torsdag 15. oktober 2020

Elvelangs i Drammen


Når jeg var yngre husker jeg alle sa at det var bedre med en dram i timen enn en time i Drammen. På søndag var jeg og Bella mer enn en time i Drammen og vi koset oss. Jeg er ikke så kjent i Drammen, men for en 15-18 år siden jobbet jeg i Buskerud fylkeskommune. Da var det ofte kurs og møter i fylkeshuset, eller i et annet lokale som fylket disponerte. 


Litt rart egentlig at jeg ikke drar mer til Drammen enn til Oslo. Det er like langt til begge steder fra meg. Og om en hadde giddi å sjekket litt rundt, så er det sikkert et hav av muligheter å finne i Drammen også. 


Det er flere jeg er venner med på Facebook som har lagt ut bilder fra en runde elvelangs i Drammen, så på søndag hadde jeg bestemt meg for å ta med Bella for litt sosialisering. Paarkeringer i Drammen var jeg heller ikke kjent på, så etter å ha forhørt meg litt så trodde jeg at jeg skreiv inn riktig adresse i GPS'n, men tok litt feil gate navn og havnet på andre siden av elva enn jeg hadde tenkt.


Men det var ett fett det, for jeg skulle jo gå rundt. Det ble med at jeg parkerte på Power og Sats. Regnet ikke med at det var så påkjør der på en søndag. Gratis er vesentlig når det gjelder parkering, uansett hvor jeg er. Runden ble på snaue 7 kilometer etter klokka, så vi var godt fornøyde da vi kom til bilen igjen.


Gikk gjennom scateparken under motorveibrua og fant både jernbanesporet og brygga før vi gikk langs bryggekanten mot byen. Det er jo en håndfull broer som krysser elva, så det var bare å fortsette elvelangs til en følte at en hadde gått langt nok, så krysset en elva og gikk andre siden tilbake.


Jeg har aldri tenkt på Drammen som noen fiskeby, så jeg ble overrasket over antallet fiskebåter som lå ved brygga. Noen var dekket til for vinteren, mens andre var fortsatt i bruk så det ut til.


Jeg gikk meg litt bort fra opprinnelig plan egentlig. Jeg skulle jo sett på disse skulpturene i fjordparken, men jeg kom meg vel egentlig ikke til fjordparken engang skjønte jeg når det var på tide å finne tilbake til bilen. Når man går slik å vaser så er det så mange som stopper for å slå av en prat. Det er så mange hyggelige folk som har hatt hund i alle år, men nå har de det ikke lenger. Det er for mye jobb i forhold til helsa, eller de vil reise mer. Men når du møter slike folk, så er savnet etter en pelsdott stort. De vil både kose og prate og en kommer nesten ikke videre fra dem.


Jeg snakker nesten mer med ukjente folk enn jeg gjør med kjente. Bella fikk hilse på andre hunder, til og med en leonberger så vi. Når vi gikk fikk vi høre at Gizmo var foran oss i løypa. Skjebnen ville det så at hun fikk øye på oss, så vinket jeg til henne fra andre kanten av bassenget der brua krysser elva. Så ventet de på oss, så vi fikk slått av en prat.


Vi møtte på en mann i sånn rullestol som kjører kjempefort. Han bremset ned og slo av en prat. Det viste seg at han hadde hatt fire leonbergere selv gjennom tidene. Nå hadde han ingen ettersom jeg forsto, men han pleide å stoppe for å slå av en prat når han så en sa han. Slik doning er ikke hverdagskost for Bella, men hun lot seg villig kose hun,


Det som slo meg når jeg gikk der var at Drammen er en forholdsvis bråkete by. Mye biltrafikk alle steder. Det var liksom ingen fredelige steder hvor man kunne nyte roa på en måte.


Det var litt pynt på den siden av elva jeg gikk også, men neste gang skal jeg parkere på riktig side av elva slik at jeg får sett denne fjordparken.


En eneste en så jeg som sto på bryggekanten og kastet noen rosa saker i sene  på ei fiskestang. Tenkte jeg skulle spurt hva han håpet at beit på, men var litt usikker på om han ville bli forstyrret. Han så litt opptatt ut på en måte.


