Bursdagsfeiring

Så var det søndag igjen og alle andre har lagt seg. Det er som det alltid er, jeg har ikke lyst til å legge meg i det hele tatt. Jeg vil ikke ha noe mandag overhodet. 

En helg det ikke har skjedd noe stort egentlig. Kenneth fikk pakka si og var godt fornøyd. Merethe og Marius dro hjem på kvelden og roen senket seg. Rart med det å ha besøk hele helga, selv om det bare er skikkelig kjentfolk.

Til tross for at det har snødd i nesten hele dag, så har det nesten ikke blitt så mye på bakken. Men det har ikke regnet i det minste.

Endelig har Quantico sesong 2 startet opp igjen, men i kveld starter den ikke før jeg kaller det natt. Jeg kan ikke skjønne vitsen med å skyve den så seint, jeg kan ikke si jeg har funnet når den sendes i reprise. Så da ender en med å ta opp episodene. På tirsdag så jeg alle episodene så langt og hadde planer om å se "live" heretter, men så viser det seg at den først starter halv ett og da slutter halv to. Litt i overkant seint da jeg har en jobb å møte opp på i morgen tidlig klokka sju.

Det er trivelig med snø, jeg vil ha mer. Jeg vil gå på ski. Jeg vil ikke at det skal bli vår heller, vil ikke ha søle og kline, pollen og annet trøss. Nei, jeg vil ha søndag med snø! Men jeg får det ikke som jeg vil, for jeg er ikke bortskjemt... så det blir både mandag og vår...

Det ble en tur oppe i havna i dag mellom NM stafettene på tv. Litt kan en titte på når en har gjort det som trengs i helga. Til en forandring så ble det ikke gjort noe hus arbeide i det hele tatt. denne helga. Herlig, men det betyr jo bare at jeg må gjøre det en annen dag, helst i nærmeste framtid.

Tenk å ha et hundeliv... spise, sove, tur og kos. Spørs om jeg skal satse på det, eller et puseliv neste gang. Pus bare spiser og sover og jakter litt mus i ny og ne.

Ha en trivelig ny uke...

Snøvær

Jeg vil ha mye mer snø jeg!

Tessy var glad for at Merethe endelig var hjemme igjen en tur i helga. Særlig i ettermiddag da hun og Marius hadde vært på shopping i Hønefoss, for med bursdagsgave til Kenneth så fulgte det med litt godis til hundene som de kunne gnage på når vi spiste hjemmelaget pizza.

Det er ikke bare jeg som setter pris på snøen som laver ned i helga. Det skal komme mer i morgen, så kanskje det blir skiføre på jordet da. 

Turen i dag gikk om hengebrua uten brodder, bra snøføre uten at det var glatt. Jeg må si at det var herlig å kunne gå tur uten brodder, det er jammen meg lenge siden sist. Tåka henger fortsatt tungt nedover, så noe fotovær har det heller ikke vært på en stund. Men det får bli som det blir, bilder blir det i alle fall.

Helga går så alt for raskt, jeg kunne tenkt meg mye lenger fri nå. Tenk bare det privilegiet å slippe vekkeklokke! Det hadde vært noe det...

Jeg håper slett ikke det blir varmegrader som det er spådd, det er mye penere når rim og snø ligger på buskene slik at en får litt vinterstemning i det minste. I kveld så kommer det i det minste noe hvitt ned fra himmelen, men store snøfiller er vel å overdrive en smule.

Til og med blåbærriset er fult av snø etter i går. Men det blir liksom ikke så mye på bakken, det blir liksom borte. Håper på litt blåhimmel snar, for nå er det ikke mange dagene til jeg skal ha sola inn på kjøkkenet igjen.

En fordel er det med lite snø, en kan jo gå hvor en vil i skauen fortsatt. Ingen grunn til å holde seg på veier eller stier som er opptråkket av andre. Nei en kan ta en avstikker både til høyre og venstre.

Lady har ikke samme farten på tur lenger som det hun har hatt tidligere synes jeg. På turen vi gikk torsdagskvelden så snudde vi tidligere enn vi pleide når vi gikk denne siden utover. Da var hun veldig kjapp med å sette snuta hjemover. I dag gikk vi runden rundt hengebrua, da var det i det minste javn fart. Kan jo ha noe å si at det var lyst i dag. Kanskje hun ikke ser så godt i mørket lenger. 

Nyt lørdagskvelden... og resten av helga!

16 kilometer brodder

Det var nok ikke det lureste å gå med brodder hele veien i går. Det ble nok ett eller annet som ikke var som det skulle for beina. I dag hadde jeg nesten trodd at jeg kom til å bli ganske stiv etter all traskingen i går. Jeg hadde jo ikke så mye grunnlag utover vinteren som det jeg pleier å ha. Men jeg er ikke stiv i hverken lår eller legger. Men jeg er derimot veldig øm under beina og stiv i tærne av alle ting.

