Fifty Shades of Gray

 

Jeg har vært sauepasser og sett etter kuene i utmark i vel en ukes tid, så da har jeg skikkelig koset meg. Jeg hadde ikke med meg kamera hver dag, for da hadde du nok fått sett sau og ku bilder helt til jul. Men noen bilder ble det da. 

Egentlig burde man lagret flere av bildene i gråtoner før man publiserte dem. Det er en egen sjarm med bilder uten farger. Man ser liksom hva det er på en annen måte enn når fargene dekker over.

Minner litt om nostalgien fra gamle dager, hvor livet var mer slit fra morgen til kveld, men jeg tror det var mye glede også. De gjorde ting selv og hadde ikke særlig interesse av alle andre. På lørdagskvelden var det dans på setervollen og hjembrenten fløt fritt. Flirt i blomsterenga og ungene ble kippet i seng i slagbenken på kjøkkenet.

Jeg foretrekker at samfunnet rent komfortmessig har kommet et steg lenger, enn å vaske seg i en iskald bekk. Det holder med det på hyttetur for meg. Da trenger jeg ikke varmt vann i krana og inne do. Men sånn i dagliglivet er det helt greit liksom. Kunne ha litt elektrisitet og varmt vann i dusjen, kjøleskap og en fryser. 

Har vi blitt en masse som er forventningsstore og kravstore, tar ting som en selvfølge og skal bidra minst mulig selv? 

Det finnes faktisk noen som ikke skjønner at melka kommer fra kua, at biffen i kjøledisken ikke har gått på fire bein og fått både mat, stell og tilsyn før den har kommet til kjøledisken. Unger som vokser opp i byen i dag går glipp av mye hverdagskunnskap. I gamledager ble ungene i byen sendt på landet. De var i feriekolloni og fikk løpe barbeint i blomsterengene, være med på fjøsstell og kanskje en rotur på et skogstjern i skumringa for å fiske morgendagens middag.

Jeg storkoser meg når jeg får lov å leike bondekone, setter pris på at de overlater ansvaret for dyra til meg noen dager. De er jo bare en telefon unna om det skulle være noe. Det er bare å sende et bilde for å høre om dette er normalt. Spørre om hva jeg skal gjøre og noen ganger trenger jeg litt hjelp for å få til ting. Alt er ikke like enkelt aleine, vi er ikke blekkspruter. Men det skulle jammen vært kjekt å hatt mer enn to armer til tider, gjerne med litt justerbare lengder i tillegg.

Om en står rolig så velger de selv om de vil ha kontakt. Siste gangen jeg kikket etter dem kom de i lang rekke i veien innover fra Ristjern. Det virket som de var litt oppgitt at jeg parkerte i veien så de ikke kunne gå 4 i bredda lenger. Nå har de hørt kamera så mye i det siste at de ikke reagerer på klikkingen lenger, men fortsetter å spise seg framover.

De siste ukene har jeg sett flere som har etterlyst "budeie" til seterdrift i noen uker på sommeren. Det hadde vært noe det, om jeg ikke måtte bruke hele ferien min på slikt. Når det er ferie er det greit å slippe å opp i otta med ringeklokke for å melke og ta resten av fjøsstellet. Nei da er det bedre å assistere litt når det trengs.

I norsk ammekuproduksjon er de fem vanligste rasene Charolais, Hereford, Aberdeen Angus, Limousin og Simmental. Dyr der far og mor er av ulik rase blir benevnt krysninger. Mange starter opp en ammekubesetning ved å krysse melkekyrne med kjøttferaser. Alle hunndyr som er 15/16 (94%) eller hanndyr som har 16/16 (100%) rasedeler av samme rase anses som renraset, men noen raser har såkalt “lukket” stambok. For disse rasene er det ikke mulig å krysse seg frem til et renraset dyr som kan stambokføres (Hereford og Aberdeen Angus)

Husdyrregisteret er et merkeregister for husdyr i Norge administrert av Mattilsynet. Alle storfe skal være innrapportert til Husdyrregisteret senest 7 dager etter fødsel. Endringer slik som livdyrsalg, tap av dyr og dyr til slakt skal også rapporteres til Husdyrregisteret innen 7 dager. Dyreholder er selv ansvarlig for at opplysningene blir rapporterte inn til Husdyrregisteret innen fristen. Alle storfe skal ha ett godkjent plastmerke med individnummer og dyreholdnummer i hvert øre.

Vi har fem raser som det drives nasjonal avl på i Norge i dag. 

1.Hereford er en ekstensiv rase som er tidlig slaktemoden og som er kjent for sitt meget gode lynne. 

2. Aberdeen Angus er en ekstensiv rase som er tidlig slaktemoden. Denne rasen er alltid kollet og er også rasen med minst kalvestørrelse. Aberdeen Angus er den rasen som har mest marmorert fett i kjøttet. 

3. Limousin er en intensiv rase. Det er også den intensive rasen med minst kalvestørrelse. Rasens potensiale utnyttes best ved høy bruk av intensive fôrmidler. Limousin har høyest slakteklasse og slakteprosent. Limousin er den rasen som har høyest grad av flokkinstinkt.

 4. Charolais er en intensiv rase. Charolais er den rasen som tåler høyest slaktevekter uten fettavleiring, den har høy tilvekst og gode slakteresultater. Charolais er den rasen som gir best tilvekstresultater i krysning med NRF. 

5. Simmental er en intensiv rase. Av kjøttferasene er dette rasen med høyest mjølkeproduksjon.

Litt diskre neseshinning treng når en er fotomodell. De er jo sjarmerende ennå, selv om kalvene har vokst utrolig mye i sommer.