Har mine tvil...

Her om dagen hadde jeg stor tro på Karma, men de siste dagene så heller jeg vel mer over til Murphys lov. Karma, hovedbegrep i indiske filosofier og religioner. Grunntanken er at alle handlinger følges av et resultat. Resultatet kan være ønsket, slik som i den rituelle handlingen i vedisk religion, som hadde som et av sine mål å holde verden oppe. Denne tanken kom til å bli kombinert med tanken om gjenfødselens kretsløp (samsara). Gjenfødelsen som man får, er et resultat av de handlinger man har utført i tidligere liv.

Murphys lov, spøkefullt uttrykk som innebærer at dersom noe kan gå galt, så kommer det også til å gjøre det. Også kjent som loven om tingenes iboende djevelskap. En vanlig formulering er «Alt som kan gå galt, går galt» (noen ganger med tilføyelsen «og på det verst tenkelige tidspunkt»). Uttrykket tilskrives Edward A. Murphy, kaptein i det amerikanske flyvåpenet, som skal ha brukt det i 1949. Det finnes en rekke varianter av uttrykket tilpasset ulike sammenhenger.

Ingenting er så lett, som det ser ut til. Alt tar lengre tid, enn du tror. Alt som kan gå galt, vil gå galt.

Hvis det er mulighet for at flere ting kan gå galt, vil den ting som vil forårsake mest skade, være den ting som går galt. Følge: Hvis det er et tidspunkt hvor det vil være spesielt dumt at noe går galt – så vil det skje på det tidspunktet. Hvis det er noe som ikke kan gå galt, så går det likevel galt.

Hvis det er fire måter en prosedyre kan gå galt på, og man forutser dette, så vil en femte og uforutsett måte øyeblikkelig forekomme. Når ting blir overlatt til seg selv, vil det gå fra å være dårlig til virkelig dårlig. Hvis alt ser ut til å gå godt - så har man tydeligvis oversett et eller annet. Moder natur holder alltid med de skjulte mangler. Det er umulig og lage ting idiot- sikkert, for idioter er så u- geniale.

Når du har bestemt deg for å lage en bestemt ting, er det noe annet som må gjøres først. Enhver løsning avler nye problemer.

Til tross for dette så tok jeg sjansen på å teste kamera mitt på tur i dag. Jammen virket det som bare det, har ikke sett på bildene ennå, men håper linsa er rein innvendig og ikke har fått rusk og rask sittende fast så det blir flekker på alle bildene jeg tar. Sånne rusketing setter seg gjerne midt på så de er umulige å få redigert bort heller. Kan jo ikke klippe ut midten av alle bildene en tar, eller dele dem i to.

For noen uker siden kjøpte jeg grønn hårfarge, må jo teste litt 😉. Men den har bare blitt stående for jeg har ikke bestemt meg om jeg skulle ha striper eller farge nederst. Uansett hva det ble til så måtte jeg ha litt hjelp for å få ting rett og ikke minst javnt. Så i dag ventet jeg bare på at Merethe skulle våkne etter endt nattevakt for å hjelpe meg. Snart bare en uke til nå så skal hun starte i den nye jobben sin, så da flytter hun tilbake til Gjelleråsen igjen. 

Resultatet ble farge nederst, så får vi se hvor mye det synes når håret tørker. Den holder 10-15 hårvasker står det på den, men erfaringsmessig så sitter det lenger eller forsvinner med en gang. Her har jeg en misstanke om at det blir borte veldig raskt.

Er det bare her, eller er det blitt mange flere humler i år enn tidligere år?

Nå er det to arbeidsdager igjen, så er det ferie. Litt førferiesmak i dag da jeg hadde fri, så Ronja fikk seg en klipp etter badet. Hun blir så fort lurvete. Pelsen hennes må ha en utrolig vekst iforhold til de andre hundene. Til tross for klippen så har jeg nok en time med pelsstell i kveld også, for vi var jo på skautur for å teste kamera i dag. Og da er det ikke til å unngå at det blir med kvistkvast hjem. Det er enklest å få ut når pelsen er tørr, så det blir oppstarten til kveldskosen i dag. 

