Mørkgonga betraktes av mange som en av Nordmarkas mest særegne steder. Området består av et stort gjel ( kløft) med loddrette fjellvegger på begge sider. Den siste biten opp til toppen er det så smalt at en føler at fjellet lukker seg over vandrerens hode. For dette partiet er det lagt ut en stålwire som du kan holde deg i.
Fra parkeringen og opp til gjelet er det bare ca 1,5 km å gå men det stiger nesten 500 høydemeter på denne strekningen. Når en når toppen kan en nyte utsikten over Hole og Ringerike og påberope seg en heroisk berømmelse over å ha kommet opp. Fra toppen er det kun noen hundre meter igjen å gå til Migartjern hvor det er fine rasteplasser og flotte muligheter til å bade. Fra tjernet er det kun noen hundre meter igjen til å gå til Gyrihaugen som en av Nordmarkas høyeste punkt. (682moh). Knapt finnes det bedre utkikkspunkt over Tyrifjorden, Ringerike og Østlandet enn Gyrihaugen.
Sagnet forteller at den sagnomsuste Gygra stod på Gyrihaugen og kastet kampestein mot Stein gård.
En gyger er søster til trollet (jotunkvinne) som er et frastøtende vesen med hals og lang nese.
Historien om Gygra:
I riktig eldre tid stod gygrene for det vonde. Derfor var det naturlig at Helgenkongen Olav måtte kjempe mot trollene når han skulle kristne landet. En gang kom han til gården Stein og ville bygge kirke der. En gygr sa at før Olav hadde bygd kirken, skulle hun ha lagt en steinbro over fjorden. Olav svarte da at dersom gygra virkelig greide det, skulle han love ikke å bygge kirken.
Men før gygra var halvferdig, hørte hun klokkeklang fra Stein gård, og se der stod kirken ferdig. Hun ble vill av raseri, fòr opp på den største toppen på Krokskogen, senere kalt Gyrihaugen, og kastet store stein mot kirken. Men hun klarte ikke å treffe. Da ble hun så rasende at hun rev av seg lårbeinet og kastet det mot kirken. Lårbeinet havnet i en myr bak kirken og der ligger det og stinker den dag i dag.
Hvorfor gjelet ved Mørkgånga ser ut som det gjør:
For 200 millioner år siden kokte og sydet vulkansk rombeporfyr for hele dette området (Krogskogplatået). I forbindelse med at lavaen kjølnet ble det dannet store sprekker. Sprekkene ble fylt med smeltemasse kalt (diabas). Denne bergarten var lett forvitrende og derfor denne kløften
Biologi:
Ved Mørkgonga finner du velutviklet edelløvskog og interessant klippevegetasjon, sjeldne og plantegeografisk interessante arter og et betydelig innskal av barlind.
Naturreservat:
Mørkgånga er en del av et naturreservat som dekker et areal på 1539 dekar. Reservatet ligger både i Hole og Ringerike kommune.
På 1950-tallet opprettet Forsvaret en mikrobølgeradiosender på toppen som ledd i det å skape et militært radionett over hele landet. Etter hvert har det kommet til flere militære installasjoner.
Gyrihaugen, som er godt synlig fra store deler av Ringerike og Hole, er en av de høyeste toppene på Krokskogen. Fra selve toppen er det vid utsikt fra hvor man kan se blant annet Oslofjorden, Gaustatoppen, Blefjell og Norefjell.
Opp fra Steinsfjordens østside går det en blåmerket sti til toppen via Mørkgonga. Selve Mørkgonga er et trangt og mørkt gjel med stupbratte vegger. Inne i selve renna er det en stålvaier til å holde seg i, da det flere steder er noen bratte opptak.
Endelig var vi oppe på Mørkgonga, men det ble bare en liten pause i og med at jeg hadde tenkt meg helt opp på Gyrihaugen denne gangen.
Det var ikke det store fotoværet, men bra temperatur å gå i, siden det meste av turen har bra stigning hele tiden.
God utsikt er det ikke noe å protestere på.
Til tross for lite tilgang på vann på turen oppover var ikke hundene særlig interessert i å drikke når vi kom til Migartjern.
Gyrihaugen
Forsvarets lille campinghytte
Migartjern
Siste hundre meterne før vi var på toppen var rimelig bratte.
