Høsten nærmer seg

 

En merker at høsten nærmer seg til tross for at det er varmt om dagen. Når kvelden nærmer seg så blir det kjøligere og en kan ikke sitte ute til langt på natt, uten å kle på seg litt. Jeg er på ferie til fjells når du leser dette, så der er det nok på med ullgenser regner jeg med, om jeg skal sitte ute på kvelden. Jeg har ferie fram til 25. august, men hytteturen varer nok ikke så lenge. Det er greit å titte innom hjemme og ta noen dagsturer derfra. Noe med å sove i sin egen seng liksom.

Noe med å nyte middagen ute på verandaen. Marinerte svinemedaljonger, hasselbäkk poteter, tzatziki, salat og tomat. Jeg regner med at det har blitt noen brukbare middager på hytteturen også, men kanskje de heller er kjøpt ferdige enn å blitt tilbredt på hytta. Jeg skal holde deg oppdatert når jeg kommer hjem.

Siste dagen på vei til jobb før ferien var det ganske tåkete, men sola prøvde iherdig å trenge gjennom for å lage en varm dag.

Når åkeren begynner å bli moden så samler duene seg. De sitter tett i tett på lystrådene og beskuer åker'n. Allerede 8. august ble det første jordet tresket litt lenger ut i bygda. Hjemme er det for tidlig ennå. Blir nok slutten av august regner jeg med. Men når noen først har startet opp treskeren, da er liksom høsten her.

 Når det er høst så blir det slutt på lange kvelder på verandaen. Da trekker en inn og setter på lyset og fyrer i ovnen isteden. Da er det liksom ikke noe fridager før det er jul. Det begynner å bli litt tiltak å ut etter jobb og middag. Det begynner å skumre tidligere og tidligere for hver ettermiddag, klokke flytting og så er det brått vinter og stup mørkt.

Desto viktigere er det å ha evnen til å nyte slike nydelige dager i sjiktet mellom sommer og høst. Høsten kommer raskt nok, og i år håper jeg på mange flere fjellturer før det blir snø i fjellet. Jeg vil på flere nye fjell jeg ikke har vært på tidligere. Jeg vil finne nye flotte turer jeg aldri har gått før.

Jeg har leika litt mer bondekone etter jobb da bonden og bondekona tok en liten utenlandstur. Bondekona hadde bommet litt på ferien min, men jeg endte opp med noen ettermiddagsstell før jeg dro på ferie. Jeg er bare glad for å bli spurt jeg. Det hender jeg stikker innom dyra om jeg ikke skal se etter dem og jeg. Jeg synes det er trivelig å ta bilder av dem, og om jeg sitter rolig en stund så bryr dem seg ikke om meg, men fortsetter å spise og tusle litt rundt.

Noen av søyene var litt nære riksveien på Hardangervidda, de ble korrigert, men endte opp på jordet hjemme igjen. De fikk eget beite litt lenger ut, så der passet det å stikke innom på vei hjem fra jobb. De skulle ikke ha noe mat, bare tilsyn. Så da er det det samme når på dagen jeg kikket til dem.

Her var det ingen kjærlig velkomst nei, her ble jeg fulgt med argusøyne og vurderinger fra topp til tå. Skjønner dem godt jeg, når de er vant til en folketom vidde så langt øyet kan se.

De var ikke så gode å finne, men sist det gikk sauer på dette beitet så pleide de å kose seg i skyggen under trærne når det var som varmest på dagtid.

Disse var ikke videre interessert i kos, så da holdt jeg meg unna. Jeg skulle jo innom det andre beitet på kvelden, der er de villige på kos. For ikke å snakke om når jeg kommer inn til værene for å sjekke tilstanden deres.

Nysgjerrig det er dem, så når jeg snudde meg for å gå tilbake til bilen da stilte dem opp.

Jeg stoppet for å ta noen bilder jeg da, da stoppet de også og kikket. De lurte sikkert på om jeg brått skulle trylle fram litt kraftfor tenker jeg.

Sauene som kommer fra fjellet har mer ull enn de som har gått på jordet i sommer.

De trengte nok litt ekstra varme.

Når jeg ser tilbake på bilder jeg har tatt i sommer så har jeg jammen meg koset meg masse. Flotte turer og ikke minst mange flotte ettermiddager som ikke har vært planlagt på forhånd.

Jeg kjenner jeg virker ikke noe særlig de dagene som har vært nærmere 30+ her, da er det nesten så en lengter til kvelden så det blir litt kjøligere. Det tror jeg sauen gjør også. Det er ikke mye de flytter på seg på dagtid.