På dypt vann

Liten og kortbeint, da blir det fort dypt vann.

Det var vel en slik bekk en skulle hatt gjennom hage, da kunne jeg hatt hagedam også. Ellers blir det nok i overkant mye jobb. Sommeren er jo så kort i Norge til å legge ned mye jobb i noe som en kan nyte så kort.

Bare vannet blir litt varmere i elva så kan en late som en har boblebad og tilbringe dagene der. Med mye fjell og lite vann så blir det fort varmet opp i sola.

I natt skal Merethe jobbe, og i morgen har jeg fri så da tror jeg det blir en skikkelig avslappende morgen. 

En som ikke er i feriestemning er Lady. Når hun mener at hun ikke har fått bade nok i bassenget om dagen så går hun å maser på mamma og pappa. Når de ikke gidder kaste mer ball heller så er det ikke snakk om å gi opp nei. Er ingen ute, nei da må man gå inn da... Lady lukker opp dører begge veier og i dag ble årets første døråpning gjennomført. Hun er litt sleip da, for hun åpner døra og setter seg i vindfanget og venter mens Tessy stormer inn og får oppmerksomhet og litt kjeft. 

Har de bittelitt flaks så blir mamma med ut igjen og kaster noen baller til. Da blir det bursdag og julekveld på en gang.

Karma

Kamera har jeg ikke engasjert meg noe i i dag, men dugget inne i linsa er i det minste borte. På jobb i dag fant jeg virkelig ut at jeg egentlig støtter meg ganske mye på albuen iløpet av en arbeidsdag. Jeg sitter ofte med beina i kort også faktisk, det merket jeg på den ømme leggen min. Men det blir vel bare bedre og bedre ettersom dagene går håper jeg. Det er stort sett alltid verst de første dagene når en skader seg med skrubbsår og kjerringstøt. 

Etter hjemmelagde kjøttkaker til middag så har jeg ikke gjort noe særlig, for Merethe har vært kjempesnill og gått tur med hundene til jeg kom hjem fra jobb. En svømmerunde i bassenget hadde det blitt på dem også. Er det noen sak å ha litt hjelp til tider. 

Mye overtro og mystikk har gjennom tidene vært knyttet til nøkkerosene. Det er kanskje ikke så rart at fantasien ble satt i sving av disse hovformede bladene som kan dekke hele overflaten på et tjern, og av de store og vakre blomstene som kommer opp fra det mørke dypet. Man mente at vetter som holdt til i vann kunne skjule seg under de flytende bladene, og at man i mørke, stille netter kunne høre strengespill fra nøkkerosetjern. I folketroen ble nøkkerosene ansett som farlige, og barn ble advart mot å plukke vannliljeblomster, da de kunne bli tatt av nøkken og dratt ned i tjernets dyp.

Nøkkeroseartene som vi finner i Norge tilhører samme plantefamilie som den hvite lotusblomsten (Nymphaea lotus), som har spilt så stor rolle både i den egyptiske og indiske kunsten og kulturen. I India ble lotusfrøet symbol på skapelsen og fruktbarhet, og nøkkerosen ble tempelblomsten frem for noen annen. En forklaring på dette kan være at frøene til lotusblomsten spirer allerede i frukten, og planten vil på den måten "føde levende planter". Lotus var festens og gledens blomst, og de døde fikk kranser av lotus med seg i gravene.

Plinius (23-79 e.Kr.) gjengir en gresk myte som forteller at planten Nymphaea ble skapt av en nymfe som tærte bort av ugjengjeldt elskov til sin store helt Herakles. Den greske filosofen og botanikeren Theofrastos (ca. 372-269 f.Kr.) skrev at bladene, om de ble pulverisert og lagt på sår, kunne stille blødninger. Også hvis det var fare for koldbrann kunne man legge på blad av nøkkerose. Dioskorides (1. århundre e.Kr.) anbefalte rotstokk og frø inntatt sammen med vin mot dysenteri og mageplager. På samme måte som flere andre av oldtidens medisinere, mente Plinius at nøkkeroser kunne dempe seksualdriften og hindre sædavgang om natten. Hvis mannen var for viril eller kvinnen for elskovshungrig, skulle knust rotstokk av nøkkerose i vin stanse sædproduksjonen, nedsette ereksjonen og temme kvinnens lyster. Nøkkeroser har til alle tider vært et symbol på kyskhet og renhet. Derfor ble urten også anvendt av munker, nonner og prester for å hemme kjønnsdriften.