Om denne veggen er til minne om noe, eller om det rett og slett er gatekunst er jeg litt usikker på, for jeg fikk ikke sett noe særlig. Det satt to tiggere der, så da ville jeg ikke stoppe. Ikke at jeg hadde med meg lommeboka heller, men nå forventer de snart vipps tenker jeg. Har ikke der heller jeg.


Om du ikke har gått litt gatelangs i Drammen kan jeg anbefale det. En hyggelig tur og du møter mange folk om det er hensikten med turen. Elvelangs eller i sjøkanten er vel egentlig alltid trivelig. Jeg hadde egentlig tenkt meg en tur til Åsgårdstrand i sommer også, men nå er vel alle uteserveringer pakket ned for høsten. Godt en kan ha noen planer til neste år også. 


Det ble mange inntrykk på Bella iløpet av dagen, for hun sov mye da vi kom hjem. Tusle rundt i så mange nye lukter og hilse på så mange ukjente kan vel leite på noen og enhver.


Ypsilon har i løpet av de få årene den har eksistert allerede fått status som kjennemerke og er byens stolthet. Gangbroen fra 2007 knytter sammen den nye Kunnskapsparken på Grønland i Drammen med byparken på Bragernes, og har fått navnet «Ypsilon» på grunn av sin spesielle form – fra lufta ser den ut som en Y. På folkemunne kalles den derfor «Y-brua». Brua har ett landfeste på Strømsøsiden og to på Bragernessiden. Prosjektet er et spleiselag mellom Union Eiendomsutvikling AS, Drammen kommune og Kunnskapsparken AS. Broen er tegnet av Arne Eggen Arkitekter AS., landskapsarkitekt var Multiconsult (nå LINK landskap). Lysdesign ved Kaare Skallerud A.S.



Drammen kommune fikk utmerkelsen Årets grønne park 2014 for elveparkene. Siden åpningen har elvepromenaden for lengst blitt en stolthet for byen. Heisen ved Bybrua er også en viktig faktor som er med på å trekke folk til promenaden. Denne gjør området attraktivt også for folk med barnevogn, syklister og personer som er dårlige til beins. Det er plassert ut en rekke sitteskulpturer langs promanden, samt en rekke treningsapparater til fri benyttelse. 


De fleste kjenner novellen "Berre ein hund". Og kanskje diktet "Tord Foleson" - om slaget på Stiklestad. Men hvor mange er det som vet at det nettopp er etter Per Sivle vi har noen av de vakreste ordene om mor. Ikke minst i diktet "Den fyrste songen". Få norske diktere har vel skrevet seg lenger inn i sjelen på den vanlige nordmann enn det Sivle gjorde her.


Så neste gang skal jeg dit når det skumrer så jeg får se lyset på broa, da kunne det vært hyggelig å vær flere. Men jeg er ikke redd for kveldstur aleine heller jeg.


Ser du gjenspeilingen av meg og Bella i kula?


Så krysset vi brua tilbake slik at vi kunne gå andre siden av elva også.


Da kunne vi se over på arkitekturen på den siden vi hadde gått.


Denne siden her var det ikke fult så mange folk. Litt rart for her var det sti og ikke brygge.


Litt gamle effekter var satt opp.


Skarven leita etter mat. Det var ikke lenge den var over vann om gangen.


Jernbanestasjonen


Det finnes også en buldrevegg ved motorveibrua. Elvepromenaden ligger lavt for å gi nærhet og kontakt med elva for byens innbyggere. Den lave bryggeplasseringen letter også atkomsten for småbåter som ønsker å legge til. Dette gir et unikt og særegent elvemiljø som trekker folk til elva for å trene eller gå tur.


Drammen tettsted har vokst utover kommunens grenser og inkluderer også tettbebyggelser i Asker, Lier, Øvre Eiker og Holmestrand kommuner. Drammen tettsted har i 2020 et folketall på 109 416 og er med det Norges sjette største tettsted etter Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes, Trondheim og Fredrikstad/Sarpsborg.


