Fuglebyen Hønefoss

Jeg synes de grå knoppsvane ungene er skikkelig fine. De er nesten penere enn en fullvoksen svane. Det kommer kanskje av eventyret av H.C Andersen om den stygge andungen som viste seg å være en svaneunge.

Laksand er en fugleart i andefamilien. Den er en av fiskendene og kjennetegnes av et langt, smalt og spisst nebb med en liten krok i spissen. Nebbet er spesialtilpasset fangst og håndtering av fisk. I Norge hekker tre arter fiskender og av disse er laksanda den største.

Laksandhunnen har et kastanjebrunt hode med lange fjær på bakhodet (nakkeragg). Rygg og kroppssider er gråbrunt spraglet. Den kan til forveksling være lik hunnen hos siland, men skilles fra den på et tydelig skarpt skille mellom den brune fargen på hodet og den lyst grå halsen. På nært hold sees også den hvite strupen hos laksand.

Hønefoss har et yrende fugleliv og i lokalavisa kan man lese at de hvalfarter fra andre kommuner for å få oppleve dette yrendefuglelivet.

Det var ivrig fjærstell når jeg så på dem der de fløyt rundt på elva. Tidligere hadde de dykket og da var de borte veldig lenge før de dukket opp igjen ett godt stykke bortenfor.

Kvinanda er utbredt i nordlige deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. Den hekker i det meste av Norge, sørpå mest i høyere strøk og sjelden på Vestlandet. Arten er delvis trekkfugl, men mange overvintrer langs norskekysten. Den er tilbake tidlig på våren, så snart isen slipper langs land ved hekkelokaliteten.

Fjærstellet er veldig viktig for fuglene for at de skal holde seg tørre og varme inn på kroppen

Da jeg kom fram til Glatvedt brygge  så hadde det samlet seg en helt haug med svaner, for ikke å snakke om alle endene som var der. Men det er jo ikke noe rart, for det er ikke lite brød disse blir foret med iløpet av et døgn.

De er litt forskjellige i aldersutviklingen, for noen av ungene hadde fått forholdsvis hvit fjærdrakt, men nebbet er fortsatt grått.

Det er vel ikke så mye å skrive om hver enkelt, fuglene er vel egentlig bare å nyte. Jeg tok mange bilder, så dette er bare et lite utvalg.

Det er ikke så gøy å ta bilder når fuglene formelig står i kø for oppmerksomhet. Jeg skal ta meg en tur til Østensjøvannet i Oslo når fugleungene er klekket i vår.

 

Lag deg en god dag

 

Det går jo ikke ann å ikke lage seg en god dag når man stikker innom fjøset på Veme etter jobb på fredag. Jeg har blitt veldig flink til å lage meg en god dag siden nyttår. Jeg lager meg stadig gode dager, ser på hva som var mest positivt med denne dagen når kvelden nærmer seg. 

Jeg får litt pigger ut når folk klager og syter og jamrer og hælen frydemeg ikke legger to pinner i kors for å få det bedre. Bare forventer at andre skal gjøre så de får det bra. Nei det får dem jaggu ordne selv, det er jo ikke noe problem i det heltatt om det er det en går inn for.

Jeg gjør som kua, snur ryggen til og ler. Vil de vase bort livet litt med å være negative og henge seg opp i ting de egentlig ikke er villige til å endre. Ja så får de gjøre det, men ikke dra med deg meg ned i denne negative suppa di. 

Jeg er ikke sikker på hvor lenge jeg satt i fjøset på fredag, for jeg ble stående å snakke litt med Lars også. For ikke å få for mye skygger av gjerder på bildene så klatret jeg inn i kalvebingen. Denne gangen fikk jeg jammen klappe noen kalver også. Utrolig hva man får til når man setter seg ned og har litt tid. Det er jo bare tid som skal til.

Litt koselig servering.

Noen var litt skeptiske og ikke lot seg overtale.

Mens andre lot seg villig klø litt på halsen.

Godt å vokse opp i et slikt fjøs som har slike omsorgsfulle mødre.

Jeg synes synd på de som ikke har noen mulighet til å kunne stikke innom et fjøs om vinteren. Om du ikke har den muligheten så burde du benytte sjansen når dyrene blir sluppet ut på beite på sommeren. Hold deg på rette siden av gjerde og gjør besøket ditt på dyrenes premisser. Ha litt tålmodighet så kommer de bort til deg. 