Jeg har fått sett noen flere episoder av 13 reasons why, så nå er jeg vel halvveis i serien. Den siste episoden jeg så i går kveld var ganske merkelig. Hovedpersonen Clay begynte å oppføre seg veldig merkelig og så ting som ikke skjedde og lignende ting. At serien handler om Hanna er ikke jeg enig i, selv om det er hun som tidvis forteller handlingen. Det er også merkelig at det er så mange som har hørt på disse kassettene og ingen har visst noe, og hvorfor Clay bruker så fryktelig lang tid på å komme seg gjennom dem. Konklusjonen er at jeg skal se ferdig sesong en som jeg er halvveis i og ikke starte på sesong to. Ja om ikke siste halvdel er betraktelig bedre enn den første halvdelen.

¨

Her er den berømmelige dammen jeg tok årets første bad.

Det skulle ikke være så vanskelig, men liten cockerjente har jo to bein mer enn meg... Tre arbeidsdager til nå, så har jeg en uke ferie!

Årets første bad

Vannliljer stammer fra det gamle Hellas og er derfor opprinnelig en Tropisk art. Siden 1830 årene har man dyrket frem hybrider og kommet frem til over 200 registrerte vannliljer. I hovedsak er de delt inn i 6 farger, hvit, gul, rosa, fersken/laks og fargeskiftende. 

På vannliljejakt som fotograf, det kan være litt av en risiko sport. Dagens utflukt ble ikke så veldig lang, bare rett nede i elva her. Der er det en liten avstikker av elva som det er en liten kulp. Denne kulpen har stort sett vannliljer på denne tiden av året. Så jeg tenkte jeg skulle ta med Ronja på tur ned dit i dag. 

Tidligere på dagen hadde jeg gått runden rundt hengebrua med de andre. Litt smågrått vær, men det regnet ikke i alle fall. Etterhvert kom sola glimtvis fram, så det ble litt varmere. Litt i varmeste laget å gå i joggebukse egentlig. Så når jeg kom hjem duset jeg før jeg tok med Ronja ned i elva.

Det var ikke så mange som blomstret ennå og de få som var, de var selvfølgelig lengst bort. Det er jo typisk. Men jeg hadde regnet med det, så jeg hadde tatt på shorts så jeg kunne vasse ganske dypt for å komme nærmest mulig. Det er mye kratt langs land, så der er det nærmest umulig å gå.

Jeg fikk tatt forholdsvis mange bilder før Ronja syntes det var mer enn nok fotografering som hun ikke fikk være med på. Så da ble det noen med sjølveste linselusa også. Jeg snudde for å vasse meg tilbake der jeg kom fra og ned til fossen igjen. Plutselig så gled beinet på den sleipe bunnen og jeg stupte framover. Klasset like godt albuen på armen jeg bar kamera i rett i en stein på bunnen og skrapte opp hele leggen min fra kne og nedover. Det vokste raskt fram en kul midt på leggen og en væskefylt pose på albuen. Både jeg og kamera fikk en skikkelig dukkert, så det var bare å stavre seg på beina og finne skoene et lite stykke nedover for å sette kursen hjem. 

Fotograferingen var helt klart over for i dag og i morgen, så får vi se hvor tørt det er om noen dager. Når jeg kom hjem og plukket det fra hverandre for å sette det til tørk, virket det som det var mest vått der batteriet satt. Med litt sparsomhet på de bildene jeg har på minnekortet, så blir det nok bilder noen dager framover. Da er det bare å krysse fingrene for at det gikk bra sånn totalt sett.