Drammen var frem til 1970-årene en industriby, men har siden utviklet seg til et moderne handelssted. Den bymessige bebyggelsen strekker seg vest–øst på begge sider av Drammenselva og østover langs fjorden. Den bymessige bebyggelsen strekker seg også sørover langs Vestfoldbanen og E 18 gjennom Kobbervikdalen til Skoger og til Konnerud.


Drammensvassdraget var allerede på 1200-tallet et av de viktigste fløtningsvassdragene i landet. Beliggenheten ved vassdraget og tømmerresursene i de omliggende områdene gav grunnlag for industri og annet næringsliv, og det vokste opp strandstedsbebyggelse på begge sider av Drammenselvas munning. På 1500-tallet hadde Drammensvassdraget omfattende tømmerfløting, og ved fossene ble det bygd sagbruk, og Norges viktigste trelasthavn for sin tid ble anlagt her. Tømmer ble transportert langs vassdraget helt frem til 1970.


"Land skal med lov bygges"


Drammen havn er Norges største havneanlegg for biler. Ved havna er det industriområder med verkstedindustri, nærings- og nytelsesmiddelindustri, papir-/papirvareindustri, kjemisk industri og farmasøytisk industri.


Drammensfjorden er åpen for skipstrafikk året rundt. I vintertiden settes isbrytere inn etter behov. Drammenselva er seilbar forbi Mjøndalen og Krokstadelva for lektere og slepebåter helt opp til Hokksund. Det er betydelig med industri langs elva.


Bella har blitt mer og mer lydhør på poseringer. Denne stolen var forholdsvis høy og hun bare jumpet opp. Hun var ikke særlig villig til å sette seg, men siden hun sto såpass pent ble det ganske stilig bilde avlikevel. Det var jo endel folk på torget så med en nysgjerrig hund som Bella, så blir hun stående å glane på folk som hun gjorde da hun var liten.


For å finne igjen bilen måtte vi gå over elva igjen. Denne gangen valgte vi brua som bussene og taxiene bruker.


Når det er lange bratte trapper så benytter vi sjansen til å gå den.


Måkene koset seg, men det var ikke veldig mange av dem.


Måker er forholdsvis store fugler så de letter veldig raskt i forhold til vekta.


Vi fikk god øvelse på å vente på grønn mann også, for i Drammen var det mer trafikk enn det er på en runde i Hønefoss.






15. Det här visste du inte om mig…


Joharis vindu
På 1950-tallet utviklet to amerikanske psykologer ved navn Joseph Luft og Harrington Ingham en kommunikasjonsmodell de kalte Johari-vinduet (“Jo” for Joseph, og “hari” for Harrington). Denne består av fire “vindusruter” som representerer ulike sider av oss idet vi kommuniserer med andre, og størrelsen på hver rute i forhold til de andre rutene i en gitt kommunikasjonssituasjon vil påvirke hvordan og hvor godt kommunikasjonen foregår.

Modellen brukes til å bevisstgjøre seg selv på hvordan man oppfører seg i samvær med andre, og for å øke selvinnsikten og optimalisere samarbeid med andre. De fire kategoriene inndeles slik:

A) er det offisielle deg, den siden du viser andre, og den siden du ønsker å vise andre

B) er den hemmelige deg, sidene ved din personlighet du er bevisst, men som du ikke viser andre

C) er de sidene ved din personlighet som andre folk ser, men som du selv ikke er bevisst

D) er dine ubevisste sider, som er ukjente både for deg selv og andre rundt deg

Og det er vel et hint om at du ikke får vite noe stort og revolusjonerende om meg i dette innlegget heller...

Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.

onsdag 14. oktober 2020

Steinkirkeruin

 

Steinkirkeruin har jeg tattbilder av ved flere anledninger tidligere, i de innleggene har jeg også tatt med litt bakgrunnshistorie. Er du interessert kan du jo lese dem her. Det er en ganske interessant historie, da denne kirken ble en ruin allerede på midten av 1700.  Folk kom for å hente byggesteiner om de trengte det.


Jeg parkerer alltid nede ved portnerboligene da disse ruinene praktisk talt ligger på gårdsplassen til et par hus. Det er ikke lange biten å gå opp.