Alle bildene jeg tok av sauene får komme en annen dag, de var gode og runde for lammingen hadde ikke startet ennå. 

Du ser at de følger med når du snakker til dem, lurer på hva i all verden jeg mener med det. Så når nysgjerrigheten tar overhånd kommer de litt og litt nærmere. Mammane står og følger med på hva poden foretar seg, men gjør ingenting. De snur seg og spiser mer mat, for jeg kom rett i foringen.

Litt melkebart etter en sup, før den kom for å teste litt kløing på kinnet. God myk pels som en kan la fingrene gli gjennom.

Nå er alle kalvene født og har fått navn som starter på R. Til og med et tvillingpar så dagens lys i vår.

* *

Lensmannsmordene på Vågård

1926: søndag 22. august omtrent klokken 1730 ble lensmennene Solumsmoen og Aalde drept i den lille grenda Vågård i Norderhov kommune. Gjerningsmennene var svensk statsborger Anton Emanuel Oscar Svensson, ”Östa-Linas pojk” og den 19-årige Henning Sigurd Madsen fra Hokksund. De to lensmennene ble funnet først etter ett døgn. Solumsmoen var drept på stedet, mens Aalde døde av skadene han var påført tirsdag morgen 24. august.

I Buskerud og landet for øvrig har knapt noen kriminalsak vakt større oppsikt og forferdelse enn disse mordene. Det ble straks satt i gang en storstilt ettersøkning og slått full politialarm på Østlandet og i Vest-Sverige. Også militære ble satt inn som vaktposter ved bruene som førte østover. En regnet med at de to ville søke mot Sverige. Så lenge morderne var på frifot, lå det en uhyggestemning i befolkningen. På en hyttedør hadde en funnet en innskrift skrevet med blyant: ”Nu har du bonndjævel faatt en paahelsning av De fredløse”. Det skaket ytterligere opp sinnene. En kunne jo aldri vite hvor de kunne dukke opp og hvilken skade de da kunne utrette. Avisene var fulle av rykter og spekulasjoner om hvor Svensson og Madsen befant seg. Landstrykere, lasaroner, tatere og andre som ble oppfattet som tvilsomme personer ble hektet, men måtte slippes fri da de beviselig ikke var de ettersøkte.

Svensson var født 1891 i Västra Götaland og startet tidlig en kriminell løpebane. Han var hissig av gemytt, farlig å komme ut for og forbrytersk av sinnelag. Han var ettersøkt av svensk politi for en lang rekke kriminelle forhold. Svensson var godt kjent over store deler av Østlandet og bodde tidvis på Madsens pensjonat i Hokksund. Det var her den unge Henning Madsen ble kjent med den 35-årige svenske forbryteren og som vi godt kan si ble hans læregutt.

I Ådal hadde de to brutt seg inn i Vegger Strømmens landhandleri ved Røste, sprengt et pengeskap og stjålet med seg dynamitt og morakniver. Under flukten hadde de to tatt seg en hvil noen hundre meter fra siste huset i Vågårdsgrenda, plassen Neset. Det var der Solumsmoen og Aalde kom over dem og det var der basketaket oppstod som kostet de to lensmennene livet. Det ble brukt både kniv og revolver. Folk hadde hørt skudd, men trodde disse kom fra skytebanen som lå ikke så langt unna. Først på mandag ettermiddag begynte en å ane uråd og sendte ut folk på leiting. Det var Karl Nymoen og Kristian Henriksen som først kom til åstedet og fikk slått alarm. Aalde levde og ble på båre brakt opp til Torkild Waagaards gård. Der ble han tatt hånd om av legene Rasmussen og Herlofsen. Men Aalde var ikke til å redde. Noe av det siste han fikk hvisket til sin kone var ”Å du, hvor jeg har frosset i natt!”

