Beitelivets siste dager

 Jeg var innom jentene på beite en dag etter jobb. Resten av gjengen var langt til skogs, så da ble det de som gikk bak ordentlig gammeldags gjerde.

Det viste seg at jeg ikke var særlig interessant denne gangen. De hadde fult fokus på mat.

Om jeg snakket med dem eller ei, så var resultatet likt.

Jeg kikket litt etter resten av gjengen, men så bare så vidt toppen av hode på dem.

Jeg gikk tilbake til bilen for å dra videre.

De kjenner nok at høsten nærmer seg de også. Det er nok ikke lenge til den første frostnatta melder seg her også.

Jeg gikk ikke inn på beite til dem da det var flere som lå og koset seg i ettermiddags sola. Disse har hatt besøk av okse, så det er bare å krysse fingrene for at det blir mange kalver på nyåret.

De er forholdsvis myke til å ha så firkantet kropp.  Ikke store problemet å klø seg på bakbeinet.

Staslige dyr disse her da.

Pusekattens slaraffenliv

 

Tenk nå i høst har jeg hatt pusekatter i seks år. Alle er født i mai, så i løpet av august så kom de snikende en etter en. Det er ikke få mus de har tatt livet av disse årene.

Den første kattungen jeg hentet var Daisy. Hun hentet jeg på Liertoppen. Så plukket jeg opp Oliver på Hallingby, Han er egentlig Patran sin og kommer fra Dyrebeskyttelsen. Siste mann inn i flokken var Lurven. Han måtte jeg helt til Rakkestad for å hente. Det tok noen dager før flokken fant sin plass, men nå er de egentlig en sammensveiset gjeng.

Katter liker seg i høyden hvor de har oversikt. Jeg har satt det ene klatrestativet foran stuevinduet, så da har de god utsikt nedover veien for å se om det kommer noen.

Varga synes kattene er veldig interessante fremdeles. Hun er ikke helt fiksert, men innimellom så synes de at hun er vel innpåsliten. Når det har vært regnvær så det ikke har blitt så lange turer på henne så er hun mer innpåsliten enn når det er oppholdsvær og lengre turer.

Vu burde egentlig være mer på lange turer, for en dag i ferien blir det 25 kilometer. Da er planen å gå fra Bukollplassen og ned til bommen ved Storekrak. Kjekt å være vant til noen mil i beina når man skal gå så langt. Vi hadde en bra tur til Vettisfossen for en stund siden. Det var 17 kilometer, hvor et par av dem var nesten rett opp.

Sånn sett er jeg ikke redd for å bli sliten. Turfølget er også i god form så vi klarer oss. Så egentlig er det bare å håpe på oppholdsvær. Eller aller helst fint vær. Hr Yr er på glid, men det er ennå noen dager til vi skal ta turen over fjellet og overnatte i hytta et par netter.

I og med at vi skal kjøre en bil over til bommen et par dager tidligere, så kan vi pakke med oss mer enn om vi skulle hatt alt i sekken disse mila. Vi passer på å handle inn middager for et par dager også, så vi kan virkelig kose oss. Ferie og hyttetur, er ikke det grunnlaget for kos så veit ikke jeg.

Turen andre og tredje dager er fremdeles litt på planleggingsstadiet. Men en topp eller to burde vi få til i løpet av de dagene. Jeg har mistanke om at jeg kan bli litt sliten innen september er over, for det er avtalt ganske mange litt lengre turer allerede. Kommer snøen like tidlig som i fjor, så må man jo virkelig bruke fjellet mellom regnskurene i september.

Jeg skal rundt Søndre Vælsvannet og Lortvatnet, jeg skal over Svarttjernkollen til Gyranfisen i tillegg til denne tredagers turen. Og ennå er måneden bare halvveis.

Men det var kattene dette skulle handle om, ikke hva jeg har planer om. Det virker som kattene er ganske lei alt regnværet også. Det er ikke lenge de er ute om det regner når de går ut. Begynner det å regne når de allerede er ute, så tar det en god stund før de kommer inn igjen. Da er de stort sett tørre, så de har nok ventet i uthuset og jaktet litt mus i mellomtiden.