Forhåpentligvis så går det over iløpet av noen dager, ellers så får jeg sitte på rumpa hele helga... eh nei det høres ikke helt ut som meg, gjør det vel? Det er veldig hyggelig når hakkespetten titter innom i ny og ne. Jeg er rimelig sikker på at dette er ungen fra i vår, den var litt større den som var faren og ikke fult så klar i fargene.

Hakkespetten ødelegger endel, og bare i høst så har det blitt flere huller i stolpen på plenen. De hakker ikke for moroskyld, de hører jo ett eller annet som kravler rundt inne i stolpen. Dette noe er jo stort sett spiselig for hakkespetten.

Det er ikke fult så mye fugler på fuglebrettet nå om dagen. Spørs om de har en liten vårfølelse og har dratt til skogs for å finne seg en partner. Jeg har to fuglekasser til som jeg tenkte jeg skulle sette opp til våren. Det er ikke kamera i dem, men det kan være artig å følge litt med dem avlikevel. Kanskje det blir noe annet enn blåmeis.

Skal bli artig å følge med om det er de samme som flytter inn til våren, eller om det blir nye leieboere. HER kan du se på fjorårets prosjekt om du ikke fikk det med deg, Tror jeg skal ha på kamera litt mer enn jeg hadde i vår, de vokser så veldig raskt disse små. Jeg må huske å tømme fuglekassa før det er noen som flytter inn. Tror de foretrekker en tom kasse slik at de kan innrede den selv.

I dag begynte det jammen å snø, det lavet ikke akkurat ned, men det ble nå litt på bakken. Håper ikke det går over til regn i løpet av natta. Hadde vært trivelig med noen måneder med snø i vinter da.

Jeg kunne tenke meg å plante noen rognetrær til sommeren. Det er trær som mange fugler trives i. Det er ikke så mange som spiser rognebær, men det er stor pynteeffekt i slike busker. Jeg husker når jeg var liten så hadde vi en rogn stående ved det gamle fjøset. Jeg plantet også en rogn før jeg flyttet hjemmefra. De siste 23 årene har jeg bodd i huset ved siden av barndomshjemmet mitt, så jeg har god utsikt til den rogna som jeg plantet. Rogn blir ikke så kjempestore, og de vokser forholdsvis sakte. Så jeg må vel plante den snart om jeg skal se den bli stor.

Når det var litt kaldere enn nå så satt fuglene på rad og rekke for å vente på ledig plass på fuglebrettet. De siste dagene så ser det ikke ut til at de har rørt meisebollene eller solsikkefrøene.

Klar for neste pulje for å innta fuglebrettet.

Nesten Blodfjell

Opprinnelig skulle dette vært en cachetur, men i og med at vi ikke fant cachen så ble det bare en skikkelig luftetur på meg og Åse samt tre pelsdotter. Ronja, Alice og Wallace. 

Som du ser se er det blitt en ganske strabasiøs tur tatt i betraktning av både jeg og Åse har vært inne på sykehus for overhalling og mekanisk fixing. Med skruer og muttere som er operert inn så må en se litt på veivalget. I dag ble det Havik og planen var en ulogget cache på Blodfjell. Det tok i overkant lenger tid enn det vi hadde forutsatt.

Wallace poserer villig på både det ene og det andre. Ronja gled flott inn i flokken, men ble nok litt overrasket når de andre overså henne det meste av tiden. Men jammen hang hun godt på de 16 kilometerne turen ble i dag. Mye av veien var det så si ikke snø, så brodder var absolutt beste fottøy i dag.

Til å begynne med så var det virkelig full fart på dem, men de skjønte vel etterhvert at det ble en lang tur, for vi snudde jo ikke. Virkelig imponert over Ronja også, til tross for korte bein, men hun var lettere så jeg tror hun gikk mer oppå snøen enn de to andre. 

Der det ikke var så mye skau så var det noe snø vi måtte vabbe gjennom også, men stort sett så gikk vi oppå, eller det var manko på snø. Men så jo på veien tilbake at det var mye enklere å følge blåmerket sti enn når vi gikk innover. Med snø på trærne så var det noen greiner som dekket over merkingen hel fra ene siden. Godt Åse hadde GPS med stien på kartet, for det har ikke jeg fått til med min GPS.

Vi hadde med både mat og drikke, men det ble ingen spisepause egentlig. Det ble noen småstopp med stående buffet for inntak av mat og drikke. Vi hadde gått oss såpass varme at vi var litt redd for å stivne litt om vi satte oss ned for lenge av gangen.

Rett før Haugerudkleiva er det fra gammelt av et «påkast». Etter sigende skal en mann ha blitt drept her. Alle veifarende la på en grankvist for å markere stedet. På den måten ble påkastet vedlikeholdt gjennom lang tid. Og som seg hør og bør så slang vi på noen kvister når vi passerte.

I den bratte østlia opp fra øvre Krøderen ligger fire Rudgårder: Enderud, Haugerud, Ormerud og Gubberud. Slektshistorien til de som har bebodd gårdene viser at det er nære forbindelser til Soknedalen, og deler av gårdene er også overført til Ringerike fra Krødsherad kommune.

