Fra jord er du kommet

 

...til jord skal du bli, fra jord skal du igjen oppstå. Det er ikke mye tid jeg tilbringer på Facebook, bare scroller kjapt igjennom for å se om det er noen interessante arrangementer som blir annonsert, hva kjente har holdt på med og ellers bare litt nysgjerrig. 

På den lille stunden jeg var på facebook i kveld så leste jeg om to damer som bare er litt eldre enn meg som ikke er lenger. To damer som jeg har truffet fordi jeg har holdt på med hund. Den ene er det mange år siden jeg har snakket med, den andre er det ikke mer enn et par år eller så siden jeg snakket med.

Når noen dør så tenker jeg at det kunne vært meg. Det er mye som brått dukker opp fra intet, og om man så skal dø så håper jeg at det går raskt. Døden er vel noe av det som vi stiller ganske likt til alle sammen, det er ikke noen som vet hva som skjer "etterpå".

I den andre enden av skalaen så leika jeg litt "erfaren veterinær" som det så fint sto på nettet. Men det er gøy å kjenne på magen og se om det faktisk går ann å kjenne noe i det heletatt. For å være ærlig så kjente jeg noe, jeg innbilte meg i det minste at det kjentes annerledes ut i magen. Jeg har blitt vist hvordan en kan kjenne etter en gang jeg har hatt kull tidligere. Da kjente jeg ikke noe, for da var det visst gått for langt.

For meg kjentes det ut som fem kuler i hvert horn av livmoren, så om det ikke er noe galt slik at de blir absorbert så blir det et stort kull. Bella virker småkvalm med liten matlyst. Det har hun hatt forholdsvis lang tid nå og jeg synes hun spiser veldig lite. De siste dagene har jeg hatt litt leverpostei inne i tørrforet. Da spiser hun i det minste litt. 

Så om hun begynner å legge på seg litt utover nå, så er det bankers. Gjør hun ikke det, så har jeg tatt feil. Det er ikke verre enn det.