Når de kommer inn igjen er det fult fokus på vask av alle kroppens deler, 

Når vasken var unnagjort da er det mat som gjelder. Stort sett får de tørrfor som er egnet for litt langhårete katter. Den er jeg veldig godt fornøyd med. De slipper tugger i pelsen og det ser ut som de storkoser seg med det. 

Når alle er inne samtidig så hender det at de får litt våtfor å kose seg med. Når de var små spiste de av samme skåla. Nå spiser de stort sett etterhverandre. De andre sitter og venter til den første er ferdig og går, så kan den andre spise.

Jeg har delt av katterommet, så Sofie har leikene sine der også. Hun klarer grinda selv så hun får tak i det hun vil leike med. 

Når Daisy er mett så er det Oliver som sniker seg fram for å spise seg mett.

Lurven tar seg litt tørrfor for å døyve den verste sulten. Skulle ikke tro at de har tilgang til mat hele døgnet. 

De har både do  og mat i bingen sin, men vann må de dele med hundene på kjøkkenet. Til å begynne med hadde de eget vann, men jeg så at de foretrakk å drikke av hundene sin bolle. Så da ble det bare den etter  hvert.

Katter har kraftig nattsyn. De ser 6 ganger bedre enn mennesker i mørket. Innekatter lever vanligvis minst 15 år, mens utekatter som regel bare blir 3-5 år gamle på grunn av ulykker og sykdommer. De fleste katter er laktoseintolerante og bør ikke drikke kumelk.

En katt kan være høyre eller venstre-potet. En katt kan hoppe opp til syv ganger sin egen høyde. En katt kan løpe nesten 50 kilometer i timen - hvis den vil. En katt kan se omkring seks ganger bedre enn mennesker om natten. En katt har ingen svettekjertler. En katt vil i gjennomsnitt bruke 30% av sitt liv på å rengjøre seg selv. En katts hjerne ligner mer en menneskes hjerne, enn en hunds hjerne. En katts hørsel er en av de beste i hele dyreriket.

Katter kan høre lyder så høye som 65 kHz, et menneskes hørsel stopper ved 20 kHz. En katts hjerte slår 110 til 140 slag i minuttet, dobbelt så hurtig som et menneskes hjerte. Overtroen om at sorte katter betyr uhell har opprinnelse i Amerika. I Asia og England er sorte katter et tegn på hell. Både mennesker og katter har identiske regioner i hjernen som er ansvarlige for følelseslivet. Katte sover i gjennomsnitt 16 timer i døgnet, lengre enn noe annet pattedyr. Katten kan lære å utføre tricks. Katten kan se farger. Undersøkelser viser at katter kan skille mellom rød og grønn, rød og blå, rød og grå, grønn og blå, grønn og grå, blå og grønn, gul og blå og gul og grå.

Katten har AB blodtyper, ganske like mennesker. Katten har omkring 100 forskjellige vokaliseringslyder. Til sammenligning har hunden ca. 10. Katten skal ha fett i kosten fordi de ikke kan produsere det selv. Gi aldri katten din hundefor, da katten har bruk for fem ganger så mye protein som en hund. Katter kan ikke overleve på en vegetarisk kost. Sjokolade er giftig for katter. I forhold til størrelsen på kroppen, er katter det pattedyr som har størst øyne. Det var dødsstraff i det gamle Egypt for å slå en katt ihjel - også selv om det skjedde ved et uhell!

Chilli vokser til

 

Du husker Chilli? Pusekatten som Sofie har fått. Chilli har blitt stor jente og funnet seg veldig godt til rette i sitt nye hjem. Det er jo mengder med små ting man kan feive av gårde. Både ting man får lov å leike med og ting som ikke er fult så lovelige.

Det er kjekt med sånne ting som er litt større også, så man kan søke tilflukt dersom det er behov for det.

Chilli blir nok like medgjørlig som det kattene jeg vokste opp med var. De lot seg kle på dukkeklær og sov i timesvis i dukkevogna når vi trillet tur.

