Endelig er det påskeferie. Hundene fikk en tur ut til Veme mens vi ventet på Patran. Patran skal være her i påsken, så da blir det mye kos framover..
Vi dro opptil Lykkeliten og Dua mi, så når Patran hadde tantekos med Lykkeliten, så gikk jeg og Sofie bort til Rustad kafe for å kjøpe oss årets første softice for min del.
På veien hjemmefra må vi gå forbi brannstasjonen på Sokna. Da måtte vi jo sjekke om Bjørnis var hjemme. Det viste seg at døra var låst.
Kafeen var påskepyntet
Sofie visste godt hvor isen befant seg,
Siden vi hadde med oss Pink så ble vi sittende på krakken bak kafeen for å spise opp isene våre.
Når vi kom tilbake igjen var det kos med Lykkeliten isteden.
Det blir nok mye kos framover
Sofie er skikkelig flink storesøster. Hjelpsom med både smukk og skifting.
Blir nok flere turer opp hit i løpet av påskeferien.
Sjarmør er han allerede
Når han er trøtt så gjesper han så nesa skrukker seg.
JEG ER SÅ IMPONERT OVER DERE SOM KOMMENTERER ANONYMT OG INISUERER AT DET ER MIN SKYLD AT DET SMALT. RART POLITIET DELTE UT FORELEGG OG PRIKKER TIL MOTPARTEN OG IKKE MEG DA... ANONYME INNLEGG BLIR FREMDELES SLETTET.
Jeg fleipet på facebook at mannfolka ble så innpåslitne at politiet måtte tilkalles, men det var egentlig en guttunge som slett ikke var interessert i å overholde vikeplikten for motgående trafikk når han skulle krysse E16.
Jeg fikk akkurat ikke stoppet, så da ble det brått stopp i den bilen. Jeg hadde akkurat vært innom for å ordne meg nye sommerdekk, så den timen var bare å avbestille igjen. Ikke noe vits i å kjøpe seg nye sommerdekk om en ikke vet om bilen bli reparert eller kondemnert. Ikke store skaden til kollisjon i 80-sone. Mye trafikk ved arbeids slutt, så dette kunne potensielt gått veldig mye verre.
Jeg liker å ha litt kontroll og oversikt over nærmeste framtid, særlig når det er påske neste uke. Så da er finn.no en genial plass å leite. Det var overraskende lite biler på markedet med de krittreinene jeg vil ha, så da sendte jeg like godt en melding til den forhandleren. Kan du ta kontakt med meg om du får noen forespørsler på den bilen til jeg vet om jeg har bil eller ei?
Det endte med at jeg skrev kontrakt på ny bil, med forbehold med at dersom min bil ikke ble kondemnert så skulle han ta den i innbytte. I og med at det er påske neste uke så er det ikke noe tidsestimat på når bilen min er ferdig, så da blir det Toyota Hilux på meg til ting er klart. Jeg kan ikke ta ut noe leiebil, for en påske uten å kunne ha med meg hunder på tur er uaktuelt. Fatter ikke at firmaer ikke skjønner verdien av å leie ut hundebiler når det er en forsikringssak.
* *
Reven lusket rundt i vinter. Det er faktisk den som har vært mest aktiv på viltkamera i vinter. Det er litt artig å se på den, for den vandrer jo for det meste planløst omkring ser det ut til.
* *
Spretten liten sak denne reven.
* *
Kunne vært gøy med noen revunger på kamera i vår. Det er bare å følge med. Det har vært litt mer aktivitet på kameraene etter at det har blitt forholdsvis bart, men mange dyr er vel å ta i. De får henge der de er litt til, før jeg kanskje skal flytte ett ned til elva igjen. Der var det i det minste ekorn som hadde stor aktivitet i sommer.
Bli med på utfordringen. Gå 60 kilometer mellom 1. og 30. april! Det er 2 kilometer hver dag, i 30 dager. Fortsett å gå hver dag i april for å samle inn livsviktige kroner til forskning og støtte for mennesker som lever med MS💙
MS-forbundet bruker penger der det trengs mest. Det kan være å fortsette arbeidet med å skape gode møteplasser, informasjon, støtte forskning på nye behandlinger og medisiner, politisk arbeid og andre tiltak vi mener vil gjøre livet til mennesker med MS bedre.
Hos Heidi kan du lese om et liv med MS. Jeg har fulgt bloggen hennes i mange år. Fra hun var aktiv i arbeidslivet i en barnehage, gjennom utviklingen av MS, kreftdiagnose og ikke minst turplanlegging til hårreisende turmål for enkelte som ikke er syke eller har noe diagnose av noe slag. Sofalivet gjør ingen friske. 2025 var "The great escape" Til inspirasjon for andre så syklet hun Mjølkevegen i 2024. I 2023 var turmålet selveste Glittertind. Du må finne turen som passer deg og ikke starte for hardt. Møysommelig trening for å bygge formen.
