Nordlys safari

 

På torsdag kveld var det et utrolig flott nordlys på himmelen. Jeg var ute en tur for å lufte hunder mens jeg ventet på litt hjelp av Kenneth. Da fikk jeg se Nodlyset danse over himmelen. Det var ikke bare mot nord, men det beveget seg fra vest til øst. Det hender det er nordlys her, men jeg har aldri sett så mye som beveger seg over et så stort område tidligere. 

Kamera mitt var ikke særlig lyste på å knipse løs i mørket, så de beste bildene ble med telefonen til Kenneth. Lysta ble stor til å ta en tur til Alta i januar neste år, se på Nordlyset og overnatte i ishotellet de har der.

Lyset kom og gikk, til tider var det rimelig sterkt der det bølget bortover himmelen. Lysshowet blir til når en stor mengde elektrisk ladde partikler kastes ut fra solen under en solstorm, og blir dratt mot jordens atmosfære. Partiklene møter jordens magnetiske skjold og blir så ledet mot en sirkel rundt den magnetiske Nordpolen. Når partiklene kolliderer med nitrogen- og oksygenatomer, dannes det lyset vi kaller nordlys.

Nordlyset har opptatt og fascinert menneskene gjennom tidene. Det omtales i oldtidens skrifter av blant andre Aristoteles, Plinius den eldre og Seneca. Kinesiske skrifter fra mer enn 2000 år før vår tidsregning beskriver noe som kan være nordlys. Også i Bibelen (for eksempel hos profeten Esekiel) finnes beskrivelser av himmelfenomener som får en til å tenke på nordlys. Nordlyset ble ofte omgitt av mystikk og overtro. Særlig i sørligere land hvor nordlys ikke opptrer så ofte, ble det tatt som et varsel om krig og ulykker. Betegnelsen aurora borealis («morgenrøden i nord») stammer sannsynligvis fra Galileo Galilei.

Den mer systematiske, vitenskapelige undersøkelsen av nordlyset startet på 1600-tallet. Man fant at det er en sammenheng mellom nordlys og magnetiske forstyrrelser (Anders Celsius gjorde oppdagelsen i 1741) og at aktivitet på Sola hadde innvirkning på forekomsten av nordlys. Elias Loomis (1860) fra USA samlet observasjoner som gav det første kartet over forekomster av nordlys med angivelse av det som nå kalles nordlyssonen, og franskmannen Alexandre Edmond Becquerel (1878) postulerte at nordlys skyldes partikler fra Sola. Den norske fysikeren Kristian Birkeland trakk ut viktige elementer fra tidligere observasjoner og formulerte i 1886 den første fullstendige nordlysteorien. I teorien sier han at nordlys dannes av elektrisk ladede partikler fra Sola som trekkes inn i Jordas magnetfelt. Der blir de ledet ned i atmosfæren hvor de får atmosfæregassen til å lyse opp. Samtidig blir det dannet elektriske strømmer som gir forstyrrelser i magnetfeltet.

Romsonden Mars Express observerte i august 2004 nordlys fra avgrensede områder på Mars. Mars har ikke et indre magnetfelt. Ettersom lysstrukturene forekommer i et område som har meget sterkt magnetfelt i planetskorpen, er det sannsynlig at partiklene blir ledet inn og muligens akselerert i et magnetisk felt, selv om planeten ikke har et indre magnetfelt. Dette gjør marsnordlyset til et unikt fenomen i solsystemet. Det er også observert lysemisjoner på nattsiden av planeten Venus. Heller ikke Venus har et indre magnetfelt, men lysemisjonene på Venus antas å være generert av solvindelektroner som trenger direkte inn i atmosfæren på planetens nattside.