilige rømmevafler med syltetøy og rømme. Det ble seint før jeg var hjemme igjen for å finne senga og lade opp til ei ny arbeidsuke. Om vi hadde et håp om å korte ned på turlista for 2023 så tok vi grundig feil. Den ble vel omtrent dobbelt så lang. Uke 34 som vi har felles ferieuka blir trolig tilbragt i Hemsedaltraktene.
Boltit er en fugleart i lofamilien. Den har en fargerik og svært karakteristisk fjærdrakt. Boltiten er en typisk fjellfugl som hekker på fjellplatåer med sparsom vegetasjon, i Sør-Norge som regel mellom 1000 og 1400 meter over havet. I fugleverdenen representerer den en av bare et lite antall arter hvor hunnen har klarere farger og mer markerte tegninger enn hannen. Boltiten er en relativt stillferdig fugl. Normalt høres bare noen forsiktige, myke og rullende fløytetoner under vårtrekket og på hekkeplassene. Akkurat som oss tre.