Avisene kunne melde om ”det rystende bloddramaet i furuskogen ved Hen” og ”et fryktelig dobbeltmord i Norderhov”. De to likene ble ført til gravkapellet ved Hønefoss kirke. Under begravelsen var flere tusen mennesker fra Hønefoss og distriktet møtt fram. Sogneprest Christophersen forrettet. De to politimennene fikk sitt siste hvilested like i nærheten av kapellet. Gravene er intakte og holdes i hevd 2008. Forretningene i Hønefoss var lukket under begravelsen. Det var riktig som en hadde antatt: Svensson og Madsen søkte østover mot Sverige. De fulgte jernbanelinjene, gikk om natta og passet vel på å holde seg skjult for tog som passerte. Stasjonene gikk de utenom. Likevel kunne en av og til få en pekepinn på hvor de befant seg. Ut i oktober, da hadde de vært på rømmen i bortimot to måneder, ble det klart at de var i området ved Aremark, nær svenskegrensa. Flere hundre mann ble satt inn i jakten på morderne.

Madsen ble tatt uten at han gjorde motstand. Da Svensson forsto at han var omringet og ikke hadde noen sjanse til å slippe unna, skjøt han seg. (23. oktober). Dermed var den største forbryterjakt i Norge til da avsluttet med et tragisk utfall, må en vel kunne si. Madsen ble i 1927 dømt til livsvarig fengsel. Han slapp ut etter å ha sonet 2/3 av straffen, men ble raskt satt inn igjen for å sone for nye forbrytelser han hadde begått. I 1946 var han ferdig med de mange fengselsårene, skikket seg, fikk ny identitet, ble håndverker, stiftet familie, fikk barn og slo seg ned ”sør for Oslo”. Han ble forledet av en ”profesjonell” forbryter, kom på ville veier, måtte stå til rette for sine ugjerninger, men greide utrolig nok å komme seg tilbake til et normalt liv.

En av de journalistene som fulgte saken, Gunnar Larsen i Dagbladet, skrev en bok om denne dramatiske hendelsen i norsk kriminalhistorie. ”To mistenkelige personer” het den og er den første dokumentarroman i Norge. Den kom i 1933. Larsen la ned et stort arbeide i romanen, han fulgte bokstavelig talt i sporene til rømlingene i ettertid. Sigurd Hoel karakteriserte i en anmeldelse Larsens bok som mesterlig, ”en av de beste romaner skrevet på norsk”. Den er kommet i flere opplag også etter krigen. ( 1983, 1992, 2000). Etter krigen, i 1949, startet den kjente filmregissøren Tancred Ibsen, en innspilling med utgangspunkt i Larsens roman. (Ferdig 1950). Men filmen fikk ikke publikum se den gangen: Madsen gikk til sak og ville ha stoppet filmen. Han fikk medhold i Oslo byrett. Saken ble anket, men høyesterett stadfestet dommen i 1952. Først i 1998 ble det mulig å se filmen. På åstedet for lensmannsmordene ble det i 1981 reist et minnesmerke etter initiativ fra Norderhov Arbeiderlag. Minnesmerket ble avduket av daværende justisminister Bjørn Skau.

* *

Døden - hva med den?

I følge Einstein er definisjonen på galskap «å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et annet resultat». Maktesløsheten kan være det vanskeligste å håndtere. Handlingslammelse er en følelse som kan oppstå når mennesker blir behandlet som objekter som ikke har innflytelse på sin egen hverdag. Livskvaliteten faller markant fordi man ikke utvikler seg som menneske når man ikke kan handle som et selvstendig individ, viser psykologisk forskning.

Jeg titter innom noen forskjellige blogger, ikke alle like ofte, noen dumper en tilfeldig innom og andre har noe nytt hver dag. Vivian har mange kloke ord på sin blogg. Hun tenker kanskje mer enn oss andre da hun har god tid til å tenke over hva som livet egentlig er, eller ikke er.

"Vi blir født og vi dør. Før eller siden så havner vi alle samme vei. Noen rekker aldri å ta farvel med sine kjære , de går ut av døren en morgen bare for å bli borte. Andre rekker ikke engang og vokse opp , men den korte tiden de fikk etterlot seg spor. Men for noen det et langsomt farvel , en langsom forberedelse på det du vet kommer. Døden kommer i alle slags former , men at den kommer vet vi alle. Når og hvordan er det ingen av oss som vet , den kan komme når som helst uten forvarsel." Skriver Mamma på hjul i sin blogg er en dag. Hun har ASL og beskriver sin hverdags opp og nedturer. Mamma på hjul har mange fornuftige tanker i sin hverdag. "Fortid er nemlig fortid , det som har skjedd har skjedd. Derfor blir jeg opprinnelig lei meg når jeg ser hvordan andre lar seg fange , som i et edderkoppnett sitter de limt fast. Stadig vender de tilbake , klarer ikke å slippe tak i det som er sagt og gjort. Livet er for kort til å dvele med fortiden , noe jeg har lært på den harde måten."