Like bratt som selve Mørkgonga
Gyrihaugen, som er godt synlig fra store deler av Ringerike og Hole, er en av de høyeste toppene på Krokskogen. Fra selve toppen er det vid utsikt fra hvor man kan se blant annet Oslofjorden, Gaustatoppen, Blefjell og Norefjell.
Opp fra Steinsfjordens østside går det en blåmerket sti til toppen via Mørkgonga. Selve Mørkgonga er et trangt og mørkt gjel med stupbratte vegger. Inne i selve renna er det en stålvaier til å holde seg i, da det flere steder er noen bratte opptak.
Endelig var vi oppe på Mørkgonga, men det ble bare en liten pause i og med at jeg hadde tenkt meg helt opp på Gyrihaugen denne gangen.
Det var ikke det store fotoværet, men bra temperatur å gå i, siden det meste av turen har bra stigning hele tiden.
God utsikt er det ikke noe å protestere på.
Til tross for lite tilgang på vann på turen oppover var ikke hundene særlig interessert i å drikke når vi kom til Migartjern.
Gyrihaugen
Forsvarets lille campinghytte
Migartjern
Siste hundre meterne før vi var på toppen var rimelig bratte.
Like bratt som selve Mørkgonga
Siden jeg ikke hadde møtt en sjel siden jeg forlot parkeringsplassen, så slapp jeg hundene. I slikt terreng fungerer det dårlig med tre hunder i bånd.
Vi hadde størst sjanse til å klare oss på egenhånd om noen skulle miste fotfestet eller snuble. Ja, hunder kan snuble de også.
Endelig på toppen. God og svett på ryggen og til tider høy puls. En time og tre kvarter etter at vi gikk fra parkeringen, kvart over ni onsdag morgen.
Vi hadde størst sjanse til å klare oss på egenhånd om noen skulle miste fotfestet eller snuble. Ja, hunder kan snuble de også.
Endelig på toppen. God og svett på ryggen og til tider høy puls. En time og tre kvarter etter at vi gikk fra parkeringen, kvart over ni onsdag morgen.
* *
Forsvarets bunker
Som du ser av videoen over så blås det ganske friskt på toppen på onsdag.
Hundene var ikke merkbart slitne påtoppen, men jeg kjente at det var godt å sette seg noen minutter før vi startet nedstigningen.
Det var en fasinerende himmel, men regn fikk vi ikke,
Forsvarets bunker
Som du ser av videoen over så blås det ganske friskt på toppen på onsdag.
Hundene var ikke merkbart slitne påtoppen, men jeg kjente at det var godt å sette seg noen minutter før vi startet nedstigningen.
Det var en fasinerende himmel, men regn fikk vi ikke,
Tryvannstårnet er et 118 meter høyt landemerke som kan sees fra mange steder i Oslo-området.
Tårnet slik vi kjenner det i dag, er det fjerde i rekken av tårn på toppen av Tryvannshøgda. Det første ble bygget i 1886 da Thomas Heftye skjenket tårn og grunn til Christiania kommune. Dette fjerde tårnet sto ferdig i 1962 og eies av Telenor og inneholder radio- og TV-stasjon, meteorologisk observasjonspost m.m. 60 meter over bakken er det et utsiktsgalleri som tidligere var åpent for besøkende. På grunn av at kravene til brannsikker rømningsvei (siden 2007) ikke er oppfylt, er tårnet nå stengt. Rundskue over Oslo, Marka og fjorden. I vest ser man i klarvær til Blefjell, Gaustatoppen og Norefjell, i øst helt over til Sverige, i nord til Mjøsa, mens Moss er synlig i sydlig retning.
Midt i bildet er Vik sentrum
Mounty, Lady og Tessy
Så startet nedstigningen
Mounty hadde ikke helt sansen for veien ned igjen
Lady ledet ann hele veien ned til tjernet igjen, da fikk de bånd alle sammen. Jeg visste ikke om det var noe elgjakt eller andre jakter i terrenget.
Tessy og Mounty var skikkelig skeptiske. Jeg kunne ikke vente på at de skulle finne ut at vi skulle gå. Så jeg gikk foran, så fikk de komme når de følte for det.
Det nærmet seg firetimers tur, da var det litt godt at vi nærmet oss bilen igjen.