I helga var hun litt seint ute til å få lagt seg i dukkesenga. Den var allerede opptatt.

Man trenger ikke være kattunge for å synes det er gøy å leike med fluer. Det er vel egentlig ett fett om de er halvt levende eller yrer av liv. 

Når den endelig dør, da er det viktig å være helt sikker på at den er skikkelig død.

Når man er sikker på at den er helt død, så kan man smake på den.

Så nærmer det seg ettermiddag og det er på tide med litt kos før det er dusjing og senga som venter.

Sofie er så flink med kattungen, hun har lært mye av å ha mye kontakt med forskjellige dyr de snart to årene hun har levd.

Det fine med katter er at man ikke får de til å gjøre ting de ikke vil. De finner seg ikke i ting. Og de protesterer høylytt om de føler for det. En katt kan både klore og bite for å komme løs fra situasjoner de ikke er komfortable i.

Når Sofie er i seng så er det Pink som får oppmerksomheten fra Chilli. Pink er ikke fult så fornøyd med nyanskaffelsen som de andre i huset. Men det har gått seg veldig til i løpet av noen uker. Etterhvert nå så ligger de side om side i sofaen og sover om kvelden.

Chilli oppfører seg som dronninga av Tranbyveien, storkoser seg og er ikke skeptisk i det heletatt.

Når Pink endelig sovner, da tar Chilli seg sine friheter og skaffer seg hodepute. Ja for man blir jo skikkelig sliten av å være barnepike fram til Sofie skal legge seg for å sove.

Bare gløtter litt opp for å sjekke ut fotografen før hun kan snorke videre. Eller snorke? Jeg har aldri hørt en katt snorke... kanskje de ikke kan det?

Livet er til for å nytes. Lykkelige er alle de som har funnet ut det.

Kveldstur elvelangs

 

Jeg møtte Kjersti på Petersøya søndag ettermiddag for en tur elvelangs. Det var lenge siden vi hadde tatt oss en tur og det er alltid trivelig med litt skravling. Vi møttes tidlig nok, slik at vi rakk en runde før det ble mørkt. 

Varga trenger tid aleine og Gant har hun ikke hilst på tidligere, så det ble dobbel trening på henne.

Det var mange som var ute på kveldstur med hunden sin, men det brydde ikke alle endene seg om. Utrolig mye vann i elva enda det har vært sol og godt og varmt de siste dagene. Det er nesten så hele hvileplassen med krakker står under vann.

Vannet gikk langt inn på Petersøya, så det var umulig å komme dit i joggesko.

Gant og Varga var rimelig enige om det meste på turen.

Vi gikk denne runden motsatt vei i forhold til det vi pleier. Men uansett hvilken vei vi går så møter vi mange, så det er nok ikke noen vei som er den riktige veien.

Det er kjekt med tur langs elva, da kan det bli noen drikkestopp. Det var mye varmere å gå tur enn det jeg hadde trodd da jeg reiste hjemmefra. Så jeg hadde i overkant mye klær på meg.

Elva gikk over den nederste stien før vi kom ut på sandstranda.

Stien svinger opp mot byen, så vi tar veien over torget tilbake til bilen. Da får hundene litt sosialisering og ikke bare snuserunde.

Det er vel ikke noen tur uten at vi prøver på ei postering eller to heller. Disse satt som tente lys, som de aldri hadde gjort noe annet.

Byens rådhus. Jeg hadde håpet på en solnedgang denne kvelden, men det var for mye skyer. Derfor prøvde jeg meg på en svart/hvitt variant av turen. Det var bare svart/hvit bilder når fotografiet ble oppfunnet.

Lyshimmelen har hengt oppe siden jul, så det blir fint når mørket senker seg og de skal tenne den igjen.

Det blomstrer fremdeles frodig på torget siden det ikke har vært kuldegrader ennå.

Det var ikke mye folk å se i selve byen, Hønefoss er en veldig stille by, bortsett fra når det er russetid.

Takk for at du ville følge med på kveldsrunden,