Siste dag som bondekone

 

Kamera har mer eller mindre ligget i bilen i lange tider, da er det så enkelt å hekte det på skuldra og knipse noen bilder om motivene skulle dukke opp.

Tilbringer en tid på jordet så dukker det ene portrettet opp etter det andre.

Klart det blir ikke bare portretter da, må jo få med noen helfigurer også.

Ikke sikkert du er like glad i sauer som meg, men da kan du glede deg til i morgen. Da starter nemlig innleggene fra ferien om. Du får et museumsbesøk, Jeg skal nemlig på Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Der kan jeg ikke huske at jeg har vært. Har ikke du vært der heller så blir det kanskje noe å lære for deg også.

Det ser ikke direkte ut som de har lite mat på beitet, de er rimelig runde disse to søyene.

Jeg satte meg ned på beite og da begynner de ganske raskt å late som jeg ikke er der. Hun som både dytter og lugger for å få oppmerksomhet oppdaget ikke at jeg hadde kommet, så da fikk jeg jammen sitte i fred og ta bilder av sauer som ikke tråkket på tærne mine omtrent.

Det er nok ikke alle avløsere som sender både bilder og filmsnutter av dyra til bonden og bondekona når de er på tur tenker jeg. Men tror de setter pris på små rapporter hjemmefra når de er borte. Det hadde jeg satt pris på i det minste. Man lurer jo litt selv om man stoler på de som en har satt bort tilsynet til.

Det er stort sett mat livet til en sau består av. 

Nå går det raskt til sauen skal sankes på fjellet og kjøres på slakteriet. Tiden på store grønne jorder blir forbi og maten består av høy og kraftfor.

De går ikke og spiser for seg selv, de har lett for å gå minst to og to sammen, gjerne flere på rekke.

Selv om lammene har blitt ganske store så holder de seg ganske tett inntil moren sin. Om de ikke har helt oversikt så breker de til søya svarer. Da er det full fart tilbake til a'mor,

Mangler ikke mye nå, så er det snart full størrelse på dem.

Jeg får ikke fult så mye oppmerksomhet lenger som jeg gjorde de første dagene. Nyhetsinteressen har stilnet.