Det er sånne dager man lever lenge på. De dagene man bare koser seg og gjør akkurat det en har lyst til. Når man får kose seg med små babyer, som snart ikke er så fryktelig små lenger. Når man rekker en lang tur etter jobb i solskinnet. Når man er veldig optimist og krysser av på den ene utfordringen etter den andre på nett. Ja for i tre uker nå må jeg være i overkant aktiv, spise i overkant sunt og aller helst ikke spise godteri og drikke mye brus. Jeg har tenkt å bruke bunaden med sølvbelte siste helga i mars, da skal Dua mi døpes nemlig.
Tømmeret er ikke hentet ennå, det bør nok skje snart. Om en måned er det påske, da kommer våren som regel rett etterpå. Jeg er ute med fotoapparatet om det er vinter eller vår.
Det har kommet noe snø etter at det var ferdighogget.
Her en dag tok jeg en runde på jordet og opp i skauen for å se på resultatet fra hogginga. Litt vabbing ble det, for ingen hadde kjørt der etter siste snøfallet.
Dette var de eneste sporene vi så på hele turen, så noe fare med å møte på noen dyr var heller laber.
Det er godt å bare stå i sola og nyte varmen. Til helga virker det som det blir skitur i solskinn med Inger Synøve og gjengen. Hr Yr lover sol i det minste, så da er det håp. Kanskje det blir sekk med grillpølser og lumpe til lunsj. Appelsin blir det i alle fall.
Snø skal spises om man er tørst eller ei.
Mamma og pappa har startet med veden til neste år, så da må de sjekke ut hva som låter hvor.
Men til sjuende og sist så er det hverandre som det skal herjes med.
Da er det jo full fart på begge to.
Et blikk bort på Norefjell så veit en at det er lenge til det blir noe fjelltur på meg.
Og det er ikke akkurat planleggingstid jeg trenger mer av egentlig. Men vi ligger i trening til å bli spreke, så vi orker en fottur med overnatting i telt. Egentlig burde jeg gått mer med sekk, men det er god tid til å gå seg til med den.
Snøen fyker rundt når de setter igang.
Hogstmaskinen hadde revet ned et reir, så det måtte grundig sjekkes ut og plukkes fra hverandre.
Det har egentlig kommet mye snø siden lastbæreren samlet sammen de siste stokkene i havna.
Gleder meg til det blir litt mindre snø, så jeg kan gå som jeg vil i skauen igjen.
Det er faktisk bare å glede seg til den fine tiden som kommer.
Livet smiler var det noen som sa på jobben i dag. Nja om det smiler vet jeg ikke, men det er lys i sikte i det minste. Så kommer det ingen overraskelser framover så blir ting knallbra.
Øynene er mot horisonten og ikke i fortiden. Dette blir et bra år.