Jeg var litt seint ute i høst, jeg hadde tenkt meg dit da bladene var gule og hang på buskene ennå. Men det rakk jeg ikke. Det regnet nok da de var som finest, for nå var alle blåst ned.


Bella er ikke så veldig velvillig på poseringer, men hun kommer seg fra gang til gang. Det skal jo litt til at alle er som Ronja, hun justerer seg ved det minste vink. Bella bare gjesper.


Skikkelig stressgjesping, så hun har godt av litt poseringer for å bli mer vant til det.


Tenk så gøy det hadde vært å fått med seg noen hit som likte å bli tatt bilde av. Det er en helt unik lokasjon for litt spesielle bilder som ikke alle har.


Det er et massivt byggverk som står igjen der. Lurer på hvordan den så ut når den var ny.


Bella blir som en liten veskehund. Vi var der en tur på søndag før vi dro videre for en runde elvelangs i Drammen. Jeg synes det er godt å være på tur der en ikke har vært så mye tidligere. Får litt inspirasjon til å ta bilder og kose seg med nye ting. Når en har med seg hund på tur er det så mange som stopper for å hilse på og prate litt. Alltid mye trivelige folk og det har Bella godt av.


I Drammen var det både unger og voksne, til og med noen i elektrisk rullestol som går fort. De hater sikkert noe spesielt, for den kjørte fra meg så lett som ingen ting. Bella fikk aldri nok, så hun satte seg og vendte den andre siden til.


Et par av disse bildene er jeg så godt fornøyd med at jeg kunne tenke meg å forstørre dem til å ha på stueveggen.


Lurer på om de har gartner her jeg, for det er en massiv plen og nesten ikke et blad som lå igjen der.


Du får bare si ifra om du vil bli tatt bilde av her, så stiller jeg opp som fotograf jeg.


Når bladene er borte så kan du skimte ruinene fra veien om du veit hvor de er.


Litt Ronja Røverdatter preg og kan minne om Mattisborgen.


Det mangler bare juvet som skiller den fra Borkaborgen


Alle gårder med respekt for seg selv har en allee, så når jeg har noe å si her, så blir det plantet en allee fra den ene enden av eiendommen til den andre. 


14. Berätta om något du gör på rutin.


Hele hverdagen min er en eneste stor rutine. Jeg står opp ti på seks, slipper ut hunder og går på badet for å kle på meg, så slippes hunder inn og får mat før jeg går på kjøkkenet for å spise frokost og smøre niste. Jeg drar til jobb ti over halv sju og starter jobbingen klokka sju. Lunsj halv tolv og klokka femten kan jeg dra hjem. 


På mandager handler jeg etter jobb og plukker opp Patran. Så er det hundelufting og middagslaging. Greit å sitte litt etter at en har spist, så ved halv seks tiden så er det ut med hunder for en tur slik at de får ut litt energi. Etter vel en timestid, kan jeg sige ned i sofaen eller gjøre litt forefallende husarbeide. Når hundene har fått lufteturen sin til kvelds ved halv ti tiden så tar jeg med meg ei bok og legger meg i badekaret en times tid før det er på tide å finne senga for kvelden. 


Alle dager er ikke like, men er de annerledes kommer det i tillegg til det som er vanlig en normal hverdag. I helgene så er jeg ofte på tur et sted med fotoapparatet om været er forholdsvis bra. Dagen blir i alle fall ikke tilbragt på sofaen. Da må det virkelig bøtte ned. Hvordan er din hverdag?
    
Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.

tirsdag 13. oktober 2020

#22 Prøv noe nytt


Oppdag et sted du aldri har vært før - og aldri ville trodd du skulle besøke. Har du aldri vært i en strikkebutikk, eller på et bilverksted? Fotografer gjerne på en uvant måte. Hva med å ta bilder på 10 centimeters avstand? Bare ned i bakken eller opp mot taket. Gjør hva som helst, bare ikke noe du har gjort før.


