Hyttetur til Myrland

 

Å skulle på hyttetur til Myrland føltes litt som en ut i det blå tur denne sommeren. Endelig ferie og hytte var lånt av snille Kjersti og Lars Birger. Jeg har et svakt minne om en ferietur eller to over til vestlandet når jeg var liten. Da passerte vi Strandavatnet og jeg husker vagt en demning i enden av et stort vann før vi bikket vannskillet og vannet ble turkis. 

Kjersti nevnte bomvei til Raggsteindalen hvis jeg ville på utflukt. Den hadde jeg jo hørt om en eller annen gang, men noe ut over det så var jeg heller blank. Konklusjonen var nok at de som oppholder seg mye på de kanter av kartet ikke er særlig sosiale av seg. Hr Google var ikke videre slepphendt med flust av informasjon heller.

Jeg og hundene dro hjemmefra fredag morgen, kjapp stopp på Flå for å fylle bensin, stopp på Ål for å handle mat, så når vi nærmet oss fjellet så var det på tide med tisestopp og litt drikke for hundene. Ingenting er bedre enn klar fjellvann.

Jeg hadde smurt med none rundstykker jeg hadde tenkt å spise i bilen oppover, men vi endte nå opp på hytta og jeg begynte å bli sulten. Så vi dro litt lenger innover til Strandavatnet, det som var igjen av det i det minste. Parkerte i veikanten og gikk ned på stranda.

Litt lavt skydekke, men det var enkelte solglimt. Bra temperatur for singlet og shorts.

Hailey takket ikke nei til ennå et bad og det ble ikke dagens siste.

Etter lang biltur er det godt å strekke litt på beina for meg også, men langs vannkanten hadde ikke det beste underlaget å gå på. Store steiner eller løs grus.

Fjellet og et vann... kan det bli bedre?

Siden disse steinene vanligvis ligger langt under vann så det var mange fasonger og merker på dem.

Grusen ser ganske hard ut, men mye av den havnet oppe i joggeskoene.

Stemningsfult da å tusle i vannkanten for å finne et sted å spise nista.

Rart at det er noen store steiner og resten grus.

En flat stein i vannkanten og nista kunne pakkes ut og spises.

Med slike topper i nærområdet så står opplevelsene i kø de kommende dagene.

Mange flotte røtter, men jeg er ikke akkurat noe dekorasjonslady.

Kunne gått langt langs stranda, men måtte jo finne hytta og se om jeg kom inn gjennom den fansy kodelåsen isteden for nøkkel. Veibeskrivelse hadde jeg fått og, så det var bare å lempe hundene i bilen og legge i vei,

Jeg gikk litt lenger bort på stranda før jeg gikk tilbake til bilen.

Veldig stor variasjon i type steiner som gjemmer seg under vann.

Får nesten en følelse av fossiler.

På de kanter har jeg tenkt meg i morgen.

Det er tragisk hvordan mange av vannene har blitt i år. Strandevatnet inkludert. Er verden kun blitt penger og ikke noe kvalitet lenger?

Har du lagt merke til hvor mye blåere blåklokkene er i fjellet enn ellers?

Etter en liten snartur innom nabohytta så endte jeg opp ved riktig hytte. 

Hytta jeg hadde på fjellet hadde utedo, stearinlys og vann i bekken, Så komme til denne hytta var luksus i forhold. Den var finere enn den ene leiligheten jeg og Bella hadde på ferieturen i fjor. 

Jeg gleder meg til å campe her noen dager.

En liten runde i nærområdet så hundene skulle få tisset til kvelds.

Ikke akkurat flomstor denne elva heller.

Resten av ettermiddagen ble det verandakos.