Multippel sklerose (MS) er en kronisk betennelsessykdom som angriper hjernen og ryggmargen. Sykdommen gir forskjellige symptomer – både i grad og hyppighet.
Når man skal på tur på søndagene så bør man gå tidlig på dagen, ellers hender det at trafikken blir så tett at det er problemer med å komme over riksveien igjen.
Jeg hadde tenkt å gå opp til Bårnåsåsen en dag etter jobb, eller i helga. Men så ble ikke helga helt som jeg hadde tenkt. Men søndag da var det klart for en tur opp på Bårnåsåsen.
Jeg var optimist og gikk for joggesko på turen, og det gikk stort sett greit mesteparten av runden. Ja det ble en runde etterhvert som jeg kjente at formen var bra. Hadde først tenkt å gå fram og tilbake, da hadde det gått greit med joggesko.
Sola skinte ikke, men jammen var det varmt nok å gå oppover.
Når det er noen år siden det har blitt hogget er det ikke fult så mye kvist å tråkke i lenger.
Holder man seg oppe på rabbene så er det bart også.
Men det er ei dump man må ned i for å komme seg opp på den neste toppen. Der var det snø som jeg hadde regnet med.
Varga og Bella var oppe før meg, så de satt og ventet på meg når jeg krabbet meg oppover. Det er ganske bratt oppover siste hellinga der. Patran ringte når jeg kavet meg oppover. Hun lurte på om jeg var ute på tur. Jo jeg var jo det, hørte du jeg peset. Ja det hadde hun. Den gode formen jeg hadde, er blitt borte, men når grunnformen ligger inne, så kommer den ganske raskt tilbake når man legger ned litt trening.
Varga var ikke mye hvit når vi kom hjem fra turen. På grusveien siste stykket var det skikkelig sølete.
Varga la seg ned i lyngen selv om jeg ikke tok noe pause på turen. Det ble noen korte fotostopp, ellers var det jevnt sig hele veien.
Når jeg sjekket bloggen så var det omtrent akkurat et år siden jeg og Hilde hadde tatt turen. Resten av året hadde ikke jeg vært der gitt. Det fine der er at su har mange valg på veien hjem. I områder uten stier, er det bare å gå etter magefølelsen.
Rart det ikke er flere som tar turen, det er den utsikten på toppen der.
Imponert over den nye linsa på kamera på mobilen min, det var virkelig verdt investeringen min.
Hytta blir mer og mer shabby for hver gang jeg er innom.
Du verden hvor flott det måtte vært når hytta var ny.
* *
360 graders utsikt
Jeg har gått den retningen jeg valgte på søndag før også. Da gikk jeg og Marius inn til Sverri før vi fant veien som bringer en ned til Saraplassen igjen. Ned til Sverri hadde jeg ikke tenkt meg, da måtte jeg over en bekk husket jeg. Så jeg kuttet retningen litt, så jeg gikk i retning veien med en gang.
Første bekken gikk greit å komme seg over, den var ikke så brei.
Når isen holder både Varga og Bella, da holder den meg også tenkte jeg.
Her var det noen som hadde jobbet jevnt.
Her er det bare å gå rett frem helt til hogstgruppa er slutt.
Jeg gikk inn på kartet for å finne korteste retningen til veien. Jeg visste at nede i dumpa her gikk det en bekk. Spørsmålet var bare hvor dyp og brei den var akkurat her, eller om jeg hadde flaks så isen lå ennå. Det har vært forholdsvis bra med smelting de siste ukene.
Bekken var våt, bekken var brei, og veldig uvisst om hvor enkelt dette her ville bli.
Men jeg hadde flaks for en gangs skyld, naturen selv hadde skaffet meg ei bru.
På andre siden av bekken kom vi inn på en lastebærervei som jeg kunne regne med å følge bort til grusveien.
Veien ble forholdsvis våt til tider, isfull og gjørmete.
Så traff vi grusveien, men den var mer klinete enn jeg regnet med.
Jakttårnet står året rundt,
Andtjern var fremdeles islagt.
Allerede nå skjønner jeg hvordan hundene kommer til å se ut når vi kom hjem.
Jeg har gått der mange ganger tidligere, så jeg vet når vi nærmer oss bebyggelsen igjen. Da ble det bånd på dem til vi kom hjem.
En god runde på 9 kilometer i ulent terreng, mye utenfor vei. Jeg brukte snøtt tre timer på denne runden.