Så jeg vil si jeg løste denne oppgava med et sted jeg aldri har vært og som er litt spesielt i tillegg. Jeg og Bella gikk opp kirketrappa og sto ved inngangen for å ta bilde utover Cappelensgate, som kirka ligger i enden av. Jeg har vært i Drammen tidligere, men ikke gått rundt der egentlig. Drammen er et sted du kjører dit du skal også ordner du det, før du kjører hjem igjen. Først tenkte jeg å løse oppgaven med å bare ta bilde av en ting jeg ikke har tatt bilde av tidligere, men da måtte jeg tenke både lenge og vel før jeg kom på hva det kunne være. Jeg dro altså til Drammen for å ta bilde av Bragernes kirke, der har jeg aldri vært og hadde aldri trodd jeg skulle besøke den kirka heller. Det spesielle med denne kirka er at det ikke er en eneste gravstein der. 


Bragernes kirke er en nygotisk langkirke i teglstein fra 1871, påbygget 1971. Kirken har et sidekapell, 3 gallerier og rundt 700 sitteplasser. Arkitekt: Ernst Robarth Dalin Norgrenn (1839-1880). Kirken er listeført hos Riksantikvaren. Innvielsen fant sted 12. juli 1871 - nøyaktig 5 år etter den store bybrannen på Bragernes, da også den gamle Bragernes kirke brant ned. Gravlunden ligger ca. 200 meter vest for Bragernes kirke. Den ble besluttet anlagt av kirkeinspeksjonen i 1806, og den første begravelse fant sted i 1808. Arealet er ca. 37 mål. På Bragernes gravlund er det i underkant av 9000 graver. Av disse er det 2156 kistegraver mens resten er urnegraver. Gravlunden har ikke areal for utvidelse, så det er ikke mulig å anlegge nye kistegraver på Bragernes kirkegård.




13. Vad blir det till middag?

  

I dag blir det Taco til middag. 

Den tradisjonelle meksikanske tacoen, en myk maistortilla fylt med kjøtt og bønner, ble oppfunnet for flere tusen år siden. Dette er historien om den «harde» tacoen, der tortillaer formes som en «u» og friteres før den fylles, kom til.

1920- og 30-tallet: Den meksikanskamerikanske tacoen utvikles i California. Meksikanske innvandrere tar i bruk amerikanske råvarer, og lager tacos av hvetetortillaer, kjøttdeig, issalat, hermetisert chili og cheddarost.

1947: Juvencio Maldonado oppfinner en maskin som gjør industrialisert fritering av tortillaer mulig.

1949: Fabiola Cabeza de Vaca Gilbert utgir kokeboken The Good Life. I en av oppskriftene blir u-formede tortillaer fritert før de fylles.

1952: Glen Bell begynner å selge tacos for 19 cent stykket i San Bernardino. Ti år senere starter han fastfoodkjeden Taco Bell. Kjeden besto av 868 restauranter da han solgte livsverket til Pepsi i 1978.

1955: Ashley’s Foods i El Paso, Texas, begynner å markedsføre de første tacosettene (taco kit).

1965: Taco kommer til Norge, da Stavanger-kjøpmannen Allert Middelthon begynner å importere varer for å tilfredsstille behovet til amerikanere som kommer til byen for å lete etter olje i Nordsjøen. Han tok inn maismel, Pampers-bleier med parfyme, kakemikser, ulike supper på boks, barbecuesauser – og taco-produkter, og solgte dette også videre til kjøpmenn som Jacobsen på Holtet i Oslo og Bang på Høvik i Bærum.

1968: Sommer-OL i Mexico fører til en spredning av meksikanske restauranter på verdensbasis, drevet frem av California-surfere og europeiske entreprenører. I 1970-årene ble meksikansk gryterett en sikker vinner på norske middagsbord.

1973: Oluf Lorentzen begynner å importere Old El Paso. Bedriften hadde drevet i grønnsaker siden første verdenskrig, men etter andre verdenskrig begynte den å selge hermetisert og tørket meksikansk mat,

1982: Den nederlandsk-indonesiske artisten Taco klatrer til annenplass på VGs singleliste med «Puttin’ on the Ritz». Old El Paso etablerer sitt første internasjonale salgskontor.

1985: Old El Paso får konkurranse når Haugen-Gruppen begynner å importere taco. Den meksikanske restauranten Acapulco åpner i Oslo.

