Lettere marmorert

I dag har Vakant, Den Hvite Fare, Snuppe lupp, eller hva det nå blir blitt lettere marmorert. Det er ikke til å komme fra at det som er hvitt sjelden holder seg hvitt. Til tross for lettere kamuflasje, så glir hun ikke så lett inn i omgivelsene lenger.

I dag var det på tide å møte resten av flokken. Lady og Tessy får vente til de er litt mer på hell med løpetiden. Men Mounty og Ronja fikk en tur oppe i havna i dag. Da bar jeg med meg den hvite fare til vi kom til skaukanten. Sånne små korte bein trenger ikke gå så veldig langt til å begynne med.

Ronja hørte pappa og traktoren ganske raskt, så hun la i vei for å få hilse. Stikkrenner må renskes opp før det blir vinter så det ikke tetter seg for vårsmeltingen.

Mounty gikk i bånd for å få seg en tur, ellers hadde det vært strake veien ned til hundegården der løpetispene står. Han er lettere desperat om dagen og må håndmates med "godsaker" for å få i seg litt mat.

Ronja synes vi går fryktelig trekt i dag, men med småtasser må man ha god tid. De skal jo ha tid til å snuse litt og ikke bare stresse på. Skal de bli glade i skauturer må de trives der. 

Gruppebilder må vi trene litt mer på, men slett ikke så vanskelig tror jeg. Hun er utrolig lærenem, så det er det bare å utnytte. I går kveld meldte jeg oss på valpekurs med retrieverklubben. Litt uviss oppstart ennå, men jeg skulle bli kontaktet. Meldt interesse for kvalifiseringskurs til jaktprøver til våren. Blir nok litt introduksjon til blodspor i høst, for det synes jeg er gøy å drive med. Men man må ha en hund som liker å jobbe for å få det til. Ingen av de siste hundene jeg har prøvd har hatt stor interesse av det. De har ikke hatt arbeidsroen som kreves for å være spornøye, det virker det som minstemann har.

Når man er på skautur med hvit hund så har den en tendens til å bli lettere marmorert. Det har i og for seg svarte hunder også, men det synes ikke på langtnær så godt. 

Blåbærene begynner å bli modne, men fremdeles ganske sure eksemplarer. Den hvite fare likte dem ikke, jeg puttet noen i munnen hennes og hun spyttet verre, får nok vente til de er mer modne.

Ronja derimot tar for seg med den største appetitt. 

Tar nok ikke lange tiden før denne frøkna holder godt følge med Ronja. Et par måneder nå så har hun vokst fra henne. Alle som har hatt baby vet hvor raskt de vokser, og har du hatt valp så vet du at de vokser ennå raskere. Så det har blitt mange kosestunder allerede. Sitte på fanget gjør til og med Mounty, så størrelse er ingen hindring for sofa kos hos oss. Det finnes vel ikke noe bedre enn å sitte å se på tv om kvelden og ha en pelsdott eller to på fanget som fingrene kan kose med.

Mounty fikk et avkjølende bad før han endte opp i hundegården. Om han står der så står han rolig, står han utenfor så løper han bare rundt og rundt for å prøve å komme seg inn til jentene som står i den andre hundegården. Siden han er så vanskelig å få i mat når de har løpetid så får han spare på de kreftene han har.

Ronja og den marmorerte saken ble med opp på plenen for jeg hadde tenkt å sette meg litt på verandaen før jeg aktiviserte Lady og Tessy. De blir det bare ballkasting i bassenget på om dagen. Annonsere for hele bygda at jeg har løpetisper er ikke nødvendig. Jeg er ikke plaget av at det dukker opp hannhunder her så da trenger jeg ikke å legge ut noen invitasjoner heller.

Spørs om jeg må høre med Merethe før hun drar hjem igjen, om hjelp for å ta noen oppstilllingsbilder av henne. Med en slik linselus så er det på grensen til umulig på egenhånd. Om hun ikke får øye på noe så hun står rolig mer enn to sekunder og ikke går mot kamera. Hun er veldig fasinert av svalene, men de flyr jo så høyt at da blir det ikke veldig pene ståbilder.

Vi tar det litt rolig med bånd når vi ikke må, det blir tids nok mye trening på det når hun skal være med meg på jobb neste uke.

Gledesspreder

Innkalling er ikke noe problem.

Kan jo ikke bli i annet enn godt humør av en slik pelssjarmør.

Vi går en liten runde som regel når det er mattid, så hun får gått litt på do. For når hun har spist legger hun seg som regel til å sove. Det er jo så dumt om hun våkner fordi hun må på do tvert om jeg ikke ser at hun våkner og hjelper henne ut. Da er det bedre å ha litt å gå på for en liten frøken.

Ut over dagen i dag har Ronja tødd litt opp når den marmorerte hvite fare har invitert til leik. Så om noen dager så er det nok godt i gang det også. Ronja er jo ikke den som sier nei takk til litt aktivitet. Etter en sånn runde på plenen så er det godt å sitte på fanget og kose... leeeeeenge....

Den hvite fare

Ingen sinke til tross for korte bein

Patran har litt problemer med å bestemme seg for hva valpen hennes skal hete. Merethe hadde et forslag om "Vakant" for det kalte de en litt ubestemmelig sak på jobben. Så til Patran har bestemt seg så blir det en Vakant løsning. 

Med lufting ved ellevetiden i går kveld, så holdt hun både fred og tett til det var på tide med frokost. Patran har fått en del av en valpegård inne på rommet sitt, så Vakant har sitt sted hvor hun kan finne ro og ikke minst få spise i fred. Der er det vannskål og teppe samt et forholdsvis stort utvalg med leiker.