Omkring år 1700 var det uenighet om grenser og bruksrettigheter mellom Haugerud og Enderud. Dette førte til at Erik Veikåker fra Haugerud fikk en brå død i 1708. 

Ved St. Hanstider var Erik sammen med Elling Olsen på vei hjem fra setra. Erik red mens Elling gikk etter den andre hesten og jaget på den antakelig med kløv. De snakket om ei hagleskur og Erik sa: «Gud nåde oss for ei syndestraff over oss i går aftes, da var her på bergene, og så på myrene, da slo haglene så hardt at de slo grønne laublad av trærne». I det samme smalt det et skøtt, Erik steg av hesten og la seg nesegrus i bakken. De var da en fjerdings vei fra bygda og Elling dro ned til Helge Enderud og meldte det som var skjedd. Det kan se ut til at retten hadde mistanke, men det er ikke nevnt noe mer om dette drapet, hva det kommer av. I Erling Bjørkes papirer om Bjørke står det at en Tor Olsen som bygslet halve Bjørke var mistenkt for dette snikmordet, men man fikk ikke noe på ham. Og så er det noen som hevder at det er til minne om en av disse historiene: Til minne om en rik mann som skal være slått i hjel der. En Soknedøl som slo i hjel en krylling fra Veikåker. Hvilken historie som er korrekt er ikke godt å si … En tragisk hendelse har det i alle fall skjedd på stedet.

Den sola som yr.no hadde lovet oss på formiddagen i dag måtte vi se langt etter. Ettersom vi kom nærmere toppen så kom tåka bare tjukkere og tjukkere. Noe utsikt var det bare å se langt etter.

Det var tydelig at stien var merket motsatt vei enn det vi gikk, for nedenfra og oppover mistet vi stadig blåmerkingen, men på vei til bilen gikk det veldig greit å følge dem. Og siden det var snø, så så vi jo godt hver gang vi hadde falt av stien og tatt noen småbuer i hytt og pine til tider.

Vi skjønte raskt at noen utsikt fikk vi ikke fra toppen, alle toppene i nærheten var dekket i lavt skydekke, Etter hvert som vi fulgte med på klokka og GPS'n for å finne ut hvor langt det var til toppen, så gikk det ikke opp. Ingen av oss hadde tenkt at vi kunne trenge lommelykt på denne turen i dag, og når det var igjen en snau kilometer i luftlinje så seiret fornuften. I slikt terreng så er det ikke noe særlig å være når det er stup mørkt. For noe måneskinn ville vi ikke få heller.

Etter hvert som vi kom oppover i høyden så ble det forholdsvis mye mer snø, og denne snøen bar oss ikke særlig godt. En kilometer i luftlinje blir raskt noen flere på bakken, så det eneste fornuftige var å ta litt mat og drikke, vende opp og se etter blå merker i buskene igjen. Man skal ha litt respekt for naturen, og ingen av oss var kledd eller hadde mat til et døgn i "ødemarka".

Siden jeg gikk med kamera på skulderen hele dagen så ble det forholdsvis mange bilder iløpet av dagen. Noen mer eller mindre i tåka.

Innimellom så var stien veldig tydelig merket,

Og for dere som lurte, nei det er ingen cachetur uten litt Bushing...

Når en nærmer seg første toppen hvor en burde ha litt utsikt til hvor ferden skulle ende, forhåpentligvis... så er det bare en eneste grå suppe å skue i alle retninger.

Klokka var nærmere ett da vi bestemte oss for å snu, da begynte tåka å bli rimelig tett og tjukk. Selv om vi egentlig ikke var på fjellet, så er tåka skummel og lumsk. Det var ikke så interessant å komme seg til toppen, når en visste at en kun hadde sett 20 meter rundt seg. Toppturer er liksom verdt slitet med litt utsikt på toppen.

Spørs om vi har blitt noen skikkelig pinglete husmødre med åra, ikke turte vi å gå på isen på forrige cache tur og i dag snudde vi da tåka kom sigende og manglende lommelykt... eller er det rett og slett sånn at...

FTF som glipper er ikke så surt når all fornuft peker på å snu i tide. Jeg skal ikke hige etter denne til våren ved første anlednig heller. Nei dette skal bli en ny tur med nytelse ikke fordi jeg må. Det er jo det fjellcaching er, cache for turens skyld ikke ta turen for cachens skyld.

Hundene venter tålmodig på at vi skal få i oss litt drikke og sjekke retningen før vi går videre. Jeg var glad jeg hadde tatt med genser til Ronja, for tåka la seg på både pels og klær. Da blir en liten kropp kald. Hun har jo ikke samme underulla som de andre.

Det var ikke så enkelt å få bra bilder i dag av Alice, for det første er hun svart mot snø og for det andre så hadde hun litt maur i rumpa.

Men noen blinkskudd ble det da i løpet av turen.