1986: Haugen-Gruppen pusher taco i forbindelse med fotball-vm i Mexico

1987: Teamet bak Veiviseren feirer kinopremieren med champagne og taco. Restaurantene Cactus og Los Amigos åpner i Oslo.

1989: Fredhøis Forlag oversetter kokeboken 100 meksikanske retter.

1990: Nordmenn kjøper 10,5 millioner tacos, ifølge A-magasinet, som skriver at maten «roper på sterke farver, sombreros og rustikk keramikk».

1991: Det svenske firmaet Santa Maria lanserer egne texmexprodukter, og spiser seg raskt inn på det skandinaviske markedet.

1994: Norge møter Mexico i fotball-vm i USA, dette medfører nye butikkampanjer og -demonstrasjoner for og med taco i butikkene. Fastfoodrestaurantene El Taco og Tacoland åpner i Oslo. Sistnevnte holder ut helt til 2006. Casa del Toro åpner i Bergen, og serverer ifølge Bergens Tidende fortsatt byens beste texmex.

1995: NTB melder at «taco slår ut kjøttkaker». Over 60 prosent av befolkningen under 40 år kan tenke seg meksikansk mat dersom de får velge, ifølge en MMI-undersøkelse. Import av det meksikanske ølmerket Corona blir en umiddelbar suksess.

1996: Calmexrestauranten Mucho Mas åpner på Grünerløkka i Oslo.

1997: Dagbladet slår fast at taco er ut.

1998: Aftenpostens kulturkommentator Mari Lending omtaler «de tusen Grandiosa- og tacospisende hjem» i omtale av NRKs lørdagsunderholdning.

1999: Nordlys slår fast at Norge er blitt «verdens mestetende taconasjon».

2000: Aftenposten slår fast at taco er ut.

2001: Stabburet lanserer Grandiosa Mild Taco, som den første utveksten på «Grandis»-treet.

2003: NorgesGruppen lanserer «First Price Texmex».

2004: Sju norske, sju danske og sju svenske jenter kjemper om Patrik Nestlers gunst i tv-programmet Millionæren. Men Patrik var ikke millionær, han jobbet på en fabrikk som lager tacoskjell. Statoil-sjef Helge Lund gir ansikt til den moderne tacopappaen da Aftenpostens spør hva han gjør på fredagskvelden: «Da spiser jeg taco. Det er det beste ungene vet.»

2007: En tacomiddag blir sentral i innsiderettssaken mot Rune Brynhildsen. En person med kallenavnet «Storingen» fortærer 23 tacoskjell med kjøttdeig og tilbehør på en hyttetur. Mats-Eric Nilsson slår alarm om bruken av tilsetningsstoffer i tacoprodukter i boken Den hemlige kocken. Blant annet inneholdt Santa Marias guacamole 1,5 prosent avokado, mens Old El Pasos kryddermiks inneholdt 21 prosent salt.

2009: Knut Robberstad og Håvard Rosenberg skriver kokeboken Taco.

2010: 44 prosent av alle nordmenn spiser taco, enchiladas eller annen type meksikansk mat én gang i måneden eller oftere, ifølge Synovate-undersøkelsen «Norske spisefakta».

 Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.

mandag 12. oktober 2020

Lagmannskollen


Planen var et turmål som ikke lå for langt unna, som det kanskje ikke var så vått å gå til og kanskje ingen overivrige elgjegere. Da falt valget på Lagmannskollen i Strømsoddbygda.

Etter mange dager med regn og det er spådd solskinn en dag, da tok jeg meg en feriedag og la ut på tur. Bella var lettere engstelig for å måtte bli hjemme, så hun hoppet inn i bilen før jeg hadde tenkt å dra. Anne skulle være med og hun hadde med seg Zett. Han og Bella hadde aldri sett hverandre tidligere så det ble en liten runde på gårdsplassen før de ble lempet inn bak i bilen min. En liten stopp på Kiwi for turpåfyll, så gikk ferden til Strømsoddbygda.


Vi satset på at vi ikke møtte på noen elgjegere, eller andre turgåere oppover lia, så da kunne hundene løpe løse og få ut litt energi. Vi parkerte på den gamle ridebanen til Furubakken rett i veien.