Etter første skrekken med den svarte skare i går kveld, så leer hun ikke på et øre engang når det er litt bjeffing der nå. Hun tar også små vifter på egenhånd. Siden det har vært så varmt i dag så har jeg for det meste vært på verandaen i skyggen. Hun tusler inn i stua og finner vannskåla i gangen, tar seg en tur ut på plenen utpå dagen også. Veldig selvstendig frøken som slett ikke trenger noen oppbakking for å sjekke ut ting. Når en sjekker ut ting så blir man jammen litt skitten også. Etter en runde under bilen så er hun ikke hvit lenger gitt.

Etter et døgn i hus så har det kun blitt en eneste dam på golvet. Må si jeg er godt fornøyd med det. Hun er jo ikke gamle frøkna. 

Ettermiddagsdubben ble i hagemøblene på oss begge to. Men når det var mat tid igjen så fikk de andre hundene seg et skikkelig bad i bassenget. Siden både Tessy og Lady er forholdsvis høyløpske så trenger Mounty en skikkelig avkjøling. Disse jentene gjør det ikke så enkelt for han, de setter jo rumpa helt inn til den andre hundegården og bare vifter med halen under snuta hans.

Nydelig lita jente...

For et steg denne jenta har.

Når hun ble litt husvarm så var det på tide å utvide horisonten litt. Hagedammen til mamma og pappa var veldig morsom. 

Hun holder hele tiden et halvt øye på hvor jeg befinner meg, men det holder å vite hvor jeg er. Hun trenger ikke å gå til meg da.

Hun er helt utrolig til å bruke snuta, så det spørs om det blir endel sportrening på denne når høsten nærmer seg.

For å være helt ærlig så har ikke dagen dreid seg om noe særlig annet enn den Hvite Fare. Erfaringsmessig så får en reinslig valp iløpet av få dager om man gjør en skikkelig innsats fra første stund. Vi er godt i gang i dag.

Kanskje det blir Dumbo?

Men klart er det vann i nærheten så nytter det ikke å være treg.

En liten gartnerspire?

Apporteringslysten er stor, så her er det litt av et emne å jobbe med framover. Man må bare ikke bite over for mye til å starte med. 

Flotte avleveringer også til tider, slipper når jeg sier takk. Det tok bare et par ganger før hun skjønte.

Hun er litt som meg, strakaste vegen, noen små hindringer blir sett på som en utfordring ikke noe problem.

Velkommen Sognafarets Nye Håp!

Whoopi's Worth Every Penny

Jeg startet og kikke etter en kombinasjon etter litt spennende linjer jeg kunne tenke meg for lenge siden. Men i og med at Leif skulle et år til Danmark for å gå på skole ble planen utsatt litt. Men jeg hadde følehornene ute for å se om det dukket opp noe interessant. Noen hadde allerede mange på liste før tispa var parret, uten at de ville si hvem som var påtenkt far til valpene. Noen gadd ikke svare meg engang. Men det var absolutt endel som var veldig hyggelige og svarte villig også. I starten av juli var endelig tiden inne for å ta bilen over til Sverige for å hilse på noen små hvite pelsdotter. Første møtet er alltid like spennende.

Mor:

(foto Whoopis)

SEU(u)CH Golden Legend Angel Of The Dreams

Far:

EECH LTCH LVCH SEUuCH Golden Tunes Rocket Man.

Tusen takk Susanne for denne herlige frøkna...

Stalla

Første bilde med reinvasket kamera, både innvendig og utvendig. Kan ikke klage på kvaliteten, så ta det med ro dere som ikke tar med kamera ut i regnvær engang... det virker like godt etterpå etter en tørk.

Ronja synes det er ganske kjedelig å posere ved blomster, da er det mye hun skulle ha gjort isteden.

Luking er en av aktivitetene. Gras smaker visstnok helt himmelsk.

Zoomingen fungerer også, så nå er kamera klart til å ta med på turer.

Siden både Lady og Tessy har løpetid, så var det greit å ta med Ronja og Mounty på tur i Strømsoddbygda. Der er det endel skau så det blir ikke så varmt å gå tur med dem som langs veien.

Røsslyngen blomster som bare det, Ronja er litt i minste laget og drukner formelig i krattene.

Det ble ikke så lang tur som jeg hadde tenkt, for vi møtte på en flokk med kviger. Men det ble langt nok da det var forholdsvis varmt og plenty med klegg og spettefluer som vrimlet rundt.

Sogna renner forbi, så det ble nok av muligheter for dem å duppe seg litt for å få avkjølt seg.

Enkelte steder er elva ganske brei så det er noe å svømme på.

Her er det fint å bade om en ikke er firbeint også, for med fjell på land er det reinslig når en skal opp igjen. Ellers er det ganske gjørmete for å komme seg på land.

Det går stier og veier på kryss og tvers flere steder der, så det er nok å velge mellom.

Ronja er like glad i en svømmetur som Mounty, men det blir mer jobb på med når vi kommer hjem. For pels full av kvist og kvast som i tillegg har fått seg en god bløyt. Det blir ganske tuggete innen det tørker og jeg kan begynne børsting og plukking av kvist.

Om du har god tid er det bare å slå seg ned og nyte stillheten.

Stalla, et koselig tun.

Det nærmer seg høsten, snart kommer soppen og da er det høst med en gang synes jeg. Vi har startet på siste del av juli og det har blitt mørkere på kveldene allerede.

Mye fin hvit mose innover moene der.

Fine gutten min det...

Så var vi tilbake til bilen og turen var over for i dag...