Ny arbeidsuke i morgen, da er det bare den uka igjen før jeg har ferie en uke til. Det skal bli nydelig å ta litt slaraffenliv igjen. Noen små avstikkere for å få en følelse av ferie, ettermiddager og kvelder på verandaen i kveldssola. Det er i alle fall sikkert. Bare å nyte, er det ikke det de sier om ferier da?

Nyt resten av søndagen...

Med Ampera til Kapp

Det var ikke lenge vi hadde den nye bilen før den sa takk for seg. Etter service og dataoppdatering så startet motorlampa å lyse, så forhandler ble kontaktet. Bilen levert og ny bil ble lånebil. Ja ja så fikk en teste el-bil da. Opel Ampera, er liten. Men helt ypperlig for bykjøring som Leif driver med om dagen. Du skal ikke behøve å ha rekkeviddeangst med denne, for den lader når du kjører den og ikke gir gass. Derfor endte vi opp med å kjøre denne saken til Kapp for å se på Urbane Totninger i går. 

Hjemmefra og til Kapp er det ca 10 mil, på vei hjem var det nesten mørkt for det nærmet seg midnatt og litt kaldt var det så det ble litt varme i bilen. Av likevel så brukte den omtrent det samme både til og fra. Så tur retur Kapp ble det brukt strøm for 30 kw. Og strømtanken var over halv fremdeles.

* *

Bare synd det ikke er kaldt og vinter så en kunne se hvor mye strøm som trengs da. Forholdsvis sprek når en skal kjøre forbi andre og bråker ikke i det hele tatt, men det er jo ikke stor plass i den da. Jeg hadde kanskje kunnet få med meg en hund, men på langt nær alle mine.

Jeg for min del liker best "Håkon Sakug" innslagene. En lettere oppvakt guttunge som lar seg utnytte av omgivelsene, og standardkommentaren er "er litt sært da" og "noe så dumt".

* *

Det var synd det bare var ett innslag med han i år, for min del kunne han hatt hele showet.

I sommer var det en svaleunge som hadde falt ut av redet sitt i uthuset og ned på golvet. Med hunder og en flaksende unge på golvet, så er odsene for denne fugleungen veldig liten. Jeg løftet den opp og la den i hengeren som står der.

Moren satt oppe ved taket og fulgte med, så jeg regnet med at hun fortsatte morsoppgaven med ungen til den var flygedyktig. Jeg har holdt et lite øye med dem og det ser ut til at ungen har overlevd til flygedyktig alder.

Et par dager etter dette bildet ble tatt så var både moren og ungen borte.

Låvesvale er nasjonalfuglen for både Estland og Østerrike. Låvesvalen skiller seg fra de andre skandinaviske svaleartene med sin røde panne og strupe og sitt sorte brystbånd samt den lange spisse halen. Ingen stor forskjell på hann og hunnfugl, men hannene har gjerne lengre haler. Svaler er trekkfugler som først kommer til Norge i mai-måned. 

De siste par månedene har vi hatt ustabilt nett og til tider ikke eksisterende nett. Etter utallige henvendelser til kundeservice for å få ordnet dette, uten å komme særlig lengre i resultatet. Etter endel styr så fikk vi til sendt nytt modem. Det hjalp litt, men nettet detter ut hver gang toget passerer. Det går ganske ofte tog til Bergen, for ikke å snakke om alle godstogene i mellom. Virker som det kanskje har noe strømforstyrrelser da toget passerer ettersom det er bra ellers. Ny feilmelding ble sendt inn i dag, så får vi se når vi får svar på den.

På tur i ulvens rike

Ulv, ulv roper dem... ja det er mange som har sett ulven som reker en kilometer eller så fra der jeg bor. Det er mange husdyr som går ute på beite der, naboer har høner som er ute, hester som gresser og kviger på skauen. Men ikke ett dyr er drept eller skadet. Lokalavisen slår opp saken, og en som ikke er bonde lenger står fram som veldig engstlig. 