Men er vi mennesker slik at vi må få et ultimatum, få kniven på strupen før vi kanskje skjønner at vi skulle brukt de timene, dagene, ukene og årene vi fikk utgitt ved livets start, til noe annet? Når du blir gammel, om du blir det... vil du tenke tilbake på fortiden og finne ut at du brukte mesteparten av fortiden din til å tenke på fortiden og ting du ikke kunne gjøre noe med? Vil du sitte ved vinduet og titte ut og tenke... tenk om jeg hadde sett framover og ikke bakover i livet mitt, sett etter løsninger for å få best mulig utfall av ting isteden. 

Historien om Norge etter 12. mars 2020 er ikke én historie. Den er like sammensatt og mangfoldig som dem den omhandler. Alle ble nødt til å finne sin måte å forholde seg til den nye virkeligheten på. Like lite som en pandemi rammer rettferdig, har premissene vært rettferdige. Noen har måttet yte mer enn andre. Noen har kunnet velge. Noen fikk aldri noe valg.

If you could make a wish today....

what Awesome wish would you make ?

Gems weekly photochallenge #12

 Ukens ord er Blinka

Takk til Susanne som har denne fotoutfordringen gjennom året. I år er det verb. Man skal jo oversette de fra svensk før en har en viss ide om hva en skal poste bilde av. Jeg synes jeg klarer meg ganske greit jeg.

Uka som gikk #11

 Akkurat nå 

Utrolig godt å kunne gå tur etter jobb om ettermiddagen uten å være redd for at det skal bli mørkt før en er tilbake etter vel en times tid.

Ukens tanke 

Jeg tenker litt denne uka også. Nå går det mest i hvor prinsippfast jeg skal være. Hvor mye har jeg å tape og hvor mye har jeg å vinne. Jeg får følge magefølelsen og se det ann litt, men det blir ikke som før. Den sjansen er gått. Men forrige ukes tanke er ennå ikke ferdigtenkt, så der er jeg mer positiv.

Ukens favoritt dag 

Lag deg en god dag sier dem, men når Skatteetaten laget meg en god dag så sier jeg ikke neitakk til det heller.

Så da kan man trykke på bestill på det man har laget seg i handlekurver på nettet. Jeg foretrekker netthandel og når butikker er nedstengt så kan jeg handle på nett med god samvittighet. Jeg vet det er klikk og hent alternativer, men mang har da en vipps løsning. Det har ikke jeg. 

Leveres fortløpende neste uke, så da er det bare å glede seg til posten kommer.

Men egentlig var det når jeg laget meg en god dag i fjøset. Men kløing av kuer og kalvekos. Det kan du lese mer om til uka.

Ukens arbeid 

Denne uka har det gått ganske javnt med arbeidsoppgaver. Veldig mange har holdt seg til hjemmekontor hele tiden, noen har delt uka mellom jobb og hjemme. Jeg har vært på jobb hver dag da jeg er litt involvert i analyser som skal sendes fra produksjonen til laboratoriet. I tillegg er det greit at det er noen på huset så det ikke er helt tomt der. 

Ukens turer

Mandag ble det tur med bare meg selv, Hailey, Mounty og Tessy. Tirsdag tok jeg med meg Bella til Sokna for å gå en runde med Silje og Jäger. Jäger ble rimelig sliten av jentebesøk og sovnet raskt når de kom inn til kvelds. Onsdag ble det runden rundt hengebrua. Fredag fikk Ronja og Mounty en tur ut til Veme sammen med Bella. Lørdag ble det byvandring på Bella, for jeg hadde fått hentemelding på posten og trengte å fylle opp kjøleskapet litt. Tidligere på dagen hadde jeg en tur ut til Veme og tilbake med de andre hundene. På søndag møtte jeg Kjersti på Eggemoen igjen, så denne uka har vært bra.

