Høsten er her og når sauene har kommet ned fra fjellet etter ferien sin, ja så skal de veies og sorteres og sjekkes. På onsdag dro jeg og Sofie i fjøset for å hilse på de som hadde kommet hjem. Bonden var inne og spiste middag, men vi klarte oss godt på egenhånd vi.
Vi stoppet og hilste på en gruppe som var sostert ut. Planen var å gå opp på jordet for å hilse på søyene, de var blitt skilt fra lamungene etter at de kom ned fra Hardangervidda.
Søyene var nysgjerrige og fulgte med når vi gikk nedover beite.
Noen er helt klart litt mer sosiale og kosete enn andre, men ingen løper bare de ser oss.
Det var noen som kom helt bort til oss til og med.
Når en kommer, så er det stort sett flere som følger etter.
"Hold rekkene, ingen sniking i køen"
Jammen hadde de fått skikkelig lang tett ull etter fjellturen.
Sofie har lært at tålmodighet lønner seg. Så står man rolig så kommer det alltids noen som vil ha mer oppmerksomhet enn andre.
Det tok ikke lang tid før vi ble omringet av de andre også. Jeg satt på huk for å være like høy som Sofie, da kjente jeg noen som smånappet i genseren min.
Det blir nok flere besøk hos disse før de blir stengt inne for vinteren.
Denne liker godt å bli klødd bak ørene og på kinnet.
Da vi hadde vært der en stund fant de ut at vi ikke hadde med noen godsaker til dem, så da gikk de for å spise litt mer gras.
Men det er alltid noen som har mer håp enn andre.
Sofie sa hadet til sauen og vi begynte å gå oppover jordet igjen for å komme gjennom grinda. Det er strømtråd rundt beite, men jeg har ikke tenkt å finne ut hvor mye strøm det er i tråden. Da er det mer praktisk å bruke grinda der du kan huke av den øverste tråden for å komme inn eller ut.
De fulgte etter oss et godt stykke oppover jordet, før de stoppet for å spise.
Ingen som skal si at disse har sultet i sommer.
Dronninga holdt utkikk gjennom hele besøket. Hun hadde ikke mye behov for å sjekke nærmere eller få kos.
Skjønner godt jeg at det er godt og ligge for å nyte ettermiddagssola.
Sofie er godt fornøyd etter en runde på jordet hos sauene. Så dro vi hjem, der ventet Patran.