Ulven er sett flere netter og tidlig morgner, men den stikker så fort den blir sett. Enten ned over jordet eller oppover i skauen. Jeg synes ikke det er noen grunn til å være engstelig før den faktisk har vært slem med en eller annen. I årevis har det alltid vært bjørn som har streifet forbi, ulv har det også vært sett flere år tidligere uten at en har merket det på annen måte enn at en eller annen tilfeldigvis har sett den. Det er ikke lenger siden enn i vår at jeg så gaupespor i snøen rett oppe i skauen her. Det er faktisk slikt en må reine med når en bor litt landlig til. Takke meg til ville dyr enn skumle utilregnelige overfallsmenn som lurer i bakgårder. 

Ulven går videre som den alltid har gjort, det er ikke noe som skulle tilsi at den skal slå seg ned her i bygda og skaffe seg Fru ulv og lage ulvefamilie. Skal en gå rundt og være redd så får en gjøre noe skikkelig galt så en havner på glattcelle i fengsel. Der er en trygg, men jeg vil tippe at det ikke er særlig koselig der. Litt spenning i hverdagen må man da ha.

Den var observert natt til i går, og på formiddagen i går. Jeg gikk tur over det jordet i går, midt på dagen. Jeg kommer også til å gå tur over det jordet de kommende dagene, og ukene. Jeg kjører den veien til og fra jobb hver dag, kanskje jeg skal ha med meg fotoapparatet framover så jeg kan ta noen flotte ulvebilder.

Litt merkelig at den blir observert på så si samme stedet flere dager på rad, men det er vel mange saftige mus der da. Men en streifer er ikke på samme stedet lenge, så til neste uker er den nok i en annen kommune eller fylke for den saks skyld.

Ellers så har jeg ikke gjort så mye i dag. Laget fisk til middag i dag, ovnsbakt steinbitt for å glede Leif. Jeg kan egentlig ikke fordra fisk, kan til nød strekke meg til seibiff eller noen panerte saker. Men innimellom så må jeg jo glimte til med noe han setter stor pris på også, for han spiser jo det jeg synes er veldig godt, men som han ikke liker noe særlig. 

I kveld satte jeg meg ned for å se på serien "alle" snakker om som går på Nettflix. "13 Reasons Why" . Nettflix er ikke en ting jeg er bevandret i, så en liten innføring fra Patran trengtes. Vi hadde Viaplay for noen år siden og da så jeg de siste sesongene av Lost, som jeg skippet på Tv når den gikk der. Hadde egentlig holdt med å spole til siste episoden, for det var jo bare vas i mellom. Serien sluttet med at alle skjønte at de egentlig hadde dødd i flystyrten da de ble samlet i kirka. 

Siden det skal komme en sesong 2 av 13 reasons why, så må jeg jo ha sett den første sesongen for å finne ut om det er noe vits i å se mer. Jeg har sett fire episoder hittil, så det er kanskje litt tidlig å dømme serien, men den første episoden er den beste hittil. Dette skal liksom være oppklarende om bakgrunn til at folk tar livet av seg. Med en hovedperson som har fått til sendt en bunke kassetter som skal leveres videre når en har hørt på dem. Den andre hovedpersonen er død, og forteller sin historie gjennom disse kassettene. Etter fire episoder har jeg ennå ikke funnet en eneste grunn til at hun skulle ta livet sitt. Poenget med serien er sikkert alle de små tingene som skal bli til den berømmelige dråpen som får begeret til å flyte over. Men det var jo ikke den dråpen sin feil, begeret var allerede fult når den dråpen kom.

Patran har sett serien og lurte på om det var en serie for meg, for vi har ikke akkurat samme smaken på hva vi ser på. Hun foretrekker varulver, zombier og annet svada stoff. Jeg liker det som er sannsynlig og litt spennende. Ting som ikke gir seg selv ved første øyekast. Men når en først har sett så må en vel se seg ferdig, så en ikke lurer på hva som egentlig kommer fram i de siste episodene. 

Når en vet at det er en ende på det, så¨trenger en ikke å starte opp på sesong to. Slike sesong ting som blir til fordi den første sesongen fikk så mange seere blir sjelden bra. Folk skal stort sett dra ting litt for langt om det gjelder serier eller reality programmer. 

I morgen er det Urbane Totninger, så jeg får vel ikke sett resten før til helga.