Ukens anbefaling 

Det er sånn den vårformen, like elendig hver vår. Men på høsten så er man skikkelig reser i oppoverbakker. Kjenner jeg gleder meg litt til Stolpejakten starter opp igjen i påsken. Jeg lengter etter nye turområder jeg nå. Jeg og hundene. Patran stakk av med powerbanken min i vinter, så denne uka har jeg bestilt meg en ny på nettet. Må jo ikke gå tom for strøm på telefonen når en skal jakte på stolper.

Ukens generelle tips 

"Favoriter bland lökväxter"

Ingen tvil i min sjel, det er Iris. Hageiris finnes i utallige farger. Jeg har bare denne typen her, da jeg har fått en kladd med løker som jeg har delt opp etter hvertsom de blir større. Noen sorter med ulike blomsterfarger som blomstrer i juni – juli. Det blir ganske høye planter; 60-100 cm, og de har stive, sverdformede blader. Blomsten kommer opp mellom bladene og lyser opp med en helt spesiell vakker blomst. Plantes på et solrikt og veldrenert sted. H5

Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring.

Fem en fredag #11 Idiomatiskt

Siden det er fredag er det Elisa Matilda som har 5 spørsmål en fredag. Om du går inn på hennes side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også? Det er fem spørsmål om deg og livet ditt som du noen ganger må tenke litt over før du svarer. Idiomatisk var et ord jeg aldri hadde hørt tidligere, så da ble jeg lettere usikker på hva jeg skulle legge ut om i dag. Da er det greit å se hva Elisa Matilda har svart på sine spørsmål. Da får en i det minste en liten pekepinn. I og for seg er google også en kjekk ting når man ikke er helt sikker på noe. Så jeg googlet idiomatisk og kom fram til at det er: 

Idiomatisk, noe som er karakteristisk eller typisk for et språk (om uttrykk og vendinger), språkriktig. Et idiomatisk uttrykk er et språkriktig uttrykk; en idiomatisk oversettelse er en oversettelse som legger vekt på å gjengi meningen til forskjell fra en konkordant oversettelse.Innen musikk blir idiomatisk brukt om et stykke som er egnet for et bestemt instrument, en bestemt instrumentsammensetning eller lignende.

När har du alla taggar utåt?

Når noen ikke forteller noe eller sier noe, så en må hale og dra svarene ut av dem. Har du sagt A så få du jammen si B også uten at jeg behøver å stille 10 oppfølgingsspørsmål for å få vite noe som helst som de faktisk startet på selv.

När känner du dig som mest bakom flötet?

Nå ja her måtte jeg virkelig tenke litt, hva i alle verden mener hun med dette. Men jeg kom vel fram til at det betyr noe sånt som vi kaller "helt bak mål" eller "virkelig dum" i Norge. Jeg gjør egentlig aldri det. Om det er noe jeg ikke skjønner så graver jeg og spør for å lære litt. Om det er interessant så spør jeg mer enn når jeg er "litt høflig".

Vad dammade du av senast?

Jeg vasket hele huset mitt i går ettermiddag. Trivelig å komme hjem fra jobb en fredag til rent hus.

Vad har du för gammal surdeg som ligger?

Nei surdeig har jeg aldri drevet med. Det er ikke ofte jeg baker noe som helst. Dette var det jeg først tenkte. Men så begynte jeg å lese de andres svar og fant ut at dette handlet slett ikke om baking og gjærdeiger i det hele tatt. Men jeg må fremdeles svare nei, jeg har ikke noe annet som jeg må få ordnet opp i heller.

Vad har du siktet inställt på?

Mye egentlig. Når det er fredag så vil man gjerne ha noe å fylle fridagene med slik at en kan "leve litt på de" gjennom neste uke. Skaffe seg gode dager og gode minner er alltid kjekt. Jeg skal i alle fall ta bilder i helga. Mange bilder.

Uten svik

Secret Service har gitt Jack Reacher i oppdrag å drepe USAs visepresident. Det de ikke har fortalt ham, er at hensikten er å teste hvor effektivt sikkerhetsopplegget rundt visepresidenten er. Reacher kan dette gamet, han er rask, smart og anonym - den perfekte snikmorder. Det han ikke vet, er at en gruppe attentatmenn allerede har planlagt å ta visepresidenten av dage. De er superprofesjonelle, men de har oversett ett viktig element: Jack Reacher.

Boka bar vel litt preg av politikk, mye vas og ting gikk i langdrag. Slutten var sånn ut av det blå som man ikke kunne forutse når man leste boka underveis.