I tillegg til at det er forholdsvis grei stigning oppover var det fryktelig vått etter alt regnet i det siste. Det rant bekker i begge hjulsporene. 


Fordelen med bratt terreng er at man raskt blir belønnet med utsikt ned til Sognevannet.


Når veien tar slutt er det bare å følge stien. Den var merket med røde sløyfebånd siden sist jeg gikk der. Sist gikk jeg ned denne veien og ikke opp som vi gjorde nå.


Bella og Zett holdt seg stort sett foran, for Bella er ikke særlig flink til å holde avstand om hun går bak. Da kjenner du at hun nærmest går i dine fotspor før du har rukket å gå ut av dem selv.


Så var det bare å finne et koselig sted for å slappe av før vi skulle finne veien ned igjen. Vi skulle lage en runde av dette, så på veien til bilen fulgte vi bare over kollen og gikk baksiden tilbake til parkeringa. 


Det blås endel da vi kom opp, så vi måtte prøve å finne et lunt sted for nista og samtidig kunne nyte utsikten. I det fjerne så vi snøen hadde lagt seg på Norefjell for første gang i høst.


Litt poseringer må jo til når man har nådd turens toppunkt. Zett og Bella poserer villig, men tålmodigheten er ikke så lang på noen av dem. Man må knipse løs mens de har tid.


Det varte helt til vi fant fram nista, da hadde de brått all verden av tid til skikkelig nærkontakt.


Det var egentlig like greit, for det var ikke så breie hylla vi satt på for å søke litt ly for vinden.


Høsten er en flott tid da fjellene blir snødekte på toppen og fargene fremdeles holder seg i lavlandet.


Da nista var spist opp var vi brått ikke så interessante lenger for de firbeinte, kan ikke skjønne det...


Brått kom det fire ravner seilende over toppen, gjorde noen runder før de forsvant igjen. Ravn, Corvus corax, er en art i kråkefamilien. Den er den største kråkefuglen og også den største spurvefuglen i verden. Ravnen er helsvart med metallglans og har lange strupefjær og kraftig nebb. Med en lengde på 65-70 cm, vekt på cirka 1,5 kilo og et vingespenn på opptil 1,3 meter, kan den på avstand forveksles med en rovfugl.


Anne passet klokka for å komme seg tidsnok hjem til både middag og soving før nattevakt. Stien derimot var ikke like synlig som sist jeg gikk her. Da og ble den plutselig borte både titt og ofte, nå var den nærmest fraværende helt ned til bilen. Takk for turen, kanskje vi rekker en til før snøen kommer.



12. Berätta om ditt finaste höstminne.


Hvem skulle vel trodd at det å dele en bedre middag med dessert skulle bli en av høstens fineste minne? Jeg som spiser kun for å leve og ikke lever for å spise som mange andre. I september som er høstens første måned var jeg på Latter med Kjersti og spiste kalvemedaljong og høstens grønnsaker.


Vi gjorde mye annet den kvelden også, men det som skjer i Vegas, det blir i Vegas er det ikke det de sier? Så som du kanskje skjønner så er det ikke maten som gjør susen i livet mitt. Men når man sitter å spiser så snakker man sammen. Det er koselig å fortelle nye ting som har skjedd siden sist vi snakket sammen, mimre om felles ting som har skjedd og slarve litt om felles kjente.


I oktober ble det middag på Pampas med Siv. Vi har ingen gamle minner å mimre om, men utrolig mye annet å snakke om. Vi har felles kjente og felles status. I løpet av kvelden kommer praten inn på menn, eller manko på menn i livet vårt. Det burde ikke vært noe problem, for vi har begge noen som higer etter vår oppmerksomhet og kunne vel gjort nesten hva som helst for oss. Men hvorfor gjøre det enkelt for seg selv, med å velge en av dem? Nei man skal ha sine normer og standarder, man skal da ikke ta til takke med hva som helst bare fordi man er singel?


Men i disse Covid-19 tider så er det vel egentlig den verste tiden å få til en lukrativ avtale på den fronten. Så da må man nyte hverandres selskap og god mat som man slipper å lage selv! Takk for at dere er så gode venninner